Artikkelforfatteren er svært skeptisk til heltefortellingen om den syriske organisasjonen De hvite hjelmene. 

Pål Steigan: Sæbøs Syria- og migrasjonskritikk er merkelig

MENINGER: Hvis Maren Sæbø var seriøst opptatt av migrasjonsdiskusjonen, kunne hun jo ta opp den ramsalte kritikken som både Etiopias og Ghanas presidenter har kommet med. De slår fast at Afrika trenger sin ungdom hjemme for å bygge Afrika og ikke for å bli ofre for hjerneflukt til Vesten, skriver skribent og blogger Pål Steigan.

Av Pål Steigan Sist oppdatert: 23.01.2019

Bladet Bistandsaktuelt er «fagblad for bistandsbransjen og spesielt interesserte», som det heter i formålsparagrafen. Bladet er eid av Norad på vegne av Utenriksdepartementet, og er altså 100 prosent betalt av skattebetalerne. I formålsparagrafen heter det videre at bladet skal «bidra til økt engasjement og mer debatt rundt norsk bistand og utviklingssamarbeid, herunder å bidra til økt forståelse for utviklingslandenes situasjon. Bistandsaktuelt skal søke å gi et realistisk bilde av norsk og internasjonal bistandsvirksomhet. Profilen skal være aktualitets- og debattorientert.»

Dette lyder jo bra. Derfor er det svært merkelig at redaktøren 11. januar 2019 publiserer en artikkel av Maren Sæbø som er en lang og sammenhengende kritikk av meg, uten å informere meg om det, enn si invitere meg til debatt. Jeg har ganske riktig kritisert norsk bistandspolitikk, og for den del hele bistandsbegrepet. Men da skulle man jo tro utfra formålsparagrafen at redaktør Gunnar Zachrisen ville gripe denne muligheten til å invitere en kritiker inn i spaltene for å skape «mer engasjement og debatt». Norad sitter jo i glasshus hvis det lar fagbladet sitt stemple og forsøke å utdefinere kritikere som har innvendinger mot deres bruk av norske skattepenger. For i så fall slutter det å være et fagblad og beveger seg i retning menighetsblad for dem som er inne i varmen i bistandssystemet.

Det blir ikke bedre av at redaktøren har latt Maren Sæbø publisere en artikkel mot meg med så store faglige og redaksjonelle svakheter som artikkelen Konspirasjonsteorier om hjelpearbeidere kan være farlige.

 

Slurvete, tendensiøs og uetterrettelig

Sæbø slår an tonen med en gang, slik:

«Det har vært en het høst i den norske og internasjonale bloggosfæren. Det ble virkelig fart i den da debatten om FNs nye migrasjonsplattform blusset opp. Et ganske prosaisk FN-dokument, av den typen som inneholder en hel masse henvisninger til menneskerettserklæringen og annet vi er tilsluttet, var plutselig selve "Dyret i åpenbaringen", og førte til landssvikanklager mot statsminister Erna Solberg i kommentarfeltene.»

Det er ikke godt å vite hva eller hvem denne harangen er rettet mot. Vil hun ha diskusjon om FNs pakt for migrasjon, så kan hun få det, men ikke med så slurvete argumentasjon. Hvis hun var seriøst opptatt av denne diskusjonen, kunne hun jo, siden hun skriver i Bistandsaktuelt, ta opp den ramsalte kritikken som både Etiopias og Ghanas presidenter har kommet med mot migrasjonpolitikken.

De slår fast at Afrika trenger sin ungdom hjemme for å bygge Afrika og ikke for å bli ofre for hjerneflukt til Vesten.

 

Latterliggjør sør-kritikken av NGOenes rolle

Men da ville Sæbø ha fått et problem, fordi da var det ikke noen hjemlig «bloggosfære» hun skulle flåse med, men afrikanske statsledere som ønsker å skape vekst og utvikling ved egen hjelp og ikke gjennom å være tiggere av bistand fra oss i Vesten.

Og det blir ikke bedre når det blir min tur. Sæbø skriver:

«Den 16. desember skriver Steigan selv et innlegg om at «NGO’ene er en trussel mot Afrika», hovedlinjene her er at det er organisasjonene som har undergravd det som finnes av fagforeninger og andre grasrotbevegelser i afrikanske land.»

Er det leseevnen eller viljen det skorter på når Sæbø ikke klarer å oppdage at kjernen i min artikkel er en gjengivelse av hva den kvinnelige sudanesiske skribenten Hala al-Karib skrev i Al Jazeera. Sæbø usynliggjør en afrikansk kvinne i et slapt angrep på meg. Hun burde heller ha vist al-Karib såpass respekt at hun hadde lyttet til hennes ord:

«NGOenes agenda i Afrika er å avpolitisere kvinnenes kamp for sine rettigheter og svekke den afrikanske grassrotaktivismen,» skriver hun. Kvinnene i Afrika har langt på vei mistet sin kollektive organisering, skriver al-Karib, og dermed sin kollektive makt. I stedet har NGOene kommet inn og fylt det rommet. Det har utviklet seg det al-Karib kaller en «NGOisering av det samfunnsmessige rommet». De representerer et språk og en tenkemåte som de har fått fra sine sponsorer fra de rike landene.

