Korrupsjonens kundeservice

UTSYN: Det er ikke bare mafiabosser eller korrupte statsledere som truer bærekraftig utvikling. 40 prosent av alt overskudd fra multinasjonale selskaper plasseres i skatteparadis. Og tallet stiger. Financial Secrecy Index avslører hvilke land som tilbyr de beste skjulestedene for skatteunndragere, kriminelle og korrupte.

Av Sigrid Klæboe Jacobsen Sist oppdatert: 15.02.2018

I «gode gamle dager» ville kanskje organiserte kriminelle, som Sicilias Cosa Nostra, plassert sine stjålne penger i eget lokalsamfunn. De ville kjøpt opp restauranter, byggefirmaer og andre bedrifter, og på denne måten hvitvaske pengene og samtidig ha kontroll over landsbyen.

I nyere tid kjenner imidlertid geografien ingen grenser når det gjelder å flytte skitne penger. Dette er noe som både organiserte kriminelle, kleptokratiske statsledere og tvilsomme finansakrobater vet å benytte seg av. Nigerias tidligere president Sani Abacha klarte å tilrøve seg mellom 2-5 milliarder dollar fra den nigerianske statskassen på 1990-tallet. Hvor havnet pengene? På bankkontoer i land som Luxembourg, Sveits, Jersey og Liechtenstein.

Dette er land som over lang tid har innrettet seg for å tiltrekke seg penger fra hele verden. Med en enorm finansnæring har flere av disse landene blitt søkkrike. I Luxembourg er BNP per innbygger over 100.000 dollar. Samtidig ser vi igjen og igjen at det er nettopp slike skatteparadiser som gjør storskala korrupsjon, skattetriksing og annen kriminalitet mulig. De er kundeservice-apparatet som står klar, når de korrupte trenger å flytte pengene sine. Likevel har de lenge fått fortsette relativt uforstyrret med sin virksomhet.

 

Rangerer landene

Dette er nå i ferd med å endre seg. Ett viktig steg har vært arbeidet med å identifisere hvilke land det er som tilbyr hemmelighold, og hvor stor betydning disse har. Og det fremste verktøyet som finnes for å gjøre dette er Financial Secrecy Index (FSI).

FSI er den eneste rangeringen som tar i bruk objektive kriterier for å måle hemmeligholdet som tilbys i de enkelte land. Indeksen viser blant annet at landene med aller mest hemmelighold er Vanuatu, Antigua og Barbuda, og Bahamas. Dette er tre knøttsmå land i Stillehavet og Karribien. Hvis den politiske innsatsen blir satt inn mot disse verstingene på hemmelighold, er da problemet langt på vei løst?

 

Må se på størrelsen

Nei. Det er ikke gjennom disse landene de største pengestrømmene flyter. Samlet har disse tre kun 0.03% prosent av verdens marked av grenseoverskridende finansielle tjenester. Derfor er det ikke bare graden av hemmelighold som avgjør hvilken rangering et land får i Indeksen – men også størrelsen av landets finanssektor: Hvor mye landets banker, revisjonsselskap og andre tilretteleggere tjener på å tilby finansielle tjenester til utlendinger.

Når grad av hemmelighold og størrelse kombineres, er det Sveits som troner på toppen av rangeringen og må anses som verdens mest betydningsfulle skatteparadis. På plassene bak finner vi USA og Caymanøyene.

 

Financial Secrecy Index:

Utforsk rangeringen i det interaktive verktøyet under.

 

Financial Secrecy Index retter ikke først og fremst fingeren mot små, økonomisk irrelevante land med høy grad av finansielt hemmelighold. FSI fremhever landene som bærer ansvaret med at verdens skitne penger fritt kan strømme fra sine uetiske opphav og inn i eiendom, bedrifter og finansmarkeder over hele verden.

