Et kunstverk fra stormøtet om migrasjon i Marokko. 

Foto: UN Photo/Mark Garten

Migrasjon: En plattform å stå på

MENINGER: Den nylig vedtatte migrasjonsplattformen har fått en trang fødsel, men det er ikke noen dødfødsel, slik én kommentator har hevdet. Mye støy har det vært om plattformen de siste ukene. I dag er FNs internasjonale migrantdag.

Av Stein Erik Horjen Sist oppdatert: 18.12.2018

Den internasjonale kampanjen mot undertegning skapte stor forvirring og mobiliserte i flere europeiske land, men til slutt valgte 164 av de 193 medlemslandene i FN å slutte seg til plattformen. Et av argumentene mot avtalen var at den ikke var bindende og at man derfor like gjerne kunne la være å undertegne den. Det er bare å undre seg over at så mye motstand kan mobiliseres til kamp mot en ikke-bindende avtale.

 

To søstre

Migrasjonsplattformen har en tvillingsøster som ble født med langt mindre oppmerksomhet tidligere i høst, den globale flyktningeplattformen. Den handler om mange av de personene som motstanderne av migrasjonsplattformen ofte snakker om, de som har behov for beskyttelse pga. krig og forfølgelse. Flyktningeplattformen er et redskap for ansvars- og byrdefordeling blant alle landene i verden, og bygger på forpliktelsene i flyktningkonvensjonen. Den forsøker å finne bedre og mer langsiktige løsninger for de som blir værende i en flyktningetilværelse i årevis. Mange flyktninger er i dag strandet i en transittsituasjon som de ikke kommer seg ut av, verken inn i samfunnet i det nye landet de er bosatt i, tilbake til sitt hjemland eller videre til en mer permanent løsning i et tredjeland.

Migrasjonsplattformen handler egentlig om alle dem som ikke har krav på særskilt beskyttelse utfra flyktningkonvensjonen, men som selvfølgelig omfattes av de universelle menneskerettighetene. Den er et rammeverk for å kunne oppfylle bærekraftmålenes forpliktelse om å «legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former». På mange måter gjentar migrasjonsplattformen det som verdens land allerede har blitt enige om i ulike konvensjoner for menneskerettighetene, samt i Bærekraftsmålene og andre internasjonale avtaler, og gir gjennom 23 mål og forpliktelser et felles rammeverk for globalt samarbeid om migrasjon.

 

Avsender, transitt eller mottaker

Verden trenger felles løsninger på en hel del områder. Klima og migrasjon er to åpenbare felt som er globale i sin natur, og ikke kan løses eller håndteres nasjonalt. Ofte kategoriseres land som avsenderland, transittland eller mottakerland av migranter. Til en viss grad er dette riktig, men i forhold til ordinær og regulert migrasjon er begrepene misvisende. Ja, Norge mottar flyktninger og migranter, men vi har samtidig en stor andel studenter i utlandet, vi har høyt utdannede fagfolk som jobber i London, Houston eller hvor det nå er, for ikke å snakke om alle som mer eller mindre har flyttet til Spania eller Thailand. Flere og flere har utenlandske ektefeller, som er blant våre nye migranter.

Jeg var nylig i Marokko, som tradisjonelt har vært et avsenderland med fem millioner migranter som hovedsakelig bor i europeiske land. Landet har lenge vært et transittland for andre afrikanere som ønsker seg videre til Europa og Nord-Amerika, men har nå også blitt et mottakerland. Marokko må dermed forholde seg til migranter på lignende måte som europeiske land. Arbeid og rettigheter, integrering og beskyttelse har kommet for fullt på den marokkanske dagsorden.

 

Å stå på plattformen

17. desember ble migrasjonsplattformen endelig vedtatt i FN, dagen før FNs internasjonale migrantdag. Fra nå av handler det ikke lenger om å file på avtalens formuleringer, men hvordan avtalen skal gjennomføres. Tiden er kommet for å stå på den vedtatte plattformen. Flere av forpliktelsene er allerede godt ivaretatt i norsk integrasjons- eller utenrikspolitikk, mens utviklingspolitikken har ennå ikke har kommet ordentlig i gang med å ta tak i migrasjonspolitikken. Dette til tross for at flere bærekraftmål omhandler migrasjon og migranter. Med den nye plattformen ferdig forhandlet, må utviklingsarbeidet bidra til å gjennomføre intensjonene.

En kapasitetsbyggingsmekanisme skal etableres i FN for å bidra med ressurser for å gi råd og foreslå løsninger på landnivå, utveksle erfaringer, bringe inn FN og identifisere finansieringsmuligheter. Et nytt oppstartsfond skal gi såkornmidler og utfylle andre finansieringskilder for det som er kalt prosjektorienterte løsninger, og en online kunnskapsplattform skal bygge på det mer enn ti år lange samarbeidet i Globalt forum for migrasjon og utvikling (GFMD).  

Generalsekretæren har besluttet at den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) skal koordinere og være sekretariat for et nytt FN-nettverk om migrasjon. IOM vil får en nøkkelrolle i å følge opp og gjennomføre plattformen.

De tidligere høynivådialogene om migrasjon i FN får nytt formål og endrer navn til «Internasjonalt forum for migrasjonsgjennomgang». Hvert fjerde år, første gang i 2022, skal forumet dele fremgang om gjennomføringen av migrasjonsplattformen på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå.

 

Migrasjon og utvikling

Og hva betyr alt dette konkret for utviklingsarbeidet? Det betyr blant annet å redusere de negative drivkreftene og de strukturelle faktorene som tvinger folk til å forlate sitt opprinnelsesland. Borte bra, men hjemme best er ikke bare et norsk uttrykk, men for at ens eget hjem reelt skal være det beste må man ha arbeid og sosial trygghet, og folk må oppleve at de har demokrati og fred. Naturkatastrofer og klimaendringer vil også drive folk på flukt. Foreløpig er de fleste fordrevne i eget land, men dette kan endre seg på sikt.

Tiltak for å harmonisere utdanningskrav mellom land er et viktig migrasjonssamarbeid. Hvordan skal en legeutdannet kunne bruke sin kompetanse i et annet land? Ordninger for at unge mennesker skal kunne studere i utlandet og kunne motta helsehjelp om de trenger det, er andre spørsmål som må finne en løsning. Det gjelder også at ektefeller skal kunne bo sammen eller med sine barn. Trygghet under selve migrasjonen er viktig, og arbeid mot menneskesmugling og beskyttelse av migranter er nødvendig. Sikker og trygg retur til hjemlandet er også viktig at landene finner løsninger på.

Migrasjon handler også om å finne samarbeidsløsninger regionalt. AU har nylig vedtatt en protokoll for fri bevegelse, som blant annet innebærer at menneskene på kontinentet skal kunne reise for å søke arbeid, studere eller delta på konferanser i et annet afrikansk land. Intet kontinent har i dag flere restriksjoner for mobilitet enn de har i Afrika, det kontinentet som – overraskende for mange - har minst migrasjon i verden.

Og siden migrantene bidrar så sterkt til økonomisk og sosial utvikling i sine nye hjemland og i sine opprinnelsesland er det viktig å legge til rette for at disse overføringene skal kunne være mest mulig effektive. Dette er noe av det som denne migrasjonsplattformen handler om, og som viser at migrasjon og utvikling hører sammen.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 18.12.2018 14.48.55 Sist oppdatert: 18.12.2018 14.48.55