En frivillig fra Mukikute som møter en eldre tuberkulosepasient, Mrs Sultani,  i Temeke bydel i Dar Es Salam. Mukikute går på hjemmebesøk, og gir støtte og råd for å hjelpe pasienter til å fullføre den minst 6 mnd. lange behandlingen. Foto: Hedvig Fiske Amdal

LHL: Om Det globale fondets resultatrapportering

MENINGER: Rune Jansen Hagen,  professor ved Universitetet i Bergen, etterlyser i Bistandsaktuelt 8. februar, en debatt om bistandens innhold og effektivitet sett opp mot 1–prosentmålet.

Av Mona Drage og Laila Løchting Sist oppdatert: 18.02.2019

Dette er en viktig debatt vi ønsker velkommen. Dreiningen av bistanden til flere og flere  multilaterale kanaler, og bruk av bistandsmidler til å vinne utenrikspolitiske seire, ikke minst relatert til flyktninger/asylsøkere og dertil returavtaler, må belyses. Vi ser også en økt privatisering av bistanden, og dette må evalueres opp mot faglighet og reelle behov. Dette er viktigere enn å strebe etter et økt bistandsforbruk.

Så langt er vi enige. Bistand er  komplisert.

 

Bommer

Men Hagen bommer i å bruke Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, som et eksempel i denne debatten.

Det er riktig at en artikkel i The Lancet har kommet med kritikk av resultatrapporteringen til Det globale fondet;  de mener at Det globale fondet ikke kan underbygge påstandene om hvor mange liv de selv har reddet, og at det derfor ikke rettferdiggjør bruken av bistandspenger. Hansen etterlyser dog også hvor mange liv de norske pengene i Det globale fondet har reddet.

Det er viktig å fremheve at Det globale fondet  aldri har  påstått at de alene har reddet 27 millioner liv. Det er i forståelsen av at bekjempelsen av verdens tre mest dødelige infeksjonssykdommer må gjøres i tett samarbeid  og partnerskap, og at målet er å støtte og ansvarliggjøre  nasjonale stater med høy sykdomsbyrde, at Det globale fondet har valgt å rapportere nasjonale, offisielle tall. Det globale fondet anerkjenner, og det med god grunn, at det er det overordnede resultatet som er viktig, uavhengig av hvem som tok regningen for de ulike delene

Vi kan vise eksemplet med en tuberkulosepasient i Tanzania. 

  • Vår partnerorganisasjon Mukikute går fra dør til dør for å identifisere personer med tuberkulosesymptomer
  • Det nasjonale tuberkuloseprogrammet har en helsestasjon med helsearbeidere opplært av Det globale Fondet, som tar i mot pasienten.
  • Ekspektoratprøve blir sendt til via et nasjonalt kurersystem til et laboratoriet bygget med PEPFAR midler
  • Pasienten blir gitt tuberkulosemedisiner innkjøpt av Det globale Fondet
  • Pasienten blir fulgt opp gjennom behandlingsforløpet av en frivillig i Mukikute

 

Pasienten blir ikke frisk uten alle delene i dette programmet. Å attribuere deler av liv reddet til ulike finansieringsmekanismer gir ingen mening. 

Å bekjempe en epidemi som tuberkulose, som har herjet med menneskeheten siden tidenes morgen og tar millioner av liv hvert år, handler heller ikke om popularitet eller lettvinte løsninger. Å få bukt med tuberkulose, hiv og malaria er hardt arbeid over lang tid, og det kreves samarbeid  og langsiktig finansiering. Uten Det globale fondet ville millioner av mennesker gått uten behandling. Det er ikke så komplisert.

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.02.2019 07.42.45 Sist oppdatert: 18.02.2019 07.42.45