Copyright © fotograf
Investeringer i inntektsgenererende aktiviteter for kvinner kan gi syv dollar tilbake for hver dollar brukt, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Ken Opprann

Frihandel? Men kvinner får ikke handle fritt

UTSYN: Det er merkelig det der. At med en gang det er snakk om kvotering av kvinner går det som regel i svart for noen. Særlig menn. Selv har de vært kvotert frem av lovverket gjennom kjønnsbaserte rettigheter i århundrer. I mange land har fortsatt ikke kvinner lov til å eie eiendom, rett til å arve eller mulighet til å ta opp lån i banken.

Av Heidi Nordby Lunde Sist oppdatert: 16.01.2018

I en kartlegging gjennomført av Verdensbanken viste det seg at 155 av 173 land hadde minst en lov som skapte barrierer for kvinner. Hvem er det som er kvotert, sa du?

Selv om jeg mener det ikke finnes noe som heter frihandel, da all handel er gjennomregulert uansett hvordan vi snur og vender på det, så er det enda mindre fritt for en stor gruppe mennesker, nemlig kvinner.

Når land signerer såkalte frihandelsavtaler er det åpenbart hva det går ut på nasjonene i mellom, men i landene det gjelder er det strengt tatt ofte bare frihet til å handle for menn. Kvinner blir stilt utenfor arbeids- og næringsliv (se artikkel i Aftenposten), med helt andre rettigheter og muligheter.

 

Flakker med blikket

Nevn kvotering av kvinner i enkelte mannsdominerte internasjonale forsamlinger, så er svaret kontant nei. Da fremmer de det gode prinsipp om at man ikke skal gi privilegier basert på kjønn eller andre attributter. Hvis vi svarer: «Det er helt topp, men da regner vi med at dere fjerner den indirekte kvoteringen av menn i lovverket som forskjellsbehandler kjønnene!» Da begynner de å flakke med blikket.

I FNs bærekraftmål understrekes kvinner og jenters muligheter for å delta i samfunnet som helt sentralt for økonomisk vekst og velferdsutvikling. Full deltakelse for kvinner i arbeidslivet er i enkelte tilfeller beregnet til å kunne gi en tosifret vekst i økonomien. Det handler ikke bare om at det å investere en dollar i jenters utdanning gir fem dollar tilbake. Investeringer i inntektsgenererende aktiviteter for kvinner kan gi syv dollar tilbake for hver dollar brukt. Ifølge en studie utført av det anerkjente konsulentselskapet McKinsey, ville bedre muligheter for kvinner til å delta i økonomisk aktivitet kunne tilført verdensøkonomien 12 billiarder amerikanske dollar innen 2025. Med økte skattbare inntekter ville det bety mer inntekter til bedre fordeling og investeringer i velferd.

 

Nå skjer det noe!

Jeg mener likestilling og like rettigheter til å delta i økonomien blir stadig viktigere å få inkludert i handelsavtaler mellom land eller handelsblokker. Og her skjer det noe!

Canadas oppdaterte handelsavtale med Chile fra juni 2017 var den første avtalen for et G20-land som inkluderte et kjønnsperspektiv. Temaet er aktualisert i både EU og WTO etter at FNs bærekraftsmål ble vedtatt.

Vi som er tilhengere av friere handel over landegrensene mener dette både skaper velferd og utvikling, i tillegg til å motvirke konflikter. Hvordan kan et land snakke om fri handel, når det bare er halvparten av befolkningen som står fritt til å handle?

Handelsavtaler inneholder i dag gjerne bestemmelser knyttet til arbeidstakerrettigheter, klima og utnyttelse av naturressurser. Ingenting om lik mulighet for deltakelse for alle innbyggerne, som i aller høyeste grad burde defineres som ”part”.

 

Vi vil forandre dette

Innen Verdens handelsorganisasjon, WTO, er det ingen formelle prosesser eller organer som tar opp kjønnsperspektivet innen handel, men Norge er ett av fjorten land som har tatt til orde for å få på plass tekst som handler om dette.

Regjeringserklæringen til den blågrønne regjeringa inneholder en setning om å styrke kvinneperspektivet i utviklingspolitikken. Handel og utvikling går hånd i hånd. Da burde likestilling og like rettigheter til å delta i økonomien være en selvsagt sak å jobbe for at blir inkludert i handelsavtaler mellom land eller handelsblokker. At noen land mener de har råd til å la være, burde egentlig diskvalifisert dem fra både handel og bistand.

 

Mening

Frihandel defineres som at alle aktører i handelen har samme vilkår, hvor ingen hindrer andre tilgang til sitt eget lands marked. Men aktørene internt i eget land står det altså dårligere til med.

Heidi Nordby Lunde

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, forsker NMBU

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.01.2018 16.56.38 Sist oppdatert: 16.01.2018 07.36.10

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.