Det er nyttig å sammenligne Korrupsjonsindeksen (Corruption Perception Index) fra Transparency International, med Financial Secrecy Index. Førstnevnte gir et bilde på graden av opplevd korrupsjon blant innbyggere i eget land. I Korrupsjonsindeksen regnes Sveits og Luxembourg som to av de minst korrupte landene i verden. FSI derimot, regner dem som to av de viktigste tilretteleggerne av skitne penger fra utlandet.

 

Paradise og Panama Papers

Heldigvis er ikke den politiske innsatsen lenger utelukkende rettet mot å få bukt med korrupte handlinger i enkeltland. Lekkasjer, som Panama Papers og Paradise Papers, har økt oppmerksomheten og kunnskapen om hvordan skatteparadisene legger til rette for hvitvasking, skatteunndragelse og annen uetisk virksomhet. Dokumentlekkasjene har avslørt direkte kriminell virksomhet hos statsledere i både rike og fattige land, og flyttet spørsmålet høyt opp på den politiske agendaen.

Det positive er at årets utgave av FSI viser at verden tross alt går fremover – det blir mindre hemmelighold - men at utviklingen går med museskritt. FSI gir oss også et nyttig verktøy for å analysere årsakene til denne sendrektigheten. Organisasjonen som samler verdens rikeste land, OECD, har av G20 fått mandatet til å få slutt på skatteparadisene.

Men mange av OECD-landene er selv skatteparadis. USA, Sveits og Storbritannia står samlet for over halvparten av verdens finansielle tjenester for kunder i utlandet. Hvis vi går tilbake til Abachi-saken, ble det i etterforskningen avslørt at hele 23 London-baserte banker hadde forvaltet verdier for 1,3 milliarder dollar på vegne av den tidligere statslederen.

 

OECD og EU beskytter sine egne

De sterke politiske interessene kommer særlig til syne når aktører som OECD forsøker å lage egne svartelister over skatteparadis. Da er OECD-landene selv aldri med på listen. EU lanserte nylig sin svarteliste. Ikke overraskende var EUs egne medlemsland borte fra listen, inkludert Luxembourg. EU besluttet i tillegg etter kort tid å fjerne åtte land fra listen, inkludert Panama - landet som ble selve symbolet på skatteparadis etter Panama Papers. FSI, derimot, rangerer Panama som det 12. verste skatteparadiset i verden.

I dag flyttes 40 prosent av alt overskudd fra multinasjonale selskaper kunstig til skatteparadis. Andelen selskapsoverskudd og privatformuer i skatteparadis fortsetter å stige. FSI måler derfor ikke bare om et land tilbyr hemmelige bankbokser, men fanger opp det svært brede spekteret av finansielle tjenester som muliggjør pengeflyttingen. Nye tjenester kommer til i raskt tempo, og FSI må oppdateres tilsvarende. 2018-utgaven måler for eksempel hvor mange land som tilbyr digitalt statsborgerskap til utlendinger. Altså at du kan kjøpe deg statsborgerskap og dermed landets fordelaktige skatteregime, uten å måtte bo i landet.

 

En industri for tilrettelegging

Tilretteleggerindustrien har vokst frem i takt med multinasjonale selskapers vekst og ekspansjon. FSI avslører at også land som Norge er svært dårlige til å kreve åpenhet fra egne selskaper.

Kampen for en mer rettferdig fordeling av jordens ressurser, er ikke en kamp vi kun skal ta «der ute».  FSI viser at Norge også har en lang vei å gå her hjemme. Å kreve åpenhet fra multinasjonale selskaper og tilretteleggere som opererer på vår egen jord er opplagte første steg.

 

Financial Secrecy Index kom ut for første gang i 2009 og utgis annethvert år. Indeksen utgis av den internasjonale skatte-ekspertorganisasjonen Tax Justice Network. Metodikken er åpen, etterprøvbar og basert på offentlige kilder. 

Mening

Financial Secrecy Index fremhever landene som bærer ansvaret for at verdens skitne penger fritt kan strømme fra sine uetiske opphav og inn i eiendom, bedrifter og finansmarkeder over hele verden.

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.02.2018 14.20.57 Sist oppdatert: 15.02.2018 05.58.47