Artikkelforfatteren mener at norsk politikk overfor Etiopia bør være langsiktig og fremme utviklingen for hele samfunet.

Hvordan møter Norge den politiske framgangen i Etiopia?

MENINGER: Norge har i mange år engasjert seg på Afrikas Horn. Norske sivilsamfunnsorganisasjoner driver humanitær bistand og utviklingsarbeid. Det offisielle Norge er sterk tilstede i flere av landene. Men jeg savner en entusiastisk og konstruktiv respons fra norske myndigheter på det positive som nå skjer.

Av Lemma Desta Sist oppdatert: 20.08.2018

I Sør-Sudan har Norge en betydelig rolle som en de viktige aktør i uavhengighetskampen og nasjonsbyggingsprosessen.  Sammen med USA og England, er Norge del av troikaen med spesiell innflytelse i Sør-Sudan. Norge var en av de viktige støttespillerne for Eritrea før båndet mellom landene ble brutt for om lag10 år siden. I Etiopia har Norges erfaringer vært blandet. De har vekslet fra gode relasjoner til en dramatisk diplomatisk krise i 2007. De siste årene er vennskapet gjenopprettet. Norges rolle i Somalia og Djibouti er mindre framtredende.

Etter mange tiår med krig og konflikter samt dårlig styresett, opplever regionen nå store politiske framskritt. I fjor klarte det somaliske folket å velge en samlende leder.  Landet er i ferd med å stabilisere og gjenreise seg tross mange utfordringer. De to sterke politiske figurene i Kenya, Raila Odinga og Uhuru Kenyatta, har valgt å tilgi hverandre og stå samlet selv etter det omstridte valgresultatet tidligere i går.

 

Etiopias politiske revolusjon

Den mest oppsiktsvekkende politiske revolusjonen i regionen pågår i Etiopia. Etter tre år med folkelig opprør begynte det å skje store politiske enderinger våren og sommeren 2018. Endelig har det etiopiske folket fått en leder som landet fortjener.

Etiopia har lenge hatt et styresett der alt var riktig på papiret, men galt i praksis. Folket levde uten frihet eller mulighet til selv å bestemme over sitt eget liv og eiendom. Godt utdannede mennesker og de med visjoner for landet og samfunnet ble ansett som trussel av makthaverne.

For titusener av etiopiere ble flukt det eneste alternativet. Etiopierne i utlandet ropte høyt om overgrep, vold og grove menneskerettighetsbrudd i hjