Premissene for hvilke prosjekter som får norsk støtte bestemmes her hjemme uten meningsfull dialog med dem det angår, skriver nylig avgått Norfund-direktør Kjell Roland. Bildet er fra Maputo i Mosambik. Foto: Ken Opprann

Hvordan bygge selvfølelse, mestring og bærekraft med 37,8 mrd. kroner?

UTSYN: Norsk bistandsdebatt foregår i stor grad i et ekkokammer frikoblet fra den fattige delen av verden.

Sist oppdatert: 02.10.2018

I mine 12 år i Norfund har jeg observert at norsk bistandsdebatt i stor grad foregår i et eget ekkokammer der vi snakker med oss selv på et eget språk frikoblet fra verden, særlig den fattige delen. Premissene for hvilke prosjekter som støttes bestemmes her hjemme uten meningsfull dialog med dem det angår.

Bistandsaktuelt har derimot vært et viktig sted for kritisk og åpen debatt og informasjon om -  nettopp bistand. Jeg er imponert av den viktige rollen Bistandsaktuelt i dag har i norsk bistandsdebatt.

For hva er egentlig «utvikling», og hvordan kan Norge bli mer nyttig?

 

Arbeidsplasser viktigst

Dette spørsmålet har jeg vært opptatt av i de årene jeg har hatt gleden av å lede Norfund. At utvikling er hjelp til selvhjelp vil de fleste være enige i. Bærekraftig betyr at vår innsats setter positive spor etter seg etter at vi har reist hjem. I Norfund studerer vi hva som skjer med våre bedrifter etter at vi har solgt oss ut.

Det gledelige budskapet er at vi kan dokumentere at svært få bedrifter går konkurs, at de alle fleste bedriftene vokser og ansetter flere mennesker mens vi er eier, og at denne veksten fortsetter etter at vi har solgt oss ut.

Norfunds portefølje har i dag 292 000 ansatte og har hatt en årlig avkastning på ni prosent siden etablering i 1997.

Men i noen tilfelle har vi ikke lykkes. Vi legger da stor vekt på å lære av våre feil; hva er årsaken til at vi ikke klarte å skape en lønnsom bedrift - tross innsats og penger? Selvkritisk gjennomgang av de bakenforliggende årsakene er det vi lærer mest av!

På lang sikt er ingenting viktigere i kampen mot fattigdom enn å skape arbeidsplasser. På Norfunds sommerkonferanse for to uker siden var temaet «arbeidslinjen». Oxford-professor Paul Collier snakket kritisk om bistandsindustriens forkjærlighet for det han kalte «små, koselige og ubetydelige prosjekter» som nesten aldri er bærekraftige. Erfaringen er dessverre at slike prosjekter sovner stille inn når pengene er oppbrukt og de velvillige giverne reiser hjem.

 

Store, negative ringvirkninger

Bistandsaktuelts artikkel sist uke «Kan design og innovasjon gjøre livet bedre?» illustrerer Colliers poeng.  Bistandsforvaltningen har for stort fokus på formen på søknaden og struktur på planen og for lite på hva som virker etter at prosjektet er avsluttet. Jeg må understreke at jeg legger til grunn at artikkelen omtaler prosjektet på en riktig måte.

Den norske organisasjonen Design Without Borders (en motebetegnelse på noen som kan noe her hjemme og vil at den kunnskapen skal tilflyte fattige mennesker hvis bistanden betaler) reiste til en flyktningleir nord i Uganda for å hjelpe ungdom til å skaffe seg et bedre liv ved å bistå dem i å starte små bedrifter og «hjelpe seg selv» til et bedre liv.

Det ble utlyst designkonkurranse. Oppgaven var «å identifisere sine hverdagsproblemer og bruke designverktøy og innovative metoder for å løse dem». De utvalgte ungdommene deltok på seks workshops, og startet deretter blant annet kyllingoppdrett og murervirksomhet. Men da regnet kom stoppet produksjonen opp, fordi det «verken var penger til materialer eller mat til kyllingene».

Jeg tenkte; ville Gerhardsens Norge tenkt at workshops og design er det som manglet på 1950-tallet? Neppe. I bistanden produseres mange velmenende prosjekter. Hva er kostnadene når prosjektene mislykkes eller når våre bedrifter går konkurs? Det er lett å regne på hvor mye penger som er tapt, men mye mer omfattende er belastningene som er påført den involverte lokalbefolkningen.  

De har opplevd at vellykkede mennesker fra verdens rikeste land - som får til alt hos seg selv - ikke får til enkle ting hos dem. Ikke rart spør om det er noe galt med dem eller med samfunnet eller kulturen deres. Hvorfor fungerer ingenting hos oss når andre får det til?

Etter mitt syn er det svært viktig at debatten fremover tar inn over seg at mislykkede bistandsprosjekter har store, negative ringvirkninger.

 

Lærer i for liten grad av feil

I min tid i Norfund var konkursen av en bananplantasje i Mosambik en tragisk opplevelse. Over 2500 fattige mennesker fikk først smake på et bedre liv, for deretter å bli sagt opp. Ingen NAV- eller velferdsordninger fanget opp disse menneskene, de fleste fattige kvinner, som sank tilbake til absolutt fattigdom.

Kunne vi gjort det bedre? Eller burde vi ikke en gang prøvd å starte bedriften? Lærdommen er at vi i dag er svært tilbakeholdende med storskalaprosjekter av denne typen.

Mitt store dilemma er at særlig den gavefinansierte bistanden produserer mengder av mislykkede prosjekter, og vi lærer altfor lite av det. Min påstand er at årsaken til at vi ikke lykkes oftest er hos oss. Oppsummeringen her hjemme er motsatt. Et nærliggende spørsmål er om lokale myndigheter eller ungdommen i flyktningeleiren selv ville tenkt at det er design som er den komponenten som mangler for å lykkes? Jeg tror de fleste vet svaret.

 

En mer lærende organisasjon

Mitt håp er at den omorganiseringen av norsk bistand som nå planlegges i Utenriksdepartementet bidrar til at UD/Norad blir en mer lærende organisasjon (inkludert Norfund). Omorganiseringen må skape en norsk bistand som bygger sterk institusjonell hukommelse som gjør at vi får feilprosenten ned. Prosjektene må vurderes mer på hvilke resultater som kan skapes etter at vi har reist hjem.

Den omfattende og detaljorienterte politiseringen av bistanden må ikke rettes ned på enkeltprosjekter. Politiseringen innebærer at makt flyttes hjem til bistandsleverandørene (som lobber Stortinget og UD), svekker faglige vurderinger og læring, og nesten eliminerer mottakernes interesser.

Som motvekt mot politiseringen kreves sterke fagmiljøer på helse, utdanning, energi og så videre. Det er slik andre deler av norsk statsforvaltning skaper resultater.

Med et bistandsbudsjett på nesten 38 milliarder kroner kan vi gjøre vesentlig mer for å skape bedre liv for fattige mennesker. Norsk bistands- og utviklingspolitikks største utfordring er dermed hvordan vi kan bli bedre til å lære av feilene som gjøres og deretter hvordan vi kan unngå å gjøre dem igjen? Hvordan skape flere suksesshistorier som eies av de menneskene som berøres, og som er starten på langvarig og bærekraftig forbedring av livsvilkår? 

Mening

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kjell Roland, tidligere administrerende direktør i Norfund

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for FrP

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.10.2018 13.19.27 Sist oppdatert: 02.10.2018 13.19.28