Kvinner har en sentralplass på konfliktløsningsmøter blant internt fordrevne i Sør-Sudan.

Foto: UN Photo/JC McIlwaine

Troende kvinner må få delta i fredsprosesser

MENINGER: Denne uken organiserer FNs sikkerhetsråd en åpen debatt om bærekraftig fred gjennom å styrke kvinners politiske innflytelse. Norge står ikke bare bak denne agendaen, men er også en aktiv pådriver.

Av Javier Fabra-Mata, Wasye Munanie Musyoui og Arne Sæverås Sist oppdatert: 24.10.2018

FNs sikkerhetsråd vedtok ved tusenårsskiftet resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det var den første resolusjon i sitt slag for universelle normer som understreker viktigheten av kvinners deltakelse når det gjelder forebygging og løsning av konflikter, fredsforhandlinger, fredsbygging og forsoning. Mye er oppnådd siden den gang, men kvinner fortsetter å være underrepresentert i fredsprosesser.

 

Framgang

I Afghanistan har kvinners agenda for fred og sikkerhet økt bevisstheten, og ført til at regjeringen har forpliktet seg til at kvinner inkluderes i fredsprosesser. Antall kvinner i landets High Peace Council/Fredsrådet har økt, og kvinner er også en del av rådets styringsorgan. Kvinner deltok i 2015-samtalene med Taliban i Doha – selv om de satt bak det mannlige forhandlingsbordet. Samme år møttes representanter fra Taliban og en delegasjon av afghanske kvinner til samtaler i Oslo. Motstanden mot kvinners deltakelse er imidlertid fortsatt høy, med et nær uendelig behov for bevegelse seg fra ord til handling, fra symbolsk tilstedeværelse til meningsfull deltakelse.

I Afrika, selv om kvinner i økende grad blir involvert i formelle meklingsprosesser, er det totale antallet fortsatt relativt lite sett i forhold til antall konflikter og prosesser på kontinentet. Kvinners involvering finnes imidlertid på alle nivåer, fra å tilrettelegge for håndtering av lokale konflikter – til stort engasjement og deltakelse i regionale og internasjonale prosesser.

I Kenya har for eksempel kvinner, spesielt i Riftdalen og de nordøstlige regionene, vært involvert i konflikthåndtering for ulike etniske grupper. Dette har vist seg blant annet ved arbeidet til Rural Women's Peace Link, en avlegger av det nasjonale Kirkerådet.

Kenyanske kvinner støttet fredsforhandlingsarbeidet i etterkant av valgvolden i 2007. Et sterkt navn knyttet til dette arbeidet er avdøde Dekha Ibrahim. Kenyanske kvinner mobiliserer også under banneret «Mothers of the Nation» og forsøker i stadig sterkere grad å påvirke de ulike dialogprosessene, inkludert regjeringens «Building Bridges Initiative».

 

Troende kvinner

Men en klar utfordring gjenstår når det gjelder kvinners globale bidrag til fredsprosesser: Troende kvinner. Anerkjennelsen og interessen for mannlige religiøse aktører innenfor fredsmegling har økt, noe som i seg selv er en positiv utvikling. Troende kvinner har imidlertid ikke opplevd det samme, og kvinnene opplever ofte en dobbelt form for marginalisering: Som kvinner kjemper de for likeverdig deltakelse i fredsprosesser; og som troende kvinner må de ofte svømme mot strømmen i sine egne religiøse samfunn med et dominerende patriarkalsk lederskap.

Deltakelse av troende kvinner er ikke bare et rettighetsspørsmål. Kvinnene representerer en strategisk stemme og ressurs innenfor fredsbygging, og heldigvis inntar stadig flere kvinner den plassen som i utgangspunktet er nektet dem. Et nylig eksempel er involveringen av kenyanske kvinner fra trossamfunn i  «Dialogue Reference Group», som nå er engasjert i den nasjonale dialogprosessen.

Siden 2016 har Kirkens Nødhjelps regionale fredsprogram utdannet nær 50 kvinner fra trossamfunn – til meklingsprosesser i syv av regionens mest konfliktrammede land. Programmet har også ført til etableringen av «Faith Women Mediators Network», noe som gjør forenkler det pågående meklingsarbeidet i regionen. Noen av de skolerte kvinnene fra Burundi, Kongo, Kenya og Sør-Sudan har vært aktivt involvert i pågående prosesser i deres egne land. Noen har siden blitt akkreditert og innlemmet som medlemmer av FemWise-Africa, et forum for kvinnelig fredsmeglere som nylig ble lansert av Den afrikanske union for å øke kvinners kompetanse, samt styrke deres deltakelse i konfliktforebygging, meklingsprosesser og fredsstabilisering. Flere andre fra Faith Women Mediators-nettverket har søkt om å bli med i FemWise-Africa og venter på en tilsvarende akkreditering.

 

Trenger nytt momentum

Inspirert av disse, og mange flere eksempler, bør medlemmene av FNs sikkerhetsråd, og Norge som foregangsland, søke hvordan de best kan skape et nytt momentum for kvinners deltagelse fra alle samfunnsgrupper i fredsprosesser. Kirkens Nødhjelp mener dette kan gjøres gjennom politisk  påvirkningsarbeid, ved å løfte frem kvinnelige rollemodeller og engasjere forskere og ledere i det religiøse samfunnet, samt oppmuntre bredt til kapasitetsbygging og inkludering av kvinner på ulike fredsbyggende arenaer.

Videre er det behov for at aktører som Norge kobler den internasjonale agendaen for kvinner, fred og sikkerhet med religion og fredsmegling. Troende kvinner er klare for å delta, men trenger ulike former for støtte. Vil det internasjonale samfunnet våge å styrke denne gruppen kvinner og frigjøre det uutnyttede potensialet de representerer?

 

 

 

 

 

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.10.2018 13.42.43 Sist oppdatert: 24.10.2018 14.18.07