Det er forholdsvis koloniarrogant av Sæbø å usynliggjøre denne viktige kritikken fra en kvinnelig afrikansk skribent på den måten hun gjør, ved å late som om dette bare er noe jeg mener.

Den andre viktige artikkelen jeg bygger på er skrevet av Stephanie McMillan og Vincent Kelley i Counterpunch i 2015 i artikkelen: The Useful Altruists: How NGOs Serve Capitalism and Imperialism. De pekte på fire grunner til at NGOene fungerer som redskaper for imperialismen:

  1. NGOene undergraver, avleder og erstatter uavhengig masseorganisering.
  2. De bereder grunnen for imperialismen ideologisk gjennom å skape gunstige vilkår for ulike typer investeringer og for "humanitære intervensjoner".
  3. NGOene erstatter det staten skulle ha gjort.
  4. NGOene støtter kapitalisme og undergraver klassekampen.

I min artikkel viser jeg også til en annen svært viktig kritiker av NGOenes rolle, nemlig den indiske forfatteren og aktivisten Arundhati Roy, som i artikkelen Betalte ‘frivillige organisasjoner’ truer lokale motstandsbevegelser skriver nokså nøyaktig det samme som Hala al-Karib:

«Frivillige organisasjoner har penger som kan ansette lokale folk som ellers kanskje ville ha vært aktivister i motstandsbevegelser, mens de nå kan føle at de gjør noe som både er umiddelbart og kreativt nyttig (og samtidig tjene til livets opphold).

Virkelig politisk motstand har ingen slike lette løsninger. De frivillige organisasjonenes overtakelse av politikken truer med å forvandle motstand til en velfungerende, rimelig og lønnsom 8-4 jobb. Med noen frynsegoder på kjøpet. Virkelig motstand har virkelige konsekvenser. Og ingen lønn.»

At Sæbø usynliggjør og latterliggjør denne viktige kritikken fra sør, er nå en ting, men at hun får gjøre det akkurat i Bistandsaktuelt, som burde være svært lydhøre for denne typen kritikk, er nokså spesielt. Er Bistandsaktuelt ukjent med denne kritikken fra sør? Eller avviser dere den, og i så fall med hvilke argumenter?

 

Hvor går norske bistandsmilliarder til Syria?

 Maren Sæbø skriver videre: 

«I artikkelen gjentar også Steigan en påstand som er en gjenganger på hans egen blogg, nemlig at «ingen norske organisasjoner kan gjøre rede for pengene de bruker i Syria».»

Ja, og det er et faktum, Sæbø ikke kan vri seg unna. Eva Thomassen, som hun også angriper, har nemlig tatt seg det bryet både å sjekke regjeringas bistandsportal og har ringt og skrevet til bistandsorganisasjonene for å få vite hvem de gir de norske hjelpemilliardene til, og det har de ikke klart å svare på. Både i Nederland og Tyskland har det nylig vært store skandaler fordi det er kommet fram at bistandsmidler er gått til terrorister.

Også norske bistandsmidler er gått til områder som er kontrollert av terrorister, noe også Jan Egeland har innrømt. Men den norske støtten til terroristene er mye mer omfattende enn den tyske og nederlandske. Norge har gitt milliarder «til Syria», men ingen av disse pengene er gått til områder som kontrolleres av Syrias lovlige regjering. Det går fram av regjeringas bistandsportal. Norske NGOer har bare gitt penger til «opprørerne», det vil si terroristene. Og de har ikke fraktet pengene inn sjøl, men brukt det såkalte hawala-systemet, noe som betyr at de i prinsippet ikke kan vite hvem som er sluttmottaker av pengene fra Norge, og de kan dermed heller ikke vise fram noen kvittering fra mottakerne.

Dette skriver Eva Thomassen om i artikkelen Ingen av hjelpeorganisasjonene kan redegjøre for hvor Syria-pengene er gått.

Sæbø viser til at Faktisk.no, der hun jobbet før, har gjort en såkalt faktasjekk som angivelig har tilbakevist Thomassens kritikk, men det har den ikke. For Faktisk.no har heller ikke kunne vise hvem som har mottatt pengene, bare at Norsk folkehjelp sier at de gir støtte til «lokale sivile råd» i de områdene som kontrolleres av HTS/al-Nusra, men slik situasjonen er i Idlib, betyr det at de har gitt penger til al-Nusras sivile del, noe som ikke hindrer at hjelpen også blir brukt militært. Det er da også funnet rikelig med materiell fra Norge i de områdene som er befridd fra al-Nusra.

