Copyright © fotograf

På Røde Kors klinikken i Wau lages det proteser "etter mål". Pasientene får spesialtilpassede proteser etterat det er tatt mål av skadeområdet. Daniel Okut, 30 år, (i Barcelona-drakt) Gikk på en mine for 10 år siden.  Akon Akon Mariang, 45, (i uniform) var soldat og mistet et ben, en arm og fikk skader i lysken i 1997 i kamper i Arap. 

Foto: © Ken Opprann

Større og lengre kriser i verden krever nye løsninger

UTSYN: Vi ser i dag at en stadig større del av de humanitære behovene finnes i en liten gruppe med land som befinner seg i langvarige og komplekse kriser.

Av Bernt G. Apeland Sist oppdatert: 26.02.2018

Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) understreket dagen etter at han tiltrådte at utviklingspolitikken har endret seg over de siste ti årene. Han har helt rett! Store deler av verden har opplevd en enorm fremgang. Millioner har blitt løftet ut av fattigdom, flere barn blir vaksinert og flere barn får ta en utdanning enn noen gang tidligere. Den store utfordringen nå er hvordan vi kan løfte de områdene som ikke har fått ta del i denne positive utviklingen.

Siden 1990 har den gjennomsnittlige varigheten av væpnede konflikter doblet seg, fra 19 år i 1990 til 37 år i 2015. Av de 22,5 millionene menneskene som flyktet fra sine hjemland i 2016 var over halvparten fra bare tre land; Syria, Sør-Sudan og Afghanistan. Utviklingen er tydelig: Langvarige, komplekse kriser er den nye normalen.

 

Kriser som forsterkes

Slike tilfeller er spesielt vanskelige fordi det ikke er én krise som må håndteres, men en serie av kriser som alle forsterker hverandre. Landene sliter som regel med en kombinasjon av væpnet konflikt, naturkatastrofer, epidemier, fattigdom og svake offentlige institusjoner. Disse utfordringene kan ikke håndteres hver for seg og dermed stilles både humanitære organisasjoner og utviklingsaktører overfor utfordringer de tradisjonelt ikke har vært rustet til å håndtere.

Det er et klart og tydelig behov i disse områdene for langsiktig utvikling som sikrer økonomisk vekst og styrker de offentlige institusjonenes evne til å sikre innbyggernes grunnleggende behov for blant annet sikkerhet, helsetjenester og utdanning. Men væpnede konflikter og manglende respekt for krigens folkerett blant de stridende partene skaper sikkerhetsutfordringer som gjøre det umulig for mange utviklingsaktører å operere i slike kontekster.

 

Nye oppgaver

I større og større grad blir dermed humanitære organisasjoner som Røde Kors nødt til å ta på seg oppgaver som tradisjonelt er ansett som utviklingsbistand. I Damaskus driver for eksempel nå den Internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) og Syria Røde Halvmåne vann- og kloakksystemet fordi det ikke er noen andre som både er i stand til å utføre oppgaven og som har tilgang til området. Men de humanitære organisasjonene er ikke skapt for å sikre vesentlig utviklingsfremgang i langvarige kriser. Humanitære aktører spiller en viktig rolle i å forhindre at krisene blir verre enn de allerede er. Men dersom verden skal nå FNs bærekraftsmål er vi avhengig av at vi klarer mer enn å forhindre kollaps, vi må løfte disse områdene ut av den vedvarende krisetilstanden.

For å lykkes i dette er det tre ting vi må gjøre:

Vi må bli bedre til å se utvikling og nødhjelp i sammenheng og styrke koordineringen og rolledelingen mellom bistandsaktører og nødhjelpsaktører. I langvarige kriser finnes det ikke et absolutt skille mellom de umiddelbare behovene for nødhjelp og de langsiktige behovene for utvikling. Grunnleggende behov for utdanning og helsehjelp kan ikke vente til krisen er over, men de kan heller ikke utelukkende rettes inn som midlertidige nødhjelpstiltak.

 

Vi må bli bedre til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i arbeidet. Mobiltelefoner og smarttelefoner finnes overalt og gjør det mulig å samle inn og analysere data på en helt annen skala enn noen gang før. Slike systemer utvikles i dag av norske programmerere for å sikre tidlig varsling av epidemiske utbrudd eller for å kartlegge skadene av naturkatastrofer i sanntid. Men det er fortsatt et stort uutnyttet potensiale. Kostnadene av å håndtere en humanitær krise stiger eksponentielt for hver dag som går. Verdien av teknologi som styrker vår evne til å respondere raskt og målrettet er derfor enorm.

 

Vi må styrke respekten for krigens folkerett. Effektiv utvikling og nødhjelp i konfliktkontekster er avhengig av at partene respekterer og overholder krigens folkerett. Væpnede konflikter i dag innebærer ofte væpnede ikke-statlige grupper, som kjemper mot regjeringsstyrker og hverandre. Slike grupper har sjeldent etablerte strukturer og hierarkier til de regulære, statlige væpnede styrkene, og de representeres ikke i internasjonale organer slik stater gjør. Arbeidet med å sikre etterlevelse av krigens folkerett blant slike grupper krever nytenkning og større innsats for å lykkes.

Om verdenssamfunnet klarer å løfte disse områdene ut av de varige krisene vil verdien være enorm. Det vil legge grunnlaget for en verden som er bedre, lykkeligere og tryggere for langt flere. 

 

 

Mening

Effektiv utvikling og nødhjelp i konfliktkontekster er avhengig av at partene respekterer og overholder krigens folkerett.

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kjell Roland, tidligere administrerende direktør i Norfund

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for FrP

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Publisert: 26.02.2018 12.29.45 Sist oppdatert: 26.02.2018 12.48.48