Kvinners potensielle rolle i fredsbygging blir likevel fortsatt til dels ignorert, mener artikkelforfatterne. Her deltar kvinner i Sør-Sudan på et møte om forsoning.

Foto: UN Photo/JC McIlwaine

Ingen fred uten kvinner

MENINGER 8. MARS: #MeToo-kampanjen har vært et vannskille, som har rettet oppmerksomheten mot vold mot kvinner og vist oss at kvinner fortsatt utnyttes verden over. Volden tar mange ulike former, fra partnervold og vold i hjemmet, til voldtekt, æresdrap og medgift, og til temaene som har vært særlig sentrale i #MeToo: seksuell trakassering og utnyttelse.

Av Aseem Andrews og Torunn Lise Tryggestad Sist oppdatert: 07.03.2018

Kampanjen har tatt oss i riktig retning, ved å redusere stigmaet for dem som har vært utsatt for seksuell vold i alle deler av verden, og ved adressere straffefriheten til overgriperne. Men debatten har også tvunget oppmerksomheten mot problemstillinger knyttet til kjønn.

Når vi på den internasjonale kvinnedagen reflekterer over kjønnsspørsmål, kvinners rettigheter og lik tilgang til muligheter, må vi ikke bare se på fremgangen som er gjort, men også på hvor mye mer som må gjøres og hvordan man skal oppnå likestilling i samfunnet som en helhet.

 

Global anerkjennelse

For mer enn 17 år siden vedtok det internasjonale samfunnet den første resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet (WPS), kjent som FNs Sikkerhetsråds resolusjon (SCR) 1325. Et av de viktigste resultatene av denne og de etterfølgende resolusjonene, har vært den voksende globale anerkjennelsen og økte forståelsen for de forskjellige måtene konflikt påvirker kvinner og menn på, kvinners potensial til å bidra til gjenoppbygging og fred, og hvordan menn og kvinner kan utfylle hverandre i dette arbeidet. Resolusjonene synliggjorde også at kvinner er mangfoldige aktører i konflikt- og postkonfliktsituasjoner, og fremmet kvinners deltakelse i alle stadier av fredsarbeid.

Kvinners potensielle rolle i fredsbygging blir likevel fortsatt til dels ignorert, selv om tidligere erfaringer har vist at slike tiltak er sterkt avhengig av likestilling av kvinner sammen med menn, dersom de skal være virkelig bærekraftige. Tidligere empiriske studier og analyser av fredsprosesser har vist at fredsavtaler som har hatt en sterk deltakelse av kvinner, også har større sannsynlighet for å vare lenger. Til tross for dette er det fortsatt en urovekkende mangel på kvinnelig deltakelse i formelle fredsprosesser rundt om i verden. Selv om kvinner har deltatt i fredsbygging, er deres rolle ofte på uformelt nivå og sjelden synlig for formelle fredsforhandlere.

 

Kvinners deltagelse

Sikkerhetsrådets vedtak om WPS understreker betydningen av kvinners deltakelse i konfliktforebygging, -begrensning, -styring, -løsning. Denne deltakelsen inkluderer aktiviteter som fredsbevarende operasjoner, reform av sikkerhetssektoren, overgangsrettigheter og forhandlinger om fredsavtaler.

Kvinners effektive deltakelse i konfliktforebygging og fredsbygging står også sentralt i Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål (SDG), spesielt i bærekraftsmål 5, om likestilling mellom kjønnene, og i bærekraftsmål 16, om å bygge fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn. SDG 16 legger særlig vekt på betydningen av allmenn deltakelse, og delmål 16.7 krever «inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser på alle nivåer». Indikatorene for delmål 16.7 måler stillinger holdt i offentlige institusjoner, sortert etter alder, kjønn, funksjonshemming og befolkningsgruppe. Deltakelse i sikkerhetsinstitusjoner som politiet og militæret beregnes imidlertid ikke, og informasjon om dette er fortsatt vanskelig å oppnå.

 

Må kunne ta beslutninger

Kvinners sysselsetting i offentlig forvaltning er fortsatt svært variabel – fra 15 prosent i enkelte land til over 70 prosent i andre. Mer avslørende er imidlertid kvinners representasjon i beslutningsposisjoner. I alle verdensdeler ligger kvinnelig deltakelse langt bak det globale målet på 30 prosent, som ble etablert i Beijing-handlingsplattformen i 1995. Foreløpige data viser at mindre enn 10 prosent av landene har oppnådd kjønnsbalanse i beslutningsposisjoner i offentlig forvaltning.

I fire av fem konfliktberørte land som ble undersøkt av FN, utgjorde kvinnelig deltakelse i beslutningsroller 18 prosent eller mindre (UNDP GEPA). Det globale gjennomsnittet av kvinner i lovgivende forsamlinger (parlamenter) ligger under 25 prosent (juni 2016), og kvinner innehar kun 18,3 prosent av ministerpostene (januar 2017). Kvinnenes politiske deltakelse er ikke på langt nær der den burde være. Derfor må mye mer gjøres.

I mange utviklingsland blir kvinner nektet lik tilgang til ressurser, rettigheter og tjenester, inkludert grunnleggende helsetjenester og utdanning. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at 60 prosent av konstant sultne mennesker er kvinner og jenter. UN Women, FNs organ for kvinners rettigheter og likestilling, beregner at kvinner utgjør om lag 43 prosent av landbruksarbeidskraften i utviklingsland, men utgjør mindre enn 20 prosent av verdens jordeiere. Av dette representerer kvinner færre enn 5 prosent av alle jordeiere i Nord-Afrika og Vest-Asia, mens de i Afrika sør for Sahara utgjør i gjennomsnitt 15 prosent.

 

Åpner for selvstendighet

I samfunn som er rammet av vold er kvinner og jenter de mest sårbare. Mens konflikter påvirker alle deler av samfunnet, også menn og barn, er kvinner særlig utsatt for vold (inkludert seksuell vold), tvungen flukt og menneskehandel. Men selv i møte med denne dystre virkeligheten, kan konfliktsituasjoner åpne opp muligheter for kvinners økte selvstendighet.

Vi trenger mer kunnskap om fredsbygging i et kjønnsperspektiv og hva som fungerer på dette feltet. Derfor er UNDP Oslo Governance Centre (OGC) og Institutt for fredsforskning (PRIO) for tiden vertskap for et samarbeidsprogram for erfarne spesialister på likestilling og fredsarbeid. Programmet forener spesialistene med forskningsmiljøet i Oslo, for å sammen bedre forstå komplekse kjønns- og fredsbyggingsrelaterte problemstillinger, og dermed bidra til nye perspektiver.

For oss er det symbolsk viktig at årets kvinnedag markeres samtidig som dette programmet gjennomføres. Som en årlig markering av kvinners kamp og prestasjoner på tvers av landegrensene, vil også årets 8. mars minne oss om betydningen av et kjønnsperspektiv i alle fredsprosesser.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.03.2018 14.46.15 Sist oppdatert: 07.03.2018 14.56.01

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.