Tillitsvalgte og fagforeningsaktivister forteller om sine utfordringer med å drive fagforeningsarbeid til fem norske fagforeningsledere fra LO. Foto: LO

Splitt og hersk rammer fagforeninger på Filippinene

MENINGER: Filippinene er ett av verdens verste land for arbeidere. Med en uforutsigbar president og trusler mot tillitsvalgte, er det utfordrende forhold filippinske fagforeninger jobber under.

Av Roger H. Heimli Sist oppdatert: 29.10.2018

Utenfor et lite, nedslitt hus i utkanten av provinsbyen Lipa sør for Manila sitter et dusin tillitsvalgte og fagforeningsaktivister tett sammen. En etter en forteller om sine utfordringer med å drive fagforeningsarbeid til fem norske fagforeningsledere fra LO.

Det er Christine, en trebarnsmor som har blitt oppsagt på sykehuset hvor hun jobber for å ha forsøkt å organisere de ansatte. Arbeidsgiveren har sagt at hun skal få jobben tilbake om hun forteller mer om hvem som er organisert. Det er Grace, som mistet jobben i 2010, da hun forsøkte å organisere de ansatte ved fabrikken hvor hun jobbet. Siden den gangen har hun jobbet heltid for LOs filippinske samarbeidspartner, Sentro, med å organisere arbeidere i Batangas-provinsen.

Christine, Grace og deres kolleger jobber i en lang oppoverbakke. Lovene er designet for å gjøre det vanskelig å organisere seg, og ofte må fagbevegelsen gå helt til høyesterett for å få lov til å danne en klubb på arbeidsplassen. Det kan ta flere år. Fagforeningene møtes med en splitt og hersk-taktikk fra arbeidsgiverne. Får selskapene nyss om at en fagforening er i ferd med å etablere seg på arbeidsplassen, tar de ofte kontakt med en konservativ fagforening og som lager en husforening uten innflytelse.

 

Verste land for arbeidere

Nylig ble Filippinene dratt frem som ett av verdens ti verste land for arbeidstakere, sammen med land som Kambodsja, Egypt og Saudi Arabia, av ITUC, som er LOs internasjonale hovedorganisasjon. Det er et land hvor demokratiske institusjoner er utsatt, folks rett til å organisere seg utfordres og ytringsfriheten er under press.

På Filippinene er det særlig den ekstreme statsstøttede voldskampanjen og undertrykkelse av folks rettigheter som gjør at landet gjør seg fortjent til en plass på listen. På den sørlige øya Mindanao har en unntakstilstand på grunn av en pågående konflikt med geriljagrupper satt menneskerettighetene ytterligere under press.

Arbeidsgivere bruker jevnlig skremmetaktikker og oppsigelser for å hindre ansatte i å organisere seg og etablere lokale fagforeninger.

 

Store ulikheter

LO har, med støtte fra Norad, samarbeidet med filippinsk fagbevegelse siden diktatoren Marcos ble styrtet i 1986, og har nå et formelt samarbeid med hovedsammenslutningen Sentro, som ble stiftet etter en fusjon i 2013. Den samler 16 ulike landsdekkende forbund. Den største fagorganisasjonen ALU-TUCP, med over en million medlemmer, har hatt tradisjon for å støtte bestående regimer, og ble i sin tid støttet finansielt av CIA.

Av 42 millioner arbeidstakere i Filippinene er kun drøyt fire prosent organisert. Sentro organiserer i overkant av 100.000 av disse. Det er for lite til å utgjøre en stor kraft, og noe av det viktigste vi i LO gjør i våre prosjekter rettet mot Filippinene er å hjelpe til med å bygge en sterk organisasjon. Med tanke på de utfordringene tillitsvalgte møter i sitt arbeid med å rekruttere nye medlemmer, er det ingen enkel jobb.

Filippinene er et land med store ulikheter. Den offisielle minstelønnen er 2050 dollar årlig, noe som er rundt 30 prosent under fattigdomsgrensen. Rundt 40 prosent av befolkningen lever i fattigdom, mer enn halvparten av dem i ekstrem fattigdom. Uten et godt system for kollektive forhandlinger, har det vært vanskelig å få opp lønningene. Ett av prosjektene LO har med Sentro dreier seg om nettopp dette.

 

Voldelig krig mot narkotika

Utfordringene filippinsk fagbevegelse knytter seg imidlertid ikke bare til arbeidslivet. Etter at den sittende presidenten, Rodrigo Duterte, tiltrådte for to år siden, erklærte han en "krig mot narkotika", som de siste to årene har krevd rundt 12.000 liv. Mange av dem blant landets fattigste og mest utsatte innbyggere, som har blitt likvidert uten lov og dom.

I et land hvor vold og drap mot tillitsvalgte har vært en del av hverdagen, fremstår denne "krigen mot narkotika" imidlertid like mye som en skremmekampanje mot folk flest.

I oktober ble de spekulert i om kommunistpartiet forsøker å kaste Duterte i en operasjon kalt "Red October", mens andre igjen hevder at det bare er et røykteppe fra myndighetene for å slå ned på venstreorienterte krefter. Duterte vant selv valget for to år siden gjennom utstrakt bruk av alternative fakta. Etter opprullingen av den såkalte "Red October" har tillitsvalgte opplevd at forholdene har blitt enda vanskeligere.

Det fikk vi høre om da vi besøkte unge tillitsvalgte ved en høyskole i Manila, som har blitt satt på en liste over skoler som angivelig er infiltrert av kommunister. Der opplever den lokale Sentro-foreningen at ledelsen ved høyskolen mistenkeliggjør det arbeidet de driver med og studenter frykter at dere politiske engasjement kan få følger for muligheten til å få jobb senere.

 

Styrke fagbevegelsen

Arbeidsgivere som truer tillitsvalgte, lav organisasjonsgrad, en president med autoritære tendenser og et stadig mer voldelig samfunn. Utfordringene filippinsk fagbevegelse møter er mange og alvorlige. Desto viktigere er det imidlertid å hjelpe til med å bygge en sterk organisasjon som kan fungere som en modererende og samlende kraft på Filippinene. Det kan bidra til å styrke sivilsamfunnet og bygge et trygt og godt samfunns- og arbeidsliv, også på Filippinene.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.10.2018 08.06.55 Sist oppdatert: 29.10.2018 08.18.09