Bildet er levert Norad og kan brukes ihh til avtale.
Foto:Ken Opprann,
Helgesensgate 10,
0553 Oslo
mob: 90 74 61 50
e-post: kenopprann@hotmail.com Copyright © fotograf  Fiskemarked, Tanzania, Dar es Salaam

Det er jobber folk vil ha. Her fra fiskemarkedet i Dar es Salaam.

Foto: Ken Opprann

For folk i slummen er staten en høy skranke der du står timer i kø

UTSYN: Statsmidler forvaltes av politikere og byråkrater, som ikke er genuint interessert i å hjelpe en fattig befolkning. Ønsker Hilde Frafjord Johnson seg tilbake til tida da Norge pøste ut milliarder av kroner i ubunden budsjettstøtte til korrupte regimer?

Av Tore Westberg Sist oppdatert: 25.01.2018

Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde og generalsekretær i KrF og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson begynner begge sine ytringer i Bistandsaktuelt med at målet med bistand må være å gjøre den overflødig.

Da skjønner vi raskt at dette dreier seg om norsk partipolitikk og ikke en realistisk analyse av hvordan man bringer en milliard mennesker ut av fattigdom. Mens Nordby Lunde fornuftig vil satse på økonomisk utvikling og jobbskaping, hevder Frafjord Johnson at nøkkelen til å gjøre bistand overflødig er å bygge opp staten i våre bistandsland. Næringsutvikling nevnes kun i en bisetning i forbindelse med at selv denne er avhengig av statlige institusjoner. Det kjennes litt som et gufs fra fortida.

 

«Jobb, jobb, jobb»

Ta en spasertur gjennom Nairobis slumområder eller faktisk gjennom byens forretningsstrøk. Eller gjør det samme i Maputo, Lilongwe eller Dar es Salaam. Spør de ti første du møter: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» Svaret er: «Jobb, jobb, jobb.»

Spør så folk i slummen om hva de tenker om staten. For dem er staten en høy skranke der du står timer i kø, og hvor menn i dress alltid er først i køen. Når det endelig er din tur, må du ha noen krøllete sedler klare i lomma. Kanskje staten er politimannen som jager deg bort fra fruktsjappa di fordi du tilhører feil stamme. Eller er det den kommunale legen som bruker 70 prosent av tida si på de to private klinikkene han driver på den andre siden av byen.

Å være statsansatt i disse landene er som å vinne i det store lotteriet. Du søker ikke jobben. Du får den gjennom en onkel, bestefar eller stammefrende. Å tjene folket er langt nede på prioriteringslista for disse byråkratene. Du mister aldri jobben, og du får garantert lønnsøkning med jevne mellomrom. Statsansatte har nemlig streik som et våpen, noe ingen andre i det fattige Afrika har. Dette er vinnerne i Afrika, om man ser bort i fra den søkkrike én-prosenten av befolkningen.

 

Motivert av egen vinning

Hva med de folkevalgte lokale og sentrale lederne som skal forvalte offentlige midler på et høyere nivå? Hvorfor er det så vanskelig å forstå i nord at den gjennomsnittlige politiker i et land som Kenya, er motivert av egen økonomisk vinning? Han, det er som oftest en han, vet at han kun har én valgperiode på å skaffe seg dette. For i det moderne, demokratiske Kenya vet han at etter 4-5 år blir han kastet av velgerne. Da stemmer de på en ny kandidat som før eller senere også vil skuffe dem. Slik fungerer et afrikansk demokrati i et hav av fattigdom.

Statsmidler forvaltes av politikere og byråkrater. Skal vi kanalisere milliarder gjennom disse og tro at de er genuint interessert i å hjelpe en fattig befolkning? Ønsker Frafjord Johnson seg tilbake til tida da Norge pøste ut milliarder av kroner i ubunden budsjettstøtte til korrupte regimer i Mosambik, Uganda, Tanzania og utrolig nok superkorrupte Burundi? Ingen vet nøyaktig hva disse midlene gikk til. Vi vet bare at ifølge OECD, førte de ikke til fattigdomsreduksjon som var den opprinnelige hensikten. Mange giverland fant etter hvert ut at dette ikke var særlig lurt.

 

Nødvendig med næringsutvikling

Stater betjener sin befolkning når det er etablert sosiale og formelle kontrakter mellom skatteytere og staten. For å bli en skatteyter, må man ha en jobb. Næringsutvikling er helt nødvendig for å skape bærekraftig økonomisk utvikling, her som alle andre steder på denne kloden. Hvis en afrikansk stats utgifter blir finansiert av et lite land langt borte, er de lokale myndighetene ganske fristilt fra den befolkningen de er antatt å skulle yte tjenester til.

Asia og Stillehavsregionen hadde i 2014 rundt 45 prosent av den globale vareproduksjonen. Afrikas andel var under 2 prosent, og det dreier seg mest om Sør-Afrika. Det går utfor stupet om Afrika ikke industrialiserer. Industriandelen av kenyansk økonomi går faktisk ned årlig. Det pumpes ut 12 millioner nye, unge mennesker på det afrikanske arbeidsmarkedet hvert år. Det hjelper ikke å gi dem helsetjenester og folkeskoleutdanning, om det ikke satses bredt på næringsvennlig infrastruktur og gode internasjonale handelsavtaler. Utdanning er viktig, men hvorfor finnes det nesten ikke gode yrkesskoler i våre partnerland?

 

Bedre bistandsforvaltning

Hilde Frafjord Johnson ønsker seg også tilbake til tida med store, tunge bistandsambassader og etterlyser bistandsarbeidere som kan følge pengene på landnivå. Jeg tviler på dette er en kostnadseffektiv vei å gå. Etter å ha fulgt en større bistandsambassade i 20 år, har jeg sett store kvalitetsforbedringer i forvaltningen av bistandsmidler. Fra 90 tallet, da idealistiske bistandsarbeidere hadde budsjettene i skuffen, arkivene var mangelfulle og 70 prosent av midlene ble pøst ut på slutten av året, til dagens profesjonelle saksbehandlere med god kunnskap om regelverket, respekt for revisjonsrapporter og en mer strømlinjeformet og effektiv saksbehandling.

Frafjord Johnson går sterkt ut i starten og hevder at målet med all bistand er å gjøre den overflødig. Det blir litt puslete når hun avslutter med skryt til eget parti for å ha plusset på 400 mill. kroner til bærekraftmål nr. 1 om å bekjempe ekstrem fattigdom. En dråpe i havet.

Mening

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.01.2018 04.20.00 Sist oppdatert: 25.01.2018 04.20.01

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.