Trumps planer for Venezuelas president, slik tegneren Gado vurderer det. 

Er høyresidas versjon av Venezuela den riktige?

MENINGER: I debatten om Venezuela fremsettes det ofte påstander om at presidenten er en diktator. Det vises også til at presidentvalget 20. mai 2018 ikke kunne godkjennes. Jeg mener det er tolkninger som er i overkant USA-vennlige.

Av Terje Enger Sist oppdatert: 21.02.2019

Ved presidentvalget deltok det tre kandidater, og Nicolás Maduro vant valget. De internasjonale valgobservatørene og de tre kandidatene godkjente valget. En del av opposisjonen gjorde det ikke, og bruker nå sin egen avgjørelse som bevis for at de har rett til å innsette Juan Guaidó i presidentembetet.

Bakgrunnen, som ikke nevnes av høyresidas Venezuela-kommentatorer, finnes i 2016 da nasjonalforsamlingens flertall, den nåværende opposisjonen, godkjente tre politikere som var fratatt stemmeretten av høyesterett.

Årsaken til rettens vedtak var at de hadde gjort seg skyldig i valgfusk og kjøp av stemmer. Så lenge disse tre sitter i nasjonalforsamlingen, kan den ikke vedta noe som helst, ifølge grunnloven. Og hvis de tre fratrer, mister opposisjonen flertallet.

I denne situasjonen, det vil si etter valget i 2016, konstaterte høyesterett at nasjonalforsamlingen ikke var beslutningsdyktig etter loven, og at ansvaret da tilfalt høyesterett. Retten bemyndiget da presidenten til å løse saken.

Vi er fortsatt ved valget i 2016, og presidenten utlyste et allment personvalg til en konstituerende forsamling på 545 medlemmer fra hele landet. Denne forsamlingen skal forberede en ny grunnlov.

Siden opposisjonen nekter å utelukke de tre uten stemmerett, er da den grunnlovgivende forsamlingen å anse som den eneste lovlige folkevalgte forsamling, ifølge høyesterett.

Før presidentvalget 20. mai i 2018 innledet Maduro forhandlinger med opposisjonen. Spanias tidligere statsminister José Luis Zapatero var megler. Dette beskrives som mislykket av media, men det er en typisk halvsannhet som blir en løgn.

Det som skjedde var at man kom fram til en overenskomst som var klar til å undertegnes. Men så fikk opposisjonens leder Julio Borges en telefon fra USAs daværende utenriksminister Rex Tillerson, skriver det britiske nettstedet venezuelanalysis. (Avisen viser blant annet til opplysninger gitt av den chilenske kommentatoren Pablo Jofré.) Borges møtte ikke opp til undertegnelsen. Han ville heller ikke ha flere samtaler.

Mye tyder altså på at høyresida og mange norske medier "retter baker for smed" og tilpasser tolkninger etter eget forgodtbefinnende. Ihvertfall er det flere mulige tolkninger av hva som er demokratisk og konstitusjonelt korrekt i tilfellet Venezuela. 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.02.2019 11.12.52 Sist oppdatert: 21.02.2019 11.12.52