Norad/ Bistandsaktuelt  Kaffe, Rwanda
Foto: Jan Speed

Hvor mye er du egentlig villig til å betale for en pose kaffe?

MENINGER: Det er ikke uvanlig at kommersielle aktører tilbyr seg å hjelpe en ideell organisasjon med å skaffe midler, blant annet gjennom salg av forbruksvarer mot provisjon.

Av Trond Løkke Sist oppdatert: 24.05.2018

Et sentralt spørsmål for giveren blir da «Hvor mye kan jeg forvente at den ideelle organisasjonen sitter igjen med?»

Når du kjøper dagligvarer i butikken er du kanskje mest opptatt av om du får den kvaliteten du er ute etter til rett pris. Å støtte ideelle organisasjoner gjennom kjøp av forbruksvarer blir litt annerledes. Det mest åpenbare er at varene blir dyrere.

 

600 prosent mer

Så hvordan høres 24 poser Friele kaffe til den nette sum av 3440 kroner ut? Husk at du også hjelper en god sak. Hvis du skulle steile på denne prisen, er det ikke så rart. Dette er langt over hva du kan forvente å måtte betale for samme produkt i butikken. Faktisk er prisen nesten 600 prosent høyere enn det laveste priseksempelet fra butikk.

Du kjøper først og fremst ikke kaffe, men hjelp til formålet. Det at du får et fysisk produkt blir nærmest symbolsk. Dessverre er det ikke slik at mesteparten av salgssummen går til formålet, slik man kanskje skulle forvente. Den kommersielle aktøren gir nemlig bare 20 prosent av omsetningen til organisasjonene. Dermed går kun 688 av 3440 kroner til formålet. Den kommersielle aktøren sitter igjen med resten. Med tanke på hvor lite kaffen koster relativt sett i butikk, så trenger man ikke være spesielt kjapp i hoderegning for å skjønne at dette er god business – for dem.

 

Uoversiktelig

Samarbeidet mellom kommersielle og ideelle aktører kan fort bli uoversiktlig for giveren. Der de ideelle ikke står for salget selv, vil overføringene de får fra kommersielle normalt nettoføres som inntekt, som ser veldig pent ut i regnskapet. Et eksempel: En ideell organisasjon har nettoført 4 millioner i inntekter i sitt regnskap. Organisasjonen opplyser at halvparten av inntektene er overføringer fra en kommersiell aktør. 2 millioner til en god sak høres flott ut – helt til man får hele bildet. Den kommersielle aktøren har i dette tilfellet samlet inn rundt 8 millioner på vegne av organisasjonen, og beholdt 75 prosent - 6 millioner(!) selv. Dette kan umulig være det giverne så for seg da de sa ja til å støtte en god sak.

Eksemplene over er hentet fra virkeligheten, og viser hvor vanskelig det er å få oversikt for giveren. God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner sikrer at alle aspekter ved innsamlingen synliggjøres – også der noen andre gjør jobben for dem. Det fins ingen riktig eller gal måte å samle inn på, men man må kunne forvente at givernes forutsetninger for å gi gaver oppfylles. I ovennevnte eksempler kan dette ikke sies å være tilfellet.

Det vil være langt smartere å kjøpe kaffe i butikk og deretter vippse en slant til din hjertesak. Alternativet er å betale blodpris der mesteparten havner i lomma på en kommersiell aktør.

 

 

Mening

Publisert: 23.05.2018 14.24.10 Sist oppdatert: 24.05.2018 07.43.02

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.