Norge har en forpliktelse til å sørge for økt prioritering av vann- og sanitærsektoren, mener artikkelforfatterne.

Uten vann går jenters utdanning i «dass»

MENINGER: Med et stagnerende og utilstrekkelig fokus på vann og sanitær er det vanskelig å se hvordan bærekraftsmålene skal nås innen 2030. I dag er den internasjonale vanndagen.

Av Rolf A. Vestvik og Amy-Kristine Andersen Sist oppdatert: 22.03.2018

Norge er et foregangsland og en pådriver for FNs bærekraftsmål på den internasjonale utviklingsarenaen. Utdanning og helse er to av hovedsatsningsområdene i norsk utviklingspolitikk og har fått en betydelig plass i bistandsbudsjettet for 2018. Men med et stagnerende og utilstrekkelig fokus på vann og sanitær er det vanskelig å se hvordan bærekraftsmålene skal nås innen 2030. Spesielt med tanke på jenters utdanning.  

 

FNs Generalforsamling anerkjente i 2010 at tilgang på vann og sanitær er helt avgjørende for realiseringen av menneskerettighetene og  FNs bærekraftsmål. Vannmangel er en av vår tids største utfordringer og påvirker utviklingsland med lav gjennomsnittsinntekt, og kvinner og jenter  i særdeleshet.  Allikevel er bistand øremerket til vann og sanitær det siste tiåret kraftig  nedprioritert, med en dramatisk underfinansiering sammenlignet med andre sektorer.

Norges Utviklingsminister Nikolai Astrup sa nylig at Norge skal være en tydelig forkjemper for å sikre alle jenter og kvinners grunnleggende rettigheter, med et særlig fokus på utdanning og helse. Tilgang til skole og utdanning er helt avhengig av tilgangen til trygge vann- og sanitærforhold, men allikevel mangler halvparten av verdens skoler nettopp dette. Ifølge United Nations Development Programme (UNDP), er det estimert at 443 millioner skoledager går tapt årlig grunnet sanitære- og vannrelaterte utfordringer. Mange jenter går glipp av skolegang når de får menstruasjon, på bakgrunn av manglende vann og trygge toaletter ved skolen.

Jenters utdanning går derfor ironisk nok ”i dass”.

 

Trygge toaletter

Intervjuer med elever på skoler viser at et hovedproblem for deres skolegang er manglende tilgang på trygge toaletter og anstendige hygieniske forhold. Når jenter og kvinner utdannes vil dette også ha en stor effekt på samfunnets økonomiske og sosiale utvikling.

Vannmangel er noe som angår oss alle. Men i første rekke – jenter og kvinner. De har hovedansvaret for å hente vann og mødre er ofte tvunget til å ta døtrene ut av skolen for å kunne sikre vann som familien er avhengig av. Det er derfor underlig at Norge som et selverklært ledende land for global helse og utdanning, med et spesielt fokus på jenters rett til utdanning, ikke ser den åpenbare sammenhengen mellom disse sektorene.

 

Satser på utdanning

Ser man på utviklingen av norsk bistand til utdanning i Afrika fra 2011 har det vært en jevnt økende satsting hvert år fra om lag 365 millioner kroner til rundt 740 millioner kroner i 2016 (kilde: Norad). Fokus på vann og sanitær i samme periode viser ikke en slik økende trend. Det virker som synergien mellom vann og sanitær og jenters deltakelse i skolen dermed ikke er forstått. Norge er et ledende land for likestilling og bør ta føringen når det gjelder å sette vann- og sanitærtjenester på den internasjonale dagsorden, samt ha et klarere rammeverk hvor det tydeliggjøres hvordan norsk innsats på området håndteres.

Norge har påtatt seg ansvaret for å lede pådrivergruppen som skal promotere og jobbe med FNs bærekraftsmål. I dette ligger det en forpliktelse til å sørge for økt prioritering av vann- og sanitærsektoren.

 

 

Mening

Flere meninger

Publisert: 14.03.2018 16.30.55 Sist oppdatert: 22.03.2018 09.04.54

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.