President Donald J. Trump

USAs president Donald J. Trump hilser fra presidentflyet Air Force One. Trumps politikk innebærer at Norge må gå i tenkeboksen og utmeisle en ny USA-politikk, mener artikkelforfatteren.

Foto: Olivier Douliery / DPA / NTB scanpix

Hva gjør vi med Trump?

UTSYN: Den franske statsmannen Georges Clemenceau skal ha sagt at «Amerika er den eneste nasjonen i historien som på mirakuløst vis har gått direkte fra barbari til degenerasjon uten å ta veien via sivilisasjon». I en tid da dette sitatet føles mer riktig enn noensinne tidligere, bør Norge revurdere sitt forhold til sin nærmeste allierte.

Av Rolf A. Vestvik Sist oppdatert: 24.04.2018

Det bilaterale forholdet mellom Norge og USA har i hele etterkrigstiden vært en hjørnesten i norsk utenrikspolitikk. Norge var helt avhengig av amerikansk krigsinnsats i Europa for å fri oss fra nazismen. Uten USA hadde Europa sett helt annerledes ut i dag. Etter krigen var vi i de første årene igjen avhengig av amerikansk solidaritet, denne gangen i form av økonomisk støtte. Da vi så bevegde oss inn i oljealderen var det i hovedsak amerikansk teknologi som hjalp oss med å få opp oljen.

Kort sagt; Norge har mye å takke USA for. Og vi har takket. Takken har vært at vi ved alle viktige korsveier har støttet amerikansk interessepolitikk og bidratt til å gi USA støtte de gangene USA har hatt behov for oss.

En viktig forutsetning for at Norge alltid har støttet USA har vært at vi har følt innerst inne at USA opptrer rasjonelt, og at landet har vært styrt med klokskap og kløkt. Også de gangene det har vært anstrengt mellom USA og Norge, som for eksempel under Vietnamkrigen eller under Bush junior, har vi i Norge ment at USA opptrer på en måte som ikke direkte skader norske interesser.

 

Twitter-politikk blir virkelighet

Med Trump som president er dette i ferd med å endre seg. Trumps ekstreme slagord og twitter-politikk under valgkampen var noe mange trodde aldri skulle manifestere seg i realpolitikk. Hoderystende og gjerne med et smil om munnen observerte vi utspill om bygging av mur mot Mexico, innreiseforbud for muslimer og nedbygging av internasjonale regelverk på handel. Mange tenkte nok at dette var valgflesk som ville svinne hen når det kom i pannen. Etter et drøyt år med Trump som president ser vi at han gjennomfører det han faktisk har sagt.

Med Trump ved roret fører USA en politikk som på mange områder er i strid med norske interesser. Klimapolitikken er et eksempel der USA og Norge er internasjonale motstandere, ikke samarbeidspartnere. Internasjonal handelspolitikk med økt proteksjonisme fra USAs side et annet. I Midtøsten skaper USA problemer med sin flytting av ambassaden til Jerusalem og den selvforskyldte tilspissingen av konflikten med Iran. Og hva gjelder Russland er det vanskelig å se at Trumps politikk bidrar til den avspenning vi som naboland av Russland har som interesse. Innenfor utviklingspolitikken har de dramatiske kuttene fra USAs side ført til at andre land som Norge må bruke midler på å fylle tomrommet.

 

Må tenke nytt

Alt dette fordrer at vi må tenke helt nytt om USA. Norge må rett og slett gå i tenkeboksen og utmeisle en ny USA-politikk. Fire viktige spørsmål må besvares:

For det første må vi spørre oss om det er i vår sikkerhetspolitiske interesse å være tett tilknyttet Trumps USA? Dette er et vanskelig spørsmål. Hele den norske sikkerhetspolitiske tenkning i etterkrigstiden har vært bygget på en tett allianse med USA. Det å skulle bryte denne alliansen er et alvorlig veivalg. Foreløpig er det for tidlig å konkludere med at et sikkerhetspolitisk brudd tjener norske interesser. Men på en helt annen måte en tidligere må vi med Trump vurdere om USA virkelig er en alliert som bidrar til norsk sikkerhet.

For det andre må vi vurdere om nye allianser og andre internasjonale samarbeidspartnere kan overta den plassen USA har spilt i norsk utenrikspolitikk? USA har vært ekstremt viktig for Norge. Men dersom USA virkeliggjør Trumps politikk, og det blir større avstand mellom norske og amerikanske interesser, må Norge fylle tomrommet med andre internasjonale samarbeidspartnere.

Som en europeisk småstat, med enorme havområder å forsvare, et vanskelig bilateralt forhold til Russland og betydelige internasjonale økonomiske interesser kan vi ikke stå alene. Et norsk EU-medlemskap er ett alternativ, men trolig vil det ikke være folkelig oppslutning om dette. Andre alternativer må derfor utredes. Et sterkere nordisk samarbeid er en opplagt mulighet. Videre vil muligens FN bli mer betydningsfullt for Norge. FN har en sterk generalsekretær. Og skulle Norge bli valgt inn i Sikkerhetsrådet vil det være en gyllen mulighet for å bidra til et enda sterkere FN.

 

Dårlige forbindelser må fikses

For det tredje må vi spørre oss hvilke nye bilaterale forbindelser vi skal satse på dersom de nære forbindelsene til USA blir svekket. Spesielt viktig er det å forbedre de bilaterale forbindelser som i dag er dårlige. Før jul i 2016 fikk Norge orden på de formelle relasjonene med Kina. 2018 bør bli det året vi forbedrer vårt forhold til Russland. I tillegg skal et nytt forhold bygges opp med et Storbritannia utenfor EU.

Og det bør vurderes å utdype de bilaterale relasjoner med land som står oss nære og som deler mange av de visjoner og synspunkter vi har på internasjonale spørsmål. Tyskland og Canada er eksempler på slike land.

 

Med Trump har alt endret seg

I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i februar sa utenriksministeren at «USA forblir vår nærmeste allierte». Men er vi sikre på at det er en klok politikk for framtiden? Trump kan bli sittende i to perioder – det betyr at vi skal gjennom syv år med en totalt uforutsigbar amerikansk utenrikspolitikk. I tillegg er det politiske system i USA i ubalanse slik at Trumps arvtager gjerne kan være like utfordrende å håndtere.

Det er i perioder med usikkerhet at en bør ta seg tid til grundig refleksjon og analyse. Regjeringen bør derfor sette sammen et bredt utvalg som jobber frem en ny USA-politikk nå så som landet styres av Trump. Ikke fordi vi ikke skal ha et tett forhold til USA, men fordi de norsk-amerikanske bilaterale relasjoner ikke kan fortsette uforandret når Trump har forandret alt.

Mening

Men dersom USA virkeliggjør Trumps politikk, og det blir større avstand mellom norske og amerikanske interesser, må Norge fylle tomrommet med andre internasjonale samarbeidspartnere.

Rolf A. Vestvik

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.04.2018 07.26.23 Sist oppdatert: 24.04.2018 07.26.24