Risikoprosjektet regnskog

MENINGER: Det norske, bistandsfinansierte Klima- og skoginitiativet (KoS) feirer 10-årsjubileum – under hardkjør i media. Kritikken må sees i lys av at veien til de virkelig store resultatene ofte innebærer mye risiko.

Av Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet Sist oppdatert: 02.07.2018

Siste uka i juni samles folk fra hele verden til Oslo Tropical Forest Forum. Konferansen er lagt opp som en feiring av at det er ti år siden skogbevaring og klima for alvor kom på den internasjonale agendaen gjennom FNs klimaforhandlinger og FN-programmet kjent som REDD+.

Jubileet faller sammen med tiårsjubileet for det norske klima- og skoginitiativet (KoS). Det er ikke tilfeldig: Norge har vært både fødselshjelper, pådriver og arkitekt, og er største bidragsyter til FNs arbeid på området. Så her bør det være mye å feire.

Men feiringen har fått et uheldig oppspill i media, som nok legger en demper på stemningen. Midt i mai lanserte Riksrevisjonen en kritisk rapport om KoS. Det er i seg selv ikke så overraskende, for nesten alt Riksrevisjonen har sagt om norsk bistand det siste tiåret har vært sterkt kritisk. Men det kom bare dager etter at NRK hevdet at norske skogpenger til Kongo hadde gått mest til administrasjon og gitt lite resultater. Summen av medieoppmerksomhet ble kanskje «litt mye på en gang».

 

Solheim solte seg

Det demonstrerer at tiårsjubileet preges av en annen stemning i media enn da Jens Stoltenberg og Erik Solheim lanserte initiativet, til enorm begeistring fra de fleste. Mens Solheim kunne sole seg i glansen av skogsatsingen i årevis, må statsråden som nå har ansvaret, Ola Elvestuen, håndtere samme initiativ som en utfordring i media.

Dette viser egentlig bare hvordan norsk bistand fungerer, rent politisk: Det er nærmest rutine at en statsråd kan hente stor politisk gevinst ved å bevilge bistandsmidler til noe som er nytt og spennende, mens prisen betales av en senere statsråd som blir konfrontert med kritiske rapporter fra Riksrevisjonen om samme initiativ.

Kritisk oppmerksomhet er sunt, selv om den ofte ikke gir et balansert bilde. I et jubileumsår kan det være nyttig å se kritikken i lys av hva som var intensjonen i starten.

Det var aldri tvil om at regnskogssatsingen var et høyrisikoprosjekt. Erik Solheim er ikke akkurat en forsiktig mann, ingen trodde dette var en sikker investering. Det har også Stortinget gjentatt mange ganger. Risikoen ligger i hele konseptet, ikke bare i utforming og gjennomføring. Kampen om regnskogen er krevende, og mye av det som må være på plass for at vi skal lykkes i å redde regnskog, ligger utenfor hva Norge kan påvirke.

 

Størst risiko, størst oppside

Men det er med bistand som med andre investeringer: Der det er størst risiko, er det ofte også størst oppside. Der hvor initiativet lykkes, vil Norge ha gjort kloden en enorm tjeneste i århundrer framover – langt utover hva som kan måles. Der det mislykkes, har man brukt bistandsmidler til liten nytte. Og når Norge støtter mange tiltak i flere land, må vi forvente begge deler.

Denne risikoprofilen er viktig for hvordan man tolker rapporter (eller påstander) om manglende resultater av enkelte deler av initiativet: Det betyr ikke nødvendigvis at man har gjort noe galt. Kanskje tok man en kalkulert risiko.

En rekke evalueringer har da også vist at KoS på noen områder har oppnådd gode resultater, på andre områder har brukt penger til liten nytte. Det endelige resultatet er for tidlig å si: Mye av innsatsen så langt kan nemlig sees som investeringer i framtidige resultater. Det handler om å få plass systemer og rammeverk som kan bli enormt viktig hvis den politiske viljen er til stede og finansiering kommer på plass etter hvert. Om det vil skje, vet ingen.

Det betyr selvsagt ikke at departementet kan fraskrive seg ansvaret for resultater, men kritikk må sees i lys av at KoS var ment å være et høyrisikoprosjekt.

 

Kongo, ekstra vanskelig

Når NRK kritiserer at avskogingen ikke er redusert i Kongo – selv om det er oppnådd en del resultater – må det ses i lys av at risikoen her er ekstra høy. Slike reportasjer om skogsatsingen er egentlig helt i tråd med forutsetningene. Og det ville vært politisk nesten utenkelig om verdens største regnskoginitiativ, med så tydelig risikoprofil, skulle ha utelatt verdens nest største regnskogland.

Samtidig må Kongo-satsingen sees i lys av Moland/French-saken. Akkurat da den norske satsingen lå an til å gi svært gode resultater, ble KoS pålagt å stanse sitt direkte engasjement og begrense seg til multilateral støtte. Det er det ikke like lett å snakke seg bort fra ved å peke på skogsatsingens iboende risiko.

 

KoS må ta risiko

Nå er Norge heldigvis engasjert på en mye mer konsistent måte. Og nå gjelder det å stå løpet ut. Det er gjort investeringer som kan gi gode resultater i framtiden, hvis eller når forholdene ligger bedre til rette. Og om Norge hadde trukket seg tilbake, ville det gitt større plass til andre aktører med mer kortsiktige interesser i å utnytte skogens ressurser. Fordi det tar år å opparbeide seg posisjon og kompetanse, er det ikke bare å komme tilbake når forholdene legges bedre til rette.

Derfor er det viktig hvordan man responderer på rapporter og påstander om manglende resultater. Man kan møte slikt med å redusere risiko og levere sikrere resultater. Det er fullt mulig. I Regnskogfondet jobber vi etter en metode, der vi tar vare på regnskog sammen med lokale organisasjoner og folk som bor i skogen, som gir svært høy sannsynlighet for gode resultater.

Slik sett burde vi kanskje ha egeninteresse i å kritisere KoS for svake resultater. Det ville åpnet rom for mer midler til organisasjoner som oss. Men støtte gjennom ideelle organisasjoner er ikke nok. Vi kan aldri klare denne jobben alene. Vår suksess er avhengig av at andre er villige til å påta seg andre deler av jobben, og vi setter pris på at noen tar de mer risikable jobbene.

Om KoS ikke skal ta risiko, mister initiativet mye av sitt potensial til å utrette noe virkelig stort. Og kampen om verdens gjenværende regnskoger – omtrent halvparten er borte allerede, og resten er truet fra mange kanter – er så viktig at noen er nødt til å sikte virkelig høyt, også når det innebærer så stor risiko at resultater ikke er garantert.

Mening

Publisert: 02.07.2018 15.35.55 Sist oppdatert: 02.07.2018 15.35.55

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.