UD / Norad

Statsminister Erna Solberg fronter FNs bærekraftsmål - men en nødt til å engasjere norsk kommuner om hun skal lykkes, mener artikkel forfatteren.

Foto: Espen Røst

– Solberg når ikke bærekraftsmålene uten kommunene

UTSYN: Statsministeren er denne uken i Davos for å fremme arbeidet med FNs bærekraftsmål. Samtidig er norske kommuner nesten fraværende i arbeidet med regjeringens bærekraftsmål. Skal Norge lykkes i sin satsing må kommunene bli dratt inn i dette arbeidet, og regjeringen må stille konkrete krav til dem.

Av Rolf A. Vestvik Sist oppdatert: 23.01.2018

I sin første kronikk som utviklingsminister skriver Nikolai Astrup i Dagsavisen: «Vi trenger en sterk prioritering av FNs bærekraftsmål». Nikolai Astrup vil ha en ny giv i utviklingspolitikken.

Det er bra. Men skal Norge lykkes i sin satsing på bærekraftsmålene må norske kommuner engasjeres i større grad. Det er i kommunene alle nordmenn bor, og det er kommunene som har kraft til å skape et Norge i tråd med FNs bærekraftsmål.

De fleste norske statsministre de siste tiårene har hatt egne internasjonale prosjekter. Mest kjent er nok Gro Harlem Brundtlands arbeid for en bærekraftig utvikling – et begrep hun ble internasjonalt kjent for. Kjell Magne Bondevik satset på menneskerettigheter og ble den første, og foreløpig eneste, statsminister som har hatt en egen «menneskerettighetsminister» i regjeringen. (Hilde Frafjord Johnson var utviklings- og menneskerettighetsminister i perioden 1997-2000.) Jens Stoltenbergs internasjonale prosjekt var vaksinering. Og fra langt tilbake husker vi Thorbjørn Jaglands europeiske drøm, som ikke brakte Norge noe nærmere Europa, men som fikk ham valgt inn som generalsekretær i Europarådet.

Statsminister Erna Solbergs internasjonale prosjekt er FNs bærekraftsmål. Solberg har satset store ressurser, ikke minst mye av sin egen tid, på arbeidet for å fremme bærekraftsmålene.

 

Aktiv pådriver

Erna Solberg, sammen med Ghanas president, er ledere for FNs generalsekretærs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Og Solberg er en aktiv pådriver. Bærekraftsmålene står sentralt i mange av talene hun holder. Det er et viktig tema på de fleste av hennes internasjonale møter. Denne uken er hun på World Economic Forum i Davos, og bærekraftsmålene blir det sentrale temaet i hennes samtaler der.

Sammen med en rekke internasjonale A-kjendiser har hun også promotert målene fra viktige scener.  Det finnes utallige bilder der Solberg møter statsledere og overleverer en fotball med alle bærekraftsmålene. Et billedvennlig symbol på at statsministeren tar arbeidet med bærekraftsmålene alvorlig. Men for Solberg er det mer en symbolpolitikk. Solberg og regjeringen har tatt mange og viktige initiativ for å få med seg hele Norge i arbeidet med bærekraftsmålene.

 

Kommunene er fraværende

Men det er en ting som slår en når en dypdykker inn i regjeringens rapporter om Norges arbeid for bærekraftsmålene: Fraværet av de norske kommunene! Bortsett fra noen helt generelle betraktninger om kommunenes rolle i det norske statssystemet, er det svært lite konkret om norske kommuners rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. Et unntak finnes. Det er Asker kommune. Asker har vedtatt at FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for utviklingen av «Nye Asker Kommune» (sammenslåingen av Asker, Røyken og Hurum). 

Flere kommuner bør gjøre som Asker, men da bør statsministeren og den nye utviklingsministeren i større grad engasjere kommunene.

 

Tre tiltak

Tre tiltak bør igangsettes:

Kartlegge status: For det første bør regjeringen foreta en kartlegging over hva norske kommuner gjør med bærekraftsmålene. Nederland har foretatt en kartlegging av sine kommuner og spurt hvilke kommuner som arbeider med bærekraftsmålene, og hva de i så fall gjør. Samtidig har de bedt de kommuner, som ikke arbeider med bærekraftsmålene, oppgi årsaken til dette. Resultatet er en god faktasamling, som gir en oversikt over status og dermed grunnlag for handling.

Inn i planene: For det andre bør regjeringen stille et konkret krav om at FNs bærekraftsmål skal inn i kommunes politiske og administrative planer. Enkelte kommuner har nevnt FNs bærekraftsmål i sine politiske erklæringer. Det gjelder for eksempel statsministerens hjemkommune Bergen. «Bergen skal være en aktiv medspiller for å virkeliggjøre FNs bærekraftsmål.», heter det i den politiske plattformen.  Men Bergen synes her (som i så mange andre henseender) å være et unntak. De fleste kommuner mangler både politiske vedtak og administrativ oppfølging på hvordan de skal arbeide for FNs bærekraftsmål. Regjeringen bør stille krav om dette til alle kommuner.

Må belønnes: For det tredje bør regjeringen legge en stor gulrot på bordet for at kommunene engasjeres i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Og med gulrot menes selvsagt penger. Kommuner som bestemmer seg for å gjøre noe aktivt for FNs bærekraftsmål i dag får ingen fordeler utover et klapp på skulderen og kanskje et oppslag i lokalavisen. Det bør utformes konkrete tiltak til hvordan et slikt belønningssystem skal utformes. Satsing på FNs bærekraftsmål må lønne seg.

 

Viktig tjenesteyter

Flere spør seg hva som kan være kommunenes rolle i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Og svaret på det er det egentlig bare fantasien som setter grenser for. Kommunene er den sentrale tjenesteyter for innbyggerne i landet. Skal Norge bidra til bærekraftsmålene må landets viktigste tjenesteyter bidra. I tillegg er kommunene er en stor kjøper av tjenester. Forbrukermakt er en viktig brikke for å gjennomføre bærekraftsmålene. Skal bærekraftsmålene virkeliggjøres må forbrukere kreve av sine leverandører at de bidrar til bærekraftsmålene. Kommunene spiller en viktig rolle som kjøper av varer og tjenester. Men mange kommuner er også selv betydelige eiere av kommunale selskaper. I alle slike selskaper, som i privat næringsliv, bør det foreligge strategier og planer for hvordan bedriften kan bidra i arbeidet med bærekraftsmålene. Selskaper som Telenor og Yara har lagt ned et godt og grundig arbeid for hvordan de skal arbeide for FNs bærekraftsmål.

Kommunale selskaper bør gjøre det samme. Kommunene er også tilsammen Norges største arbeidsgiver – og vil som arbeidsgiver både kunne informere og endre sine ansattes vaner og holdninger – og med det bringe mange tusen mennesker inn i arbeidet for FNs bærekraftsmål.

 

Skal fullføres i 2030

FNs bærekraftsmål ble vedtatt høsten 2015 og arbeidet med disse skal fullføres i 2030. Det viktige med målene er at de gjelder alle stater. Slik det ser ut nå vil statsminister Solberg lede Norge frem til 2021 – kanskje lenger. Implementering av bærekraftsmålene vil kunne bli en av de viktigste sakene i Solbergs ettermæle. Men skal hun lykkes, må kommunene engasjeres sterkere. 

Mening

Det er en ting som slår en når en dypdykker inn i regjeringens rapporter om Norges arbeid for bærekraftsmålene: Fraværet av de norske kommunene!

Rolf Vestvik

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.01.2018 07.34.49 Sist oppdatert: 23.01.2018 07.48.29

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.