Copyright © fotograf  funksjonshemmede, nedsatt funksjonsevne, integrert undervisning, utdanning, undervisning, Plan

Om den nye Kunnskapsbanken nå mer aktivt benytter seg av norsk erfaring med funksjonshemmedes hverdag og rettigheter, vil det være et viktig bidrag til en inkluderende samfunnsutvikling generelt, skriver Morten Eriksen.

Foto: Bjornulf Remme

Kunnskapsbank for inkluderende utvikling

MENINGER: Arbeidet med FNs bærekraftsmål har bidratt med mye ny kunnskap – og krever aktiv kunnskapsdeling. Ønsket om at denne kunnskapen skal føre til handling, kjennetegner også den norske regjeringen og den nye utviklingsministeren. Vi drister oss likevel til å komme med et lite råd.

Av Morten Eriksen Sist oppdatert: 19.03.2018

Kristelig Folkeparti, i sin alternative utviklingsmelding i 2016, fremmet ideen om en egen Kunnskapsbank i Norad. De viste til allerede gode norske eksempler på norsk kunnskapsutveksling. Dette inkluderer Olje for utvikling, Fisk for utvikling, Skatt for utvikling, i tillegg til Riksrevisjonens og Statistisk Sentralbyrås faglige rådgivning. I årets tildelingsbrev fra UD til Norad (omtalt av Bistandsaktuelt den 28. februar), går vår nye utviklingsminister inn for Kunnskapsbanken, med de nevnte temaområdene, og saksfeltet ‘Likestilling’ inkluderes også.

Da er det fristende å spørre: Kan Kunnskapsbanken utvides til også å inkludere den unike norske erfaringen med Inkludering for utvikling?

 

Mange kamper gjenstår

Bare for å unngå misforståelser: Mange kamper gjenstår for funksjonshemmede i Norge. Men det samme gjelder på skattesiden, og på ressursforvaltningssiden av våre fiske- og oljerikdommer. Det er likevel ikke fokuset i denne sammenhengen. Det viktigste vi kan dele med verden er hvordan vi har organisert arenaer og møteplasser hvor vi kan diskutere dette, på Stortinget, i fylkeskommunene, på kommunenivå, i næringslivet, i foreningslivet og i andre fora. Det er en del av den norske forvaltnings- og forventningskulturen, som har utviklet seg gjennom politisk kamp, sosial mobilisering og den norske høringsmodellen.

Derfor mener vi at inkludering av funksjonshemmede også må være en sentral del av Norads nye Kunnskapsbank. Norge har bedre kompetanse på inkludering av funksjonshemmede enn de fleste andre land. Hjelpemiddelsentraler er et «norsk produkt» og en idé som WHO nå utvikler videre for å kunne bruke i utviklingsland. Det er bare ett eksempel. Avtalen mellom partene i arbeidslivet om Inkluderende Arbeidsliv er et annet eksempel. Likeledes har norske funksjonshemmedes organisasjoner blitt organisasjoner som drives av de funksjonshemmede selv, som har arenaer og møteplasser for å fremme funksjonshemmedes rettigheter og for å finne praktiske måter å inkludere funksjonshemmede i arbeid og fritid. Det er et likemannsperspektiv som ligger til grunn for arbeidet, som kan inspirere mange andre land.

 

Norges handikapforbund viser vei

Et konkret eksempel er den rettighetskampen Norges Handikapforbund har kjørt i mange år, som nå har blitt til en likestillingskamp. Den tas også i arbeidslivet. Hvor mange diskrimineringskurs har ikke blitt gjennomført over hele landet? Og i lys av diskrimineringstankegangen ble universell utforming en viktig kampsak. Norges Handikapforbund var den viktigste pådriveren for diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009 og kravene til universell utforming i byggesaker.

Om den nye Kunnskapsbanken nå mer aktivt benytter seg av norsk erfaring med funksjonshemmedes hverdag og rettigheter, vil det være et viktig bidrag til en inkluderende samfunnsutvikling generelt. Det vil være et godt innskudd i banken, og vil kunne «lånes» ut og forrente seg godt.

 

Norske verdier verdt å dele

Dette dreier seg om faglig rådgiving, en type bistand som har som mål å bygge opp kompetanse i organisasjoner og statsinstitusjoner i partnerland for norsk bistand. Vi har tro på at det kan være med å bidra til positiv endring. Vi kan både bidra med kunnskapsoverføring, og med norske verdier og vår unike organisasjonskultur.

Bærekraftsmålene slår fast at «alle skal med». I tillegg er det etablert som et prinsipp at man skal hjelpe først de som ligger lengst bak. Med over 1 milliard funksjonshemmede verden over, og 80 prosent av disse i utviklingsland, sier det seg selv at en Kunnskapsbank som også har noe å tilby på dette feltet, vil være en bank for fremtiden. Vårt håp er at denne sokratiske innsikten skal føre oss til rett handling.

 

Mening

Flere meninger

Publisert: 19.03.2018 08.12.24 Sist oppdatert: 19.03.2018 08.19.02

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.