I GRENSELAND: USAID-sjef Mark Green taler på flyplassen i Cúcuta etter at det amerikanske flyvåpenets C-17 transportfly har levert humanitær hjelp til Venezuela 16. februar. Foto: AFP / NTB scanpix

Når nødhjelp blir et våpen, kan de nødlidende bli taperne

KOMMENTAR: Proteinkjeks, hygieneprodukter og medisiner. Kan slike varer brukes til å få kastet en upopulær president?  

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 22.02.2019

Sjelden har man sett et tydeligere eksempel på politisering av nødhjelp enn det som nå foregår i maktspillet om Venezuela. I et forsøk på å vinne sympati og utmanøvrere regimet har den selvutnevnte president Juan Guaidó lovet å distribuere 200 tonn nødhjelp til 300 000 sultne venezuelanere.

Mens det eksisterer betydelige humanitære behov i det kriserammede landet, er hovedmålet for USA og Guaidó i disse dager åpenbart noe annet: å vinne sympati blant sivile og militære i Venezuela, og i siste instans: bidra til å kaste regimet i det vanstyrte landet.

Hvis president Nicolás Maduro nekter den amerikanske nødhjelpen å bli sendt inn i landet, vil det trolig skape ytterligere misnøye blant mange fattige og nødstedte. Kanskje vil det også bidra til at deler av landets militære vender presidenten ryggen. Det er særlig dette siste Guaidó og USA håper på.

Når dette skrives er Guaidó på vei til grensebyen Cúcuta, der "slaget om Venezuelas framtid" vil stå denne helgen. Opposisjonslederen, som USA og flere europeiske og latinamerikanske land anerkjenner som landets rettmessige president, har satt lørdag som d-dag for å distribuere den amerikanske nødhjelpen. 

 

Kø av besøkende

USA er en svært synlig aktør i maktspillet som nå utspiller seg. Det amerikanske flyvåpenet har levert tonnevis med USAID-stemplet hjelp til et lager ved grensebyen Cúcuta. Mark Green, leder av USAs statlige bistandsadministrasjon USAID, besøkte byen sist helg, under stor pressedekning. Denne uka har Trumps embetsmann vært i Curaçao og Miami, to andre steder der USA har beredskapslagre av forsyninger ment for Venezuela.

Få dager før dette var USAs ambassadør til Colombia, Kevin Whitaker, også på den blokkerte grensebrua ved Cúcuta. Og like etter ankom senator og kjent Maduro-kritiker Marco Rubio – for å møte venezuelanske "humanitære planleggere". Planen er at 200 tonn amerikansk nødhjelp bringes inn i Venezuela lørdag morgen.

President Nicolás Maduro har tidligere hevdet at det ikke er noen humanitær krise i landet. Nå har han svart på Guaidos utspill med å hente inn 300 tonn nødhjelp fra Russland. I tillegg åpner han også for at FN kan levere mer nødhjelp til landet.

 

Humanitær nøytralitet trues

Én av de to kamphanene, Guaidó eller Maduro, vil gå tapende ut av maktkampen. Uansett bidrar de to til å skape enda en taper; den humanitære bistandens omdømme. Nøytralitet har alltid vært humanitære organisasjoners fremste prinsipp – helt siden den sveitsiske humanisten Henry Dunant i 1859, etter slaget ved Solferino, lanserte ideen om nøytrale helsearbeidere.

Organisasjonen han bidro til å grunnlegge; Røde Kors, er blant de humanitære aktørene som nå tar et skritt tilbake og sier nei til å ta imot amerikansk nødhjelp til bruk i Venezuela.

Mercy Corps Americas er en annen.  

– Det er beklagelig at bistand har blitt en bonde-brikke i et politisk sjakkparti mellom USA og Venezuela. Bistand må aldri brukes som politisk agn – både de som trenger den og de som risikerer livet for å levere den, fortjener bedre enn som så, sa organisasjonens regionalsjef Provash Budden denne uka.

I et intervju med The Atlantic advarer Christian Visnes, Flyktninghjelpens direktør i Colombia, mot «farene ved at humanitær bistand blir assosiert med politiske motiver». Han minner om at kriser noen ganger «kan utvikle seg til større kriser». Den største frykten mange venezuelanere har er at USA skal intervenere militært i landet med de konsekvenser det kan få for befolkningen.

 

Det hadde vært alternativer

Humanitære organisasjoner understreker at det hadde vært mange andre alternativer enn en politisert konfrontasjon dersom Guaido og USA hadde hatt som hovedmål å hjelpe Venezuelas fattige og nødlidende. FN og flere ikke-statlige hjelpeorganisasjoner har lenge fått lov til operere i landet, med halvhjertet aksept fra myndighetene. Amerikansk nødhjelp kunne vært levert via disse kanalene.

Politiseringen av humanitær bistand skjer mens USA nylig har skrudd til sanksjonsskruen mot Venezuela. Hundretusener av mennesker mangler allerede nødvendig mat og medisiner. 3,4 millioner venezuelanere har forlatt landet, på jakt etter en bedre framtid i nabolandene. Ernæringssituasjonen i landet er nå så prekær at gjennomsnittsvekten i Venezuela synker, som en følge av dårligere ernæring.

Bekymringene over et humanitært sirkus på grensen mellom Venezuela og Colombia blir ikke mindre av at den velstående Virgin-eieren Richard Branson har kastet seg på kampanjen mot Maduro-regimet.

 

Latino-pop for å hjelpe Venezuela

Fredag arrangerer den amerikanske milliardæren en “Venezuela Aid”-gratiskonsert med flere kjente latino-pop-musikere – trolig inspirert av fordums Live Aid-konserter for Afrika. Omtrent samtidig som colombianske Carlos Vives og andre stjerner opptrer i Cúcuta, vil regimet i Venezuela arrangere sin egen "mot-konsert" på den andre siden av grensen.

Og neste uke er det duket for enda en amerikansk topp på visitt til Colombia: USAs visepresident Mike Pence kommer for å diskutere nødhjelp og Venezuelas framtid med latinamerikanske land. 

Det politiske spillet som nå foregår er dristig, det mangler en Plan B, og taperne kan til syvende og sist bli landets egen befolkning, mener Fernando Toro, kommentator og stifter av Caracas Chronicles.

«Hvis Guaidos strategi lykkes og den fører til at Maduro-regimet snart kastes, vil den bli hyllet som et mesterstykke. Men hvis den mislykkes og Maduro og nettverket rundt ham befester sin makt, vil det kunne bli husket som forspillet til en katastrofe som den vestlige halvkule ikke har sett maken til på flere tiår», skriver han i et innlegg i Irin-News.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.02.2019 12.54.37 Sist oppdatert: 22.02.2019 12.54.37