Copyright © fotograf  Stemmelokale, Valg, Presidentvalg, Demokrati, Valglokale, Valgkamp, By, Storby, Middelklasse, Shopping, varehandel, handel, kunder, Næringsliv, Næringsliv

Strategisk, bredt anlagt fattigdoms-innrettet urbanbistand er viktig. Men utgangspunktet må være en grunnleggende analyse og forståelse av byenes funksjoner og utfordringer, skriver Erik Berg.

Norsk utviklingspolitikk er urban-blind

MENINGER: Norge har en urban-blind utviklingspolitikk. Hvor blir det av den fattigdomsrettede bistanden?

Av Erik Berg Sist oppdatert: 20.02.2019

Global byvekst sprenger alle grenser. Til lands, til vanns og i lufta.  Jeb Brugman, tidligere leder i «ICLEI- Local Governments for Sustainability” gir i boka «Welcome to the Urban Revolution – How Cities are changing the World» (2009) bakteppet for utviklingen. Han viser at hele planeten nå organiseres som by. Til et relativt enhetlig, komplekst og sammenhengende, men fortsatt ustabilt system. Et system som omfatter store og små byer, ekspanderende byer og krympende byer; byer som konkurrerer og som fragmenterer. Byer som antar rurale egenskaper og omvendt. Med landskaps-hybrider og urbane korridorer som strekker seg over landegrenser. Flytter ikke du til byen, flytter den til deg.

 

Verden er urbanisert

Ifølge Brugman er byer og deres systemer av nettverk de nye kommando- og kontrollsystemene i verden. De krever mer legitimitet, selvstendighet, ansvar og ressurser både nasjonalt og internasjonalt. Hvorfor? 99 prosent av alle telefonsamtaler, webtrafikk og investeringer i verden finner sted i byer. 70 prosent av alle konflikter og kriger utspiller seg her. Tallene for energibruk og CO2 utslipp er det samme. 2/3 av bruttonasjonal-produktet i verden skapes urbant. Avhengig av definisjonen på en by (befolkningens størrelse) kan verden tolkes til langt mer urbanisert enn FNs anslag på 55 prosent.  Forskere i EU-kommisjonen er kommet til, basert på nye, høy-oppløselige satellitt bilder, at i dag bor 84 prosent i byer. Dvs. 6,4 milliarder mennesker: 80 pst. i Afrika og 90 pst. i Asia. 

 

Slum betyr sikkerhetsrisikoer

Den amerikanske samfunnsforskeren Mike Davis utvider Brugmans perspektiv. Han mener at vel står vi overfor en urban verden, men det dreier seg om en verden av slum og fattigdom.  I boka «A Planet of Slums» viser han hvordan sammenhengen mellom urbanisering, industrialisering og økonomisk vekst brytes. Korrupte statsledere, manglende og feilslått planlegging, IMFs restrukturerings- og de-industrialiseringspolitikk, tørke, krig og konflikt bidrar til at antall både «ekstremt» og vanlig» fattige i slumområder øker eksponsielt. Særlig i Afrika. Resultatet blir økende regionale og globale sikkerhetsrisiki. Pentagon har ifølge Davis for lengst definert sitt framtids-mareritt; et sett med urbane geriljakriger mellom et økende antall arbeidsledig ungdom og USA-ledede forsvarsallianser. Nye byer som vokser fram i Sør uten knapt å være på kartet, blir samtidig både «ankomst»- og «avreise-byer» for migranter. Er det behov for «oppdemning» («containment») er det nå.

Flere verdensledende by-forskere ser som Davis at internasjonal finanskapitals oppkjøp av eiendom, byfornyelse i form av «gated communities» og «beautification schemes» tvinger middelklassen ut i peri-urbane skyggeland hvor den uformelle økonomien tiltar. Dette nødvendiggjør en tilnærming som favner videre enn selve byen og dens indre slumområder, ifølge et evalueringspanel oppnevnt i 2017 av FNs generalsekretær Guterres. Det trengs en integrert regional, «territorial approach». Medlemslandenes politikk og praksis, inkludert Norges, reflekterer verken slike perspektiv eller bistandspraksis. FNs bosettingsprogram (UN Habitat) har de senere årene balansert på konkursens rand uten at noen egentlig forstår de reelle årsakene.    

 

Sosialt mord?

På landnivå er India er et godt eksempel på det som skjer. I tiåret 2001-11 ble 90 prosent av et raskt økende antall bosettinger ikke anerkjent som «byer».

