Norad

Redd Barna frykter at en ny norskstøttet utlåndsmekanisme for utdanning kan føre til gjeldskrise i utviklingsland. 

 

Foto: Marit Hverven

Ny utlånsmekanisme kan gi gjeldskrise

MENINGER: Forslaget om en internasjonal utlånsmekanisme for utdanning (IFFEd) mottok stående ovasjoner fra stater, FN-organisasjoner, fond og programmer i FN i september.Norge har gått i bresjen, med både penger og støtte. Redd Barna frykter ordningen fører til nye gjeldskriser og advarer mot å kutte svingene.

Av Gina Ekholt Sist oppdatert: 20.11.2018

Utdanning er først og fremst en menneskerett. For millioner av mennesker er utdanning svaret på veien ut av fattigdom. Utdanning er også vesentlig for økonomisk vekst. Verdensbanken har vist at nesten 70 prosent av all kapital er menneskelig kapital – og utdanning er den beste måte å investere i mennesker på. Men utdanning koster, og det er skrikende mangel på finansiering av den.

På initiativ fra blant annet Norge ble det i 2015 opprettet en internasjonal utdanningskommisjon ledet av FNs spesialutsending for global utdanning, Gordon Brown. Utdanningskommisjonens rapport fra 2016 konkluderte med at dersom vi skal sikre alle barn utdanning trengs det gode løsninger ut over mer bistand og mobilisering av nasjonale ressurser.

For selv når bistand til utdanning og nasjonale skatteinntekter økes betraktelig har kommisjonen beregnet et ytterligere finansieringsbehov for å være på rundt 20 milliarder dollar årlig i 2030


Rike land kjøper lånene ned

Utdanningskommisjonens forslag for å dekke dette finansieringsgapet er å opprette en internasjonal utlånsmekanisme for utdanning, kalt IFFEd (the International Finance Facility for Education). Tanken er at rike land som Norge skal stille med garantier, slik at lavere mellominntektsland som Honduras og Nigeria skal få ta opp lån med lavere renter og lengre nedbetalingstid enn de ellers ville fått.

I tillegg skal land som Norge bidra med bistandspenger, som kjøper ned lånene, slik at lånebeløpet blir lavere. Fordi mesteparten av bistandspengene i dag går til lavere mellominntektsland fremfor de fattigste landene, håper Utdanningskommisjonen at ved å gi gunstige lån til disse landene, vil det føre til at mer bistand i stedet går til lavinntektsland.

 

Kan øke gjeldsbyrden

Tanken er kanskje god, men Redd Barna har vært litt varsomme med å delta i den globale heiagjengen til IFFEd. Skepsisen handler om tre ting:

1) Ordningen sikrer ikke at pengene går til de barna som trenger det mest.

2) Det er en risiko for at lån og garantier til lavere mellominntektsland går på bekostning av bistand til de fattigste,.

3) Uten grundige analyser risikerer vi at IFFEds lån bidrar til økt gjeldssårbarhet. Selv om IFFEd tilbyr «myke» lån vil det for mange land legges på toppen av en allerede voksende gjeldsbyrde. Økte gjeldsbyrder bekymrer også IMF og Verdensbanken: Av de rundt 50 landene IFFEd ser som potensielle låntagere er 11 i høy risiko for gjeldskrise, 13 i moderat risiko og 7 av dem i lav risiko ifølge Verdensbankens analyser. Ett land er allerede i gjeldskrise. De resterende landene finnes det ikke informasjon om gjeldssituasjonen for. 

 

Nytenkning kan bli gjeldskrise

Redd Barnas bekymring er at den sterke viljen til å «være nytenkende» for å finansiere utdanning vil skje med litt for få forbehold. Når bankene fortsetter å låne ut penger uten å endre rammeverket og betingelsene for utlån, er det fare for at historiene med gjeldskriser og påfølgende gjeldsslette vil gjenta seg. Med billige lån kan man på kort sikt skaffe sårt tiltrengt finansiering, men på lengre sikt bidra til økt gjeldssårbarhet. Og når utgiftene til gjeldsbetaling øker, vet vi at utdanning en av de første tjenestene som nedprioriteres.

 

Krever grundige analyser

En av våre anbefalinger til Utdanningskommisjonen og Norge -som sitter i gruppa som designer IFFEd- er at bankene som skal låne ut penger må gjøre grundigere analyser av landenes gjeldsbærekraft. Vårt forslag er at de multilaterale bankene bruker den nye måten å analysere gjeld på som IMF og Verdensbanken lanserte i sommer.

Med bedre analyser reduseres risikoen for å låne ut til land som ikke kan betjene gjelden sin. Vi ber også om at man stiller større krav om nasjonal ressursmobilisering hvis man skal motta myke lån fra IFFEd. På den måten sikrer vi ikke bare at dagens barn får mulighet til utdanning, men at også budsjettene fremover har penger til utdanning. Det er det som er bærekraftig utvikling.  

  

 

 

Mening

Redd Barnas bekymring er at den sterke viljen til å «være nytenkende» for å finansiere utdanning vil skje med litt for få forbehold.

Publisert: 20.11.2018 09.46.39 Sist oppdatert: 20.11.2018 09.46.40