Fem ansatte i Norsk Folkehjelps syriske partnerorganisasjon Masrrat ble skadet da kontoret deres ble bombet under kraftige luftangrep i Aleppo i 2016. Foto: Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp: Detaljerte rapporter kan innebære en sikkerhetsrisiko

MENINGER: Det er viktig å forstå at Syria er et land der humanitært arbeid kan innebære fare. Full åpenhet om alle detaljer vil innebære en sikkerhetsrisiko for ansatte og partnere, understreker Norsk Folkehjelps kommunikasjonssjef.

Av Håkon Ødegaard Sist oppdatert: 28.01.2019

I sitt debattinnlegg skriver Pål Steigan - med henvisning til Maren Sæbøs kritikk av ham og Eva Thomassen: 

«Sæbø viser til at Faktisk.no, der hun jobbet før, har gjort en såkalt faktasjekk som angivelig har tilbakevist Thomassens kritikk, men det har den ikke. For Faktisk.no har heller ikke kunne vise hvem som har mottatt pengene, bare at Norsk Folkehjelp sier at de gir støtte til «lokale sivile råd» i de områdene som kontrolleres av HTS/al-Nusra, men slik situasjonen er i Idlib, betyr det at de har gitt penger til al-Nusras sivile del, noe som ikke hindrer at hjelpen også blir brukt militært. Det er da også funnet rikelig med materiell fra Norge i de områdene som er befridd fra al-Nusra.»

 

Detaljert informasjon kan være en sikkerhetsrisiko

Norsk Folkehjelp ønsker å klargjøre følgende rundt vår bistand i Syria:

Syria er ett av de mest risikofylte områdene i verden å jobbe i, og sikkerheten til våre kollegaer, partnere og mottakere av hjelp lokalt er første prioritet.

Fordi langt fra alle aktører i konflikten i Syria respekterer humanitære prinsipper og de humanitære aktørene utsettes for både press og trusler er det dessverre flere steder en forutsetning for å få hjelpen frem og ivareta sikkerheten for kollegaer og partnere, å unngå å gi detaljert informasjon om arbeidet i offentligheten.

Vi er absolutt tilhengere av mest mulig åpenhet omkring humanitær innsats, men i sensitive og komplekse kriser som i Syria kan slik åpenhet sette liv i fare fordi informasjonen dermed vil bli tilgjengelig for alle de aktørene som vil være fiendtlig innstilt til humanitær virksomhet. Det betyr ikke at informasjon tilbakeholdes overfor norsk UD og våre andre donorer.

 

Donorer får rapporter, innsats kontrolleres

Norske hjelpeorganisasjoner som mottar offentlig støtte til arbeid i Syria rapporterer detaljert til Utenriksdepartementet og andre donorer om hvor pengene brukes og hvem som mottar hjelpen og ikke minst om hvilke tiltak vi treffer for å sikre at hjelpen når mottaker.

Innsatsen monitorers og evalueres. Vi er også forpliktet til å rapportere til våre givere i tilfeller der hjelp eller penger kommer på avveie.

Norsk Folkehjelp samarbeider med lokale organisasjoner som arbeider i samsvar med humanitære prinsipper. Våre partnere kjenner godt lokalsamfunnene der de yter bistand og slik bidrar de også til at disse samfunnene er bedre rustet til å tåle de store påkjenningene de er utsatt for.

 

Ingen bistand går via de lokale rådene

Vi kanaliserer ikke humanitær bistand gjennom de lokale rådene, slik det hevdes i Thommassens artikkel, men de lokale rådene har i flere tilfeller kunnet spille en tilretteleggende rolle slik at det har vært mulig for oss å yte uavhengig humanitær bistand i områder der ulike væpnede aktører har hatt militær kontroll. I tilfeller der det ikke lenger har vært mulig å opprettholde uavhengighet og arbeide i henhold til de humanitære prinsippene, har vi flyttet virksomheten. Det er viktig å presisere at dette har skjedd i forkant som en del av risikohåndtering, ikke etter at vi har blitt utsatt for press.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.01.2019 12.00.00 Sist oppdatert: 28.01.2019 12.00.18