 

Totalt ukritisk overfor De hvite hjelmene

Maren Sæbø gjentar den vanlige historien om De hvite hjelmene, en versjon som er markedsført av reklameselskapet Purpose Inc og deres The Syria campaign. Dette er et PR-opplegg som er betalt av imperialistiske stater for å selge illusjonen om De hvite hjelmene som uselviske redningsmenn. Sæbø skriver:

«Enda noen dager senere, på selveste andre juledag, er humanitær hjelp til Syria igjen tema på bloggen, denne gang er det Steigan igjen som skriver. Han er opprørt over at det han mener er nye opplysninger om de syriske «hvite hjelmene» ikke gjengis i vanlige medier.»

Sæbø kunne jo tatt seg bryet med å lese hva den berømte journalisten og filmskaperen John Pilger skriver om dette i artikkelen Hold førstesida! Journalistene er forsvunnet!

«Hvite hjelmer er vedheng til jihadister, som de deler adresse med. Deres vestlige intendanter sørger for deres media-smarte uniformer og øvrig utstyr. At de store nyhetsorganisasjonene ikke stiller spørsmål ved bedriftene deres, er en indikasjon på hvor sterkt media er påvirket av statsstøttet PR. Som Robert Fisk nylig påpekte: ingen «mainstream»-journalister rapporterer om Syria, fra Syria.»

Og det lar seg vel ikke benekte at John Pilger og Robert Fisk er noen strå hvassere enn Maren Sæbø som gravende journalister.

 

Bagatelliserer FN-høring om De hvite hjelmene

 Sæbø skriver:

«Enda noen dager senere, på selveste andre juledag, er humanitær hjelp til Syria igjen tema på bloggen, denne gang er det Steigan igjen som skriver. Han er opprørt over at det han mener er nye opplysninger om de syriske «hvite hjelmene» ikke gjengis i vanlige medier. De nye opplysningene er historier om hvordan de hvite hjelmene driver organinnhøsting i samarbeid med terrorister i Syria. Opplysningen skal ha kommet fram i en rapport lagt fram av Maxim Grigoriev, som driver en russisk tenktetank i Moskva med navnet Foundation for the study of Democracy.»

Det er sant at de store nyhetskanalene har vært fullstendig tause om FN-panelet 20. desember 2018 der det ble lagt fram vitneutsagn om grusomme detaljer i den kriminelle virksomheten til White Helmets. Journalister var til stede under høringa, så det var ikke mangel på informasjon som gjorde at det ikke var noen dekning av den. Høringa ble streamet på UNTV og kan sees her.

Foundation for the Study of Democracy, som er en medlemsorganisasjon i FNs Global Counter-Terrorism Research Network, la fram vitnemål fra over 100 øyenvitner. Dette inkluderte 40 medlemmer av White Helmets, 15 tidligere terrorister og 50 folk fra områder der terrorister og White Helmets opererte. Blant de vitnemålene som ble lagt fram var øyenvitneskildringer av hvordan White Helmets hadde operert ut organer fra fanger for å selge dem på det svarte markedet for organhandel.

Nå er det riktig å ha en kritisk holdning til enhver kilde, så også denne FN-høringa, men en kritikk må bygge på konkret imøtegåelse og ikke på flåseri. Sæbø avviser høringa uten å gå inn i materialet med den enkle grunn at det er lagt fram av en russisk organisasjon. Men sjøl fester hun fullstendig tillit til en artikkel i The Guardian, ei avis som har vært en støttespiller for krigen mot Syria.

Både Sæbøs egen artikkel og i enda høyere grad artikkelen i The Guardian følger i store trekk den metoden som finnes i ei handbok som reklameselskapet Purpose Inc har lagd for The Syria Campaign. 

Jeg vil ikke påstå at Sæbø driver avskrift av denne handboka. Det kan jo for eksempel være en tilfeldighet når hun for eksempel skriver:

«Denne propagandakrigen drives for å sverte en humanitær aktør som har gjort mye både for å hjelpe ofre for krigen og dokumentere overgrepene i Syria.»  mens The Syria Campaign skriver:

«The disinformation campaign strategy is to discredit one of the few impartial democratic civil society groups”.

The Syria Campaign anbefaler systemlojale journalister om å omtale kritikere av De hvite hjelmene som «konspirasjonsteoretikere og russiske troll», og ikke omtale dem som journalister. Jeg skal ikke påstå at Sæbø har lest denne handboka, men hun følger den i hvert fall til punkt og prikke.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.01.2019 16.01.02 Sist oppdatert: 23.01.2019 16.01.02