Artikkelforfatteren under et oppdrag i Mali. Foto: Privat

FNs arbeid mot global organisert kriminalitet berører oss alle

MENINGER: Organisert kriminalitet og ulovlig økonomi, med narkotikasmugling i førersetet, vil tjene på et svekket globalt multilateralt system. Kompleks kriminalitet er vanskelig å bekjempe uten samordnet internasjonal innsats. I dette bildet er FN blant de ledende aktørene.

Av Jon Christian Møller Sist oppdatert: 14.02.2019

Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer, USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina, har selskap av ti medlemmer som velges for to år av gangen. Norge stiller til valg for 2021-2022. Tross mangel på fast sete; i hverdagen har de roterende medlemmene stor innflytelse på utforming av verdens sikkerhetspolitikk.

Noe forenklet kan man si at kjernen i FNs operasjonelle innsats er Sikkerhetsrådet. Der godkjennes mandatene for fredsoperasjonene. Både de med fredsbevarende mandat, som i Mali og Sør-Sudan, og de politiske som i Somalia og Colombia. De må godkjennes før man har en operativ operasjon. Ny godkjenning skjer normalt hver sjette eller tolvte måned etter grundig gjennomgang og diskusjon i Sikkerhetsrådet.

 

Trussel mot global sikkerhet

Sikkerhetsrådet er enig i at organisert kriminalitet utgjør en trussel mot den globale sikkerheten. Elfenbenskysten har vært vertsland for en fredsoperasjon[1] og satt i Sikkerhetsrådet i 2018 og 2019. Det gir tyngde når det vestafrikanske landet viser til egne erfaringer for å understreke betydningen av en solid reform av sikkerhetssektoren for å nå målet om bærekraftig fred. Uten et troverdig politi og rettsvesen, vil ikke samfunnet oppnå tilstrekkelig tillit hos befolkningen. Denne tilliten har kriminelle alt å vinne på å ødelegge.

Innen brannetterforskning er det viktig å finne arnestedet for å kunne avdekke årsaken til en brann. Samme retorikk finner man hos ledende kriminalitetsbekjempende organisasjoner, først og fremst INTERPOL og FNs kontor mot narkotika og kriminalitet.

Sistnevnte har sin største avdeling i Colombia, som var verdens ledende eksportør av kokain inntil Peru overtok tronen. Peru har i dag roterende plass i Sikkerhetsrådet sammen med blant annet Elfenbenskysten. Landene har begge stor interesse av å spisse FNs verdensomspennende innsats mot narkotika så nærme utgangspunktet som mulig. I dette bildet utgjør FNs tradisjonelle fredsoperasjoner en forskjell i det multilaterale samarbeidet i kampen mot transnasjonal organisert kriminalitet.

Gjennom styrking og oppbygging av justissektoren i konfliktrammede land, øker evnen til å bekjempe problemet tettest mulig opp mot arnestedet.

 

Stor oppsving

Vestafrikanske land har opplevd en stor oppsving i narkotikabruk. Fra å være en transitt-region for smugling av narkotika fra Sør-Amerika til markeder i Europa, har land som Elfenbenskysten supplert tilgangen gjennom egen produksjon av sterkere stoffer[2]. Forbruket har gått opp, og rundt 12 prosent av landets yngre befolkning bruker i dag narkotika[3]. Langt unna både Norge og Schengens yttergrense, men likevel med betydning for narkotikakriminalitet og sikkerhet i vårt eget land.

I fjor tok Elfenbenskysten initiativ til en orientering i Sikkerhetsrådet for bedre samordning mellom FN og andre internasjonale organisasjoner i arbeidet mot narkotikasmugling gjennom Vest-Afrika. Temaet fikk solid oppslutning fra samtlige 15 medlemmer i den etterfølgende diskusjonen.

 

For Norge er dette positivt. Om FN, i samarbeid med eksempelvis INTERPOL, lykkes med å begrense strømmen av narkotika gjennom de gamle handelsrutene i Sahel-regionen, vil det direkte resultatet være mindre narkotika i Europa. Kokainbeslag i Oslo kan gjerne ha reist fra Sør-Amerika, gjennom Sahara, før videreformidling i Europa. Samme ruten følges av reisende i heroin og amfetamin.

Indirekte resultater av å destruere smuglerkanaler, kan medføre redusert inntekt for store terrororganisasjoner som IS og Boko Haram. Både Sikkerhetsrådet og INTERPOL viser til en klar sammenheng mellom organisert kriminalitet og terrorisme[4]. Når Elfenbenskysten i 2019 vil følge opp temaet gjennom sin periode i Sikkerhetsrådet, er det et stjerneeksempel på hvordan små nasjoner også er å regne med i utformingen av verdens freds- og sikkerhetspolitikk. Svekket finansiell evne til å gjennomføre terrorangrep innebærer økt trygghet for oss alle.

 

Viktig plass

Skulle man tvile på verdien av Norges kandidatur til en valgt plass i Sikkerhetsrådet, kan det anbefales å sette seg godt inn i rådets arbeid. Sverige og Nederland avsluttet sine valgte perioder ved utløp av 2018. Gjennom resolusjoner og påvirkning av mandater, bidro de aktivt til å styrke FN-politiet, og det globale arbeidet mot organisert kriminalitet og terrorisme. Dette er en prioritering Tyskland forventes å videreføre når de nå er inne i sin toårsperiode. Medlemslandenes oppslutning om FNs bærekraftsmål, inkludert målet om redusert vold og kriminalitet, er unison.

FN har nok ikke alltid klart å vise til fleksibel oppdragsløsning i sitt sikkerhetsarbeid. Det er strengt nødvendig for å bekjempe kompleks kriminalitet. Generalsekretærens pågående reform av FNs sekretariat og fredsoperasjoner er ment å gi en mer effektiv organisasjon med mindre byråkrati og bedre ledelse. I kombinasjon med kriminalitetsbevisste Sikkerhetsrådsmedlemmer, er dette dårlig nytt for transnasjonale, organiserte kriminelle nettverk.

 

Kilder:

[1] UN Operation in Côte d’Ivoire (UNOCI) varte fra 2004-2017.

[2] Utdrag fra UNODCs redegjørelse i Sikkerhetsrådet: https://news.un.org/en/story/2018/12/1029011

[3] Elfenbenskystens FN-ambassadør i Sikkerhetsrådet: https://www.un.org/press/en/2018/sc13635.doc.htm

[4] Se bla. a. FN: https://www.un.org/press/en/2018/sc13325.doc.htm og Interpol: https://www.interpol.int/News-and-media/News/2018/N2018-103

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.02.2019 08.45.29 Sist oppdatert: 14.02.2019 08.45.29