Cape Town, South Africa. Wayne Conradie, Urban Agriculture, agriculture students

Et økende antall lokale myndigheter (her i Cape Town) omfavner tiltak for urban mat. Dette er en politikk som oppfordrer til nye måter å takle sult, økologisk risiko og bærekraftighet.

Foto: Wayne Conradie/ Picturing Africa

Byer er nøkkelen til matsikkerhet

GLOBALE STEMMER: Å bo i en by gjør deg til en kannibal. Dette er den franske filosofen Jean-Jacques Rousseaus utsagn. Han så på byer som et ormebol av menneskelig fornedrelse. Rousseau var så overbevist om den ødeleggende effekten av urbanisering at han «heller ville mennesker beite på grønne enger enn å sluke hverandre i byer».

Av Raj Patel /Austin Sist oppdatert: 02.01.2019

Urbanisering får mennesker til å engste seg for landsbygda og når byfolk kommer sammen mister de sin evne til omsorg for hverandre. By-mennesker blir den den typen folk som er villige til å ofre hverandre for å tilfredsstille sine lyster: kannibaler.

Rousseaus frykt for at byer inspirerer sine innbyggere til å fremme egne interesser på bekostning av andre, er like relevant i dag som det var i det attende århundre.  Ingen steder er det mer sant enn det som gjelder mat.

 

Urbane hager

Så lenge det har eksistert byer har det vært strategier for å skaffe dem mat.  Under den industrielle revolusjon i Storbritannia etablerte kolonihage-bevegelsen et system som ga arbeidere små landområder hvor de kunne dyrke frukt og grønnsaker. Disse urbane hagene er fortsatt populære for britiske byboere. Rundt 350 000 mennesker har slike hager og hele 800 000 flere står på venteliste.

Byer over hele verden anerkjenner viktigheten av landbruk i byen. Spesielt gjelder dette agroøkologi som bruker biologisk mangfold i stedet for kjemikalier til å bygge opp jordkvalitet, øke avling og redusere vannforbruk. Storbyområder fra Roma til Sao Paolo støtter agroøkologi med tanke med helse, fattigdom og klimaendringer.

Men hvis du aldri har hørt om denne typen landbruk, så kan en nøye lesning av Rousseau forklare hvorfor: Det truer den rikdom som urbane eliter bygger opp.

Rousseau tenkte seg hvordan og hvorfor demokratiet undergraves. «Hvis byer er skadelige, er hovedsteder enda verre», skrev han en gang. «En hovedstad er en avgrunn hvor hele nasjonen mister sin moral, sine lover, sitt mot og sin frihet». I forbindelse med mat er det i hovedsteder at penger brukes for å hindre lokale myndigheter i å beskytte sine innbyggere.

I denne sammenheng, tenk på matindustriens lobby-kampanje under opptakten til de nylig avholdte mellomvalgene i USA. I staten Washington brukte de store selskapene Coca-Cola Company, PepsiCo og Kauring Dr Pepper over 20 millioner dollar på å tilrettelegge et forslag som hindrer byene i å øke skatt på dagligvarer, inkludert sukkerholdige drikkevarer. Dette er drikker som man vet øker faren for å få diabetes 2.  Forslaget ble vedtatt, bare Seattles brus-skatt ble unntatt, men andre byer vil ikke ha mulighet til å ilegge en slik skatt. For å holde dagligvare-regningene ned og industrien profitt høy, - ble innbyggerne i staten Washington presset til å ofre hverandre.

De er ikke alene. I løpet av det siste ti-året har 12 amerikanske stater vedtatt lover som stanser lokale myndigheter fra tiltak mot helseskadelig mat. Minst 26 stater har iverksatt lover som beskytter mat-produsenter mot juridiske anklager på grunn av mat. Noen politikere erkjenner riktignok at mat-industrien bruker samme taktikk som de store tobakk-produsentene i sin tid gjorde. Rousseau imidlertid, mente at urban velstand er uforenlig med menneskelig frihet.

I 1760-årene ble Rousseau spurt av folk på Korsika om hjelp til å skrive en grunnlov.  Han ga det rådet at de måtte forbli bønder. «Et jordbruksfolk skal aldri begjære fritiden i byene og misunne livet til de menneskene der som ikke utfører noe», erklærte han. «Handel produserer rikdom, mens landbruk sikrer frihet. Du kan kanskje si at det ville være bedre å ha både rikdom og frihet, men de er uforenlige.

 

Drivere for endring

Bare for å slå det fast: Rousseaus standhaftige anti-urbanisme er for lengst gått ut på dato. En grunn til at den morderne mat-industrien er blitt så aggressiv i sin markedsføring er nettopp fordi byer er blitt drivere for endring.  Det er ikke presidenter, men ordførere som forstår at et sunt system for mat - krever at et usunt blir luket bort. Et økende antall lokale myndigheter omfavner tiltak som Milanos initiativ for urban mat, dette er en politikk som oppfordrer til nye måter å takle sult, økologisk risiko og bærekraftighet.

Men Rousseau har fortsatt rett på en annen måte. Beslutninger og endringer kan ikke skje uten politikk. Den største utfordringen for å skaffe mat til morgendagens byer ligger i den konsentrerte rikdom. Sult er et resultat av fattigdom, både i byen og på landet, og fattigdom er en konsekvens av det moderne mat-systemet. I USA er sju av de ti lavest betalte jobbene i mat-industrien, selv om selskapene får rekordhøye inntekter.

Det er ikke bokstavelig talt dyrking av land som vil gi mat til fremtidens byer. Det heller være å bli kvitt Rousseaus sosiale «kannibalisme». Dette betyr å styrke solidariteten med dem som er mest uheldig berørt av dagens system for mat. Videre betyr det at bruke det felles engasjementet for de mange feilernærte og underernærte til å kollektivt å organisere en virkelig forandring.

Copyright: Project Syndicate

Mening

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Publisert: 02.01.2019 07.34.55 Sist oppdatert: 02.01.2019 07.34.55