United Nations

«Kvinner» er ingen homogen gruppe. I ekstremismesammenheng er det store forskjeller i kvinnenes alder, etnisitet, sosioøkonomiske bakgrunn, handikap, flyktningstatus og så videre, skriver artikkelforfatterne.

Foto: UN Photo/Marco Dormino

Kvinner som endringsagenter der det er voldelig ekstremisme

MENINGER: «Ingen fred uten kvinner» er et utsagn vi alle kan være enige i. Men hvordan deltar kvinner i fredsarbeid, konfliktløsning og bekjempelse av ekstremisme i dag?

Av Nika Saeedi og Rosalie Fransen Sist oppdatert: 25.04.2018

Hvordan kan en forståelse av kvinnenes rolle hjelpe oss til å gi dem konkret støtte – ikke bare i nasjonale forhandlinger, men også som endringsagenter på lokalt nivå?

I dag er det en bred enighet om at fred er uløselig knyttet til likestilling og kvinnelig deltakelse og lederskap på alle nivåer, både i forebygging av konflikt og i fredsbyggende arbeid. Gjennombruddet kom i 2000, gjennom vedtaket av FNs sikkerhetsråds resolusjon (UNSCR) 1325, og er blitt forsterket i kvinne-, freds- og sikkerhetsresolusjonene som fulgte.

 

Forstå menneskene bak volden

Mye har derimot endret seg på 18 år. En av de største utfordringene i dag er voldelig ekstremisme. I motsetning til tradisjonelle konflikter begrenses ikke voldelig ekstremisme av nasjonale territorier, og påvirker både det globale sør og det globale nord direkte. Det er ikke nok å forstå ideoligiene, vi må også å forstå menneskene som står bak den ekstreme volden, deres motivasjon og hva som driver dem. I forsøket på å stagge ekstremisme blir det klinkende klart at målet vårt ikke bare må være å få slutt på voldelige konflikter; vi må også bidra som best vi kan til å bygge og opprettholde fredelige, tolerante og robuste samfunn.

Som følge av voldelig ekstremisme er diskusjonen om kvinner, konflikt og fred igjen på dagsordenen. FNs generalsekretærs handlingsplan for å forhindre voldelig ekstremisme erkjenner behovene til kvinner og jenter. Samtidig overses ofte kjønnsaspektene i de tradisjonelle antiterror-strategiene og tiltakene mot voldelig ekstremisme (Countering Violent Extremism, CVE). Dessverre tar ikke disse strategiene i stor nok grad hensyn til FNs «kvinner, fred og sikkerhet»-agenda eller til kjønnskunnskapen som er utviklet i arbeidet med katastrofeforebygging (disaster risk reduction, DRR). Selv om kvinner ikke lenger kun ses som evige ofre, vil klassifiseringen som enten «ofre» eller «stridende» overskygge de mange ulike rollene de har i samfunn som preges av ekstremistisme og voldelige konflikter.

 

Kvinner kan også være ekstremister

Kvinners roller i ekstremismemiljøer er sammensatte. De kan begå ekstremistiske handlinger, enten fordi de frivillig blir med i ekstremistbevegelser eller fordi de blir tvunget til det. De kan være mannlige krigeres koner, mødre, døtre eller medborgere. Men kvinner kan også være fredsbyggere, som – for eksempel gjennom kvinneorganisasjoner – benytter egen innflytelse og originale løsninger til å fremme forebygging, avradikalisering, psykososial støtte og rehabilitering fra ekstremisme. Dessuten kan kvinner bevege seg mellom disse ønskede og uønskede rollene, avhengig av situasjonen de befinner seg i og mulighetene de gis.

«Kvinner» er ingen homogen gruppe. I ekstremismesammenheng er det store forskjeller i kvinnenes alder, etnisitet, sosioøkonomiske bakgrunn, handikap, flyktningstatus og så videre. Alle kan ikke skjæres over én kam, vi trenger kunnskap som kan hjelpe oss og våre partnere å ta målrettede valg på tvers av sektorer innen program- og politikkutforming, hvor hensynet til likestilling ivaretas.

 Forskning hjelper oss å forstå og adressere kvinners sammensatte rolle i forebygging av voldelig ekstremisme. Derfor er det avgjørende å tette data- og kunnskapshull, før en utformer kunnskapsbaserte planer. Under paraplyen av vårt globale program «Development solutions for the prevention of violent extremism», fremmer FNs utviklingsprogram (UNDP) forskningsinitiativer og kunnskapsbasert dialog på globalt og regionalt nivå. Vi undersøker hva som gir næring til radikalisering og voldelig ekstremisme, så vel som det som fører til en fredlig utvikling. Denne forskningen ledes av UNDP Oslo Governance Centre, og gjennomføres i samarbeid med våre regionale kontorer og forskningsinstitutter. For å gjennomgå fremskrittene som er gjort – og kunnskapen som er opparbeidet om kjønnsperspektivene i forskningen på voldelig ekstremisme – arrangerer FNs utviklingsprogram en egen konferanse i Oslo om voldelig ekstremisme, 23. og 24. mai i år.

 

Kvinner som endringsagenter

Her vil deltakerne høre om forskning som fremhever stemmene og erfaringene til lokale kvinnelige fredsbyggere og kvinneorganisasjoner. Et av forskningsprosjektene vi arbeider med for tiden, kalt «The Role of Women in Violent Extremism as Perpetrators, Returnees and Peacebuilders», gjennomføres i samarbeid med The International Civil Society Action Network. Prosjektet belyser kvinners erfaringer i prosesser med avradikalisering, og dokumenterer kvinneorganisasjoners tilnærminger og støtte til returnerte fremmedkrigere.

En mer nyansert analyse av kvinners roller i voldelig ekstremisme avdekker fleksibilitet og robusthet, og hvordan kvinner har et stort potensial som endringsagenter. Noen kvinner er skyldige i handlinger som defineres som voldelig ekstremisme, men det store flertallet av ekstremistiske handlinger utøves av menn. Kanskje er kvinner mer inkludrende: FN-rapporten «Journey to Extremism in Africa» viste at en større andel kvinner enn menn mener at mennesker fra forskjellige religioner skal behandles likt.

Lokale kvinners tilknytning til egne samfunn, forståelse for kulturelt spesifikke temaer og evner til å mobilisere sosial kapital, gjør dem til viktige samtalepartnere for fred. FNs utviklingsprogram har tidligere fremhevet potensialet kvinner på grasrota har til å lede oppbyggingen av robuste samfunn i møte med naturkatastrofer – det er på tide å gjøre det samme i ekstremismesammenheng. Det er bred enighet om at vi skal fortsette arbeidet for en positiv fred, en fred som er inkludernede, bærekraftig og følger prinsippene fra Sikkerhetsrådets resolusjon 1325. I dette arbeidet har kvinner selvfølgelig en helt sentral rolle.

 

Kronikken er oversatt fra engelsk. Originalteksten kan leses her.

 

Mening

Publisert: 25.04.2018 07.30.24 Sist oppdatert: 25.04.2018 07.30.25

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.