NTB scanpix

Etiopias nye statminister Abiy Ahmed snakker til diasporaetiopiere i USA på et arrangement i Washington DC i juli i år og ber dem komme hjem og bidra til å bygge landet. Foto: Mike Theiler / Reuters / NTB scanpix

Etiopia er i endring, og trenger støtte

Vil Norge være en medspiller for Etiopia i en krevende og lovende tid? Mye er i endring i Etiopia og landet trenger nå aktiv støtte.

Av Lemma Desta Sist oppdatert: 19.10.2018

Nylig har jeg hatt en kort tur i Etiopia. Det var fire år siden jeg var der siste gang. Denne gangen fikk jeg vært med sammen en delegasjon av menneskerettighetsaktivister på initiativ fra statsminister Abiy Ahmed.

Selv om norske media unnlater å fortelle om det, skjer det nå store endringer i Etiopia. På min reise ble jeg vitne til noe vi aldri har sett før, nemlig at etiopiere på tvers av politiske ideologier og profiler går sammen side ved side i frihet. Det politiske spillerommet utvides. Ulike politiske partier, aktivister og aktører inviteres hjem til en fredelig og ide-basert konkurranse om hvordan landet skal gå videre.

Folket har endelig fått frihet å utrykke sine meninger og følelser, stolthet eller skepsis. Jeg merket stor optimisme og håp. Reformvennlige ledere i de ulike partiene i regjeringskoalisjonen nyter, i likhet med statsministeren, stor tillit og møtes med skyhøye forventninger. Det føles riktig godt å komme til et mer fritt Etiopia, der ulike ideer og visjoner florerer. Til og med den nasjonale kringskastingen har utviklet seg i positiv retning og blitt mer faglig, uavhengig og informativ. Men er det alt? Nei, langt derifra.

 

Etiopia er i overgang mot en demokratisk rettsstat

Etiopia befinner seg i en krevede overgang fra dårlig styresett til en demokratisk styrt rettsstat. Overgangen fra mange tiår med undertrykkelse, overgrep og vold til åpenhet og frihet byr på utfordringer. Selv om en lovende og ambisiøs statsminister med stor tillit leder forandringene er det likevel krevende for et land med polariseringer og mistillit basert på etniske og religiøse skillelinjer.

Landet står ovenfor mange store dilemmaer. For det første har landets stabilitet blitt betydelig svekket igjennom folkeopprøret siste årene. Det har noe positivt i seg. Siden regjeringspartiet innad har uenigheter, og det pågår ulike prosesser og reformer, er det ikke lenger så lett å bruke landets sikkerhetsstyrkene til å holde orden ved hjelp av militærmakt.

Det pågår imidlertid sekterisk vold ulike steder i landet, noe som er underbygd av den etniske identitetspolitikken som har ført de siste 27 årene. Det er en reell fare for at Etiopia havner i sekterisk vold av etnisk og religiøs karakter.

 

Utbrudd av identitetsbasert vold er en reell trussel

Det var tragisk at Etiopia tross advarsler innførte etnisk identitetsbasert føderalisme. Resultatet er blitt at et land med etnisk og religiøst mangfold som levde sammen i fred i mange generasjoner likevel rammes av mistillit, hat og etnisk identitetsbasert vold. Konkurranse og konflikter om ressurser og grenser er ikke nytt for Etiopia, men vold basert på tilhørighet i den ene eller den andre gruppen er tragisk og bekymringsfullt. For tiden har Etiopia et raskt voksende antall internfordrevne mennesker. Det er et tegn på ting ennå ikke er på stell i Etiopia. De nye reformvennlige lederne har en stor oppgaver foran seg med å sikre lov og orden.

Det har stor betydning at regjeringspartiet EPRDF beveger seg vekk fra kontroll til åpenhet og konkurranse. Kontrollpolitikk har ført til mange lidelser og Etiopia har fått et stort antall politiske aktører og grupper med ulike idelogier og noen ganger motstridende interesser. Det er en ting å invitere alle dem hjem til en fredelig politisk engasjement, men når dette gjøres uten et felles rammeverk blir det vanskelig å forholde seg til.

 

Preges av både optimisme og usikkerhet om veivalg

For tiden preges Etiopias politikk ikke bare av optimisme, men også av usikkerhet og forvirring om hvem er hvem og hva de vil utrette. Uansett hvilken retning landet går, trenger det etiopiske folk et fungerende, profesjonelt statsapparat (fra det føderale til det lokale) som leverer basistjeneste for alle uten å gjøre forskjell på folk. Sikkerhet, utdanning, helse, transport, strøm, vann, infrastruktur og jobb er viktige oppgaver i alle deler av landet.

Selv om politikken for tiden tar alt fokus, er det verdt å merke at Etiopia står overfor store økonomiske vansker. Det er godt å vite at sannheten om landets økonomi er at den er i dårligere form enn propagandaen om det økonomiske vekstmiraklet tilsier. Siden valget av statsminister Abiy har vi fått bekreftet mange av utfordringene. Landets utdanningssystem med fokus på utvidelser har grunnleggende kvalitetsproblem. Mange av de store nasjonale investeringsprosjektene inkludert dammen på Nilen (GERD) rammes av forsinkelser og korrupsjon. Veier og mange andre infrastrukturprosjekter leveres av dårlig kvalitet og uten vedlikeholdsplaner.

Produktiviteten i landbruk og andre sektorer faller. Landets eksportevner synker mens utenlandsgjelden vokser enormt. På toppen av dette fortsetter befolkningseksplosjonen samtidig med at naturressursene uttømmes. Etiopia har tusener av ungdommer som er arbeidsledige, dårlig utdannet og med enkel tilgang til sosiale medier. I tillegg har Etiopia blitt hjem til nesten en million flyktninger fra nabolandene. Det er dette bilde som tegner seg foran øyene våre i dagens Etiopia.

 

Tidlig norsk engasjement vil være klokt

Jeg berømmer at Norge har satt Etiopia som et av sine partnerlandene i bistandspolitikken. Det er et strategisk klokt valg. En fredelig og positiv utvikling i Etiopia har både politisk og økonomisk relevans for Europa og Norge. Dersom utviklingen i Etiopia derimot skulle ende i en krise, vil det ha betydning for Norge. Derfor er det klokt med tidlig norsk engasjement. Utfordringen er at norsk engasjement i Etiopia er veldig lite og pulverisert. Det er tre alternativer for norske bidrag i Etiopia. Det ene er statlig eller bilateralt samarbeid, den andre er gjennom organisasjonene og det tredje er gjennom multilaterale finansieringsmekanismer.

Norsk engasjement i Afrika generelt, og i Etiopia, lider fortsatt av en manglende norsk Afrika-politikk.  Norge har ressurser, kompetanse og mulighet å spille en viktig rolle i Etiopias kamp for godt styresett og økonomisk vekst. Det avgjørende spørsmålet er om Norge vil det? Dersom Norge tar de utenrikspolitiske mulighetene på alvor og vil satse på FNs bærekraftmål i Etiopia, trenges det Norges etiopiapolitikk. Jeg oppfordrer det nye ambassadøren til Etiopia å løfte Etiopia-Norge relasjonen til høyere. Et bedre Etiopia er på alle måter i norsk interesse. Tiden er inne for Norge å være med på å påvirke utviklingen i positiv retning. Norge utretter lite ved en vent-og-se-tilnærming, og trenger en aktiv norsk Etiopia-politikk nå.

Mening

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kjell Roland, tidligere administrerende direktør i Norfund

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Publisert: 19.10.2018 12.44.04 Sist oppdatert: 19.10.2018 12.44.04