Resultatet er blitt at innbyggere ikke får adgang til det administrative og institusjonelle apparatet som sikrer et minimum av sosiale tjenester og rettigheter. Store globale helse- og utdanningsprogram i regi av Verdensbanken og FN, også finansiert med milliarder av norske bistandskroner, når ikke innbyggerne i disse områdene. 

Livsvilkårene er slik at forskere henter fram Friedrich Engels karakteristikk om «sosialt mord». Det afrikanske senteret for befolkning- og helseforskning betegner situasjonen som flere ganger verre enn på landsbygda. Tall som bekreftes av UNICEF. Smittsomme sykdommer, barnedødelighet, kriminalitet, arbeidsledighet og undersysselsetting er akutte utfordringer myndighetene står overfor.

 

En «annen tilnærming» til utvikling

Solberg - regjeringen har knapt erkjent at det eksisterer urbane utviklings-utfordringer.  I Stortingsmelding 24 (2016/17) Om utvikling og bærekraftmålene vises det riktignok til at «Urbanisering, og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer, krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø. Det påvirker også hvordan forebygging og respons på humanitære kriser utformes». En «annen» tilnærming drøftes imidlertid aldri verken i denne eller i senere Meldinger. Til tross for at 14 av FNs 17 Bærekraftmål relaterer til byers utfordringer og muligheter finnes verken analyse eller forslag til hvordan urban fattigdom, klima- og miljøutfordringer skal møtes. Det er alvorlig også fordi urbane fattigdoms-kontekster er ulike landsbygdas. Gamle besvergelser duger ikke.

I oppfølgende Stortingsmelding 17 (2017/18) «Om partnerland i utviklingspolitikken» ville det når sektorer og bistandskanaler drøftes - gitt ovennevnte postulat i Melding 24 – være naturlig å se for seg partnerskap ikke bare med land, men også mellom norske kommuner og tilsvarende i Sør. Eller «twinning» innen by- og regionalforskning. Det finnes ikke spor av slike initiativ. Heller ikke i den nye «Kunnskapsbanken» som etableres i Norad. Hvor er Kommunenes sentralforbund, samt norske forskere og næringslivsinteresser?

 

Ikke bare bistand

Strategisk, bredt anlagt fattigdoms-innrettet urbanbistand er viktig. Men utgangspunktet må være en grunnleggende analyse og forståelse av byenes funksjoner og utfordringer. Det er alarmerende at konsekvensene av urbaniseringen ikke identifiseres i norsk utenriks- og utviklingspolitikk sammen med, mulighetene, arenaene og aktørene.

Diana Vorsatz, direktør ved ungarske «Centre for Climate Change and Sustainable Energy Policy» påpeker ett viktig forhold: «De nasjonale aktørene er ikke tilstrekkelige til å gjøre noe med klimaproblemer (og fattigdom). … Vi har sett flere ganger at en karismatisk ordfører eller lokalpolitiker skaper større og raskere endringer enn en statsleder». I retorikken om å hjelpe flyktninger og migranter «der de er», er det skremmende at behovet for bredt anlagte, integrerte by- og regionalutviklingstiltak ikke anerkjennes. Når det gjelder klima-tilpasning pøses det nå på med millioner til store, regionale infrastrukturprogram i regi av internasjonale konsortier uten tanke på at både lokale myndigheter og organisasjoner langt mer effektivt kan mobilisere både mennesker og nye tilnærminger. Heller ikke større norske frivillige organisasjoner ser utfordringene i urbaniseringen. Punktinnsatser rettet mot sårbare grupper som gatebarn, hjemløse, hiv/aids syke etc. framstår som veldedighet uten fnugg av endringspotensial. 

Mens det hvert ti-år fra 1960 til 2000 ble produsert to Stortingsmeldinger om utvikling, har vi de siste tjue årene sett et vell av meldinger og politikkdokument. De er for mange, for like og fører ikke til diskusjoner om årsaker og utfordringer. Dette til tross, det er nå behov for en Stortingsmelding om global, urban utvikling som analyserer trender, identifiserer kanaler og aktører samt foreslår virkemidler mht. å bekjempe global fattigdom, sikkerhets-, klima- og miljøproblemer. Å møte en global megatrend som urbanisering med Utenriksdepartementets politikkdokument fra 2007 og Norads posisjonsnotat fra 2002 er ikke lenger mulig.

Do you read me, Minister Ulstein?

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.02.2019 10.07.52 Sist oppdatert: 20.02.2019 10.07.52