famine, TOPSHOTS, Horizontal

En kvinne og jente henter matvarehjelp fra et distribusjonssenter i provinsen Unity i Sør-Sudan i fjor. Flyktninghjelpen og andre humanitære oganisasjoner bidro til å avhjelpe den kritiske matmangelen i deler av landet i 2017. Nå trues de humanitære organisasjonene av voldelige angrep på hjelpearbeiderne. Foto: Albert Gonzales Farran / AFP / NTB scanpix.

Verdens dødeligste sted å gi nødhjelp

UTSYN: Sør-Sudan passerte Syria, Afghanistan og Jemen i rekken av de farligste landene hvor vi ga nødhjelp i 2017. Dette året kan bli like dødelig.

Av Jan Egeland Sist oppdatert: 24.08.2018

Nesten en tredjedel av de 158 verste voldshandlingene utført mot hjelpearbeidere i fjor skjedde i Sør-Sudan. Her er antallet hjelpearbeidere som har blitt skutt og drept i år rekordhøyt. Hundre hjelpearbeidere har blitt drept siden konflikten brøt ut i 2013. Våre sør-sudanske kolleger er mest utsatt.

I 2017 økte antall interneringer av hjelpearbeidere i Sør-Sudan. Blant disse var de ti hjelpearbeiderne som ble arrestert i den sørlige byen Yei i april. De ble holdt fanget av opprørsgrupper i syv dager før de ble sluppet fri. Før 2016 ble hjelpearbeidere sjelden arrestert i landet — dette var vanligere i nabolandet Sudan.

Hjelpearbeidere er beskyttet av folkeretten, og skal aldri brukes som forhandlingsbrikker i en konflikt. Dette lammer hjelpearbeidet vårt.

 

Gjør det vanskeligere å nå ut

Jeg besøkte Sør-Sudan tidligere i år og så med egne øyne hvor vanskelig det kan være å nå ut med nødhjelp til de som trenger det mest. Min organisasjon, Flyktninghjelpen, er del av en beredskapsstyrke som gir nødhjelp til mennesker som befinner seg i områder som er vanskelige å nå.

Like før jeg kom til Sør-Sudan, ble våre ansatte tvunget til å avbryte en matdistribusjon på grunn av kamper i det som tidligere var delstaten Unity.

Samme måned angrep væpnede menn feltbasen til Den internasjonale Røde Kors-komitéen i den nordlige byen Leer. De ansatte ble evakuert til hovedstaden Juba, og måtte forlate tusenvis av sult-rammede mennesker. Dette førte til at innbyggerne mistet tilgangen til såkornet og jordbruksredskapene de var avhengige av.

 

Distribusjon av mat er viktig livslinje

I Sør-Sudan er distribusjon av mat en viktig livslinje for titusener av mennesker. I 2017 ble trusselen om en sultkatastrofe i deler av landet i 2017 avverget av hjelpearbeidere som leverte mat og annen livsnødvendig hjelp. I år lever befolkningen på randen av sultkatastrofe atter en gang – aldri før i landets historie har så mange mennesker vært rammet i flere områder rundt i landet.

Når kamper bryter ut, flykter mange inn i bushen for å søke sikkerhet. For å redde liv må hjelpeorganisasjoner kunne bevege seg raskt og trygt rundt i hele landet. Væpnede grupper og andre aktører forsinker eller nekter alt for ofte hjelpearbeidere tilgang til områdene hvor mennesker trenger livsviktig nødhjelp.

 

Må stille skyldige til ansvar

En freds- og forsoningsprosess i Sør-Sudan er den beste måten å sikre hjelpearbeideres sikkerhet og at nødhjelpen kommer frem. Avtalen om våpenhvile som ble signert i Khartoum denne måneden, er ett skritt i riktig retning, men avtalen må gjennomføres på alle nivåer for å kunne ha betydning.

Regjeringen i Sør-Sudan må også stille de skyldige ansvarlig for drap og bortførelser av hjelpearbeidere. Landets ledelse må vise at de ikke tillater at hjelpearbeidere blir målskiver.

Hjelpearbeidere går på jobb hver dag - vel vitende om risikoen de står overfor. Men i motsetning til de stridende er de i krigssonene for å redde liv. Det er på tide at alle stridende parter respekterer krigens regler i Sør-Sudan, ellers vil 2018 bli like ille som 2017.

Mening

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Camilla Houeland, selvstendig konsulent

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, tidligere direktør i Norfund

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Publisert: 24.08.2018 09.12.32 Sist oppdatert: 24.08.2018 09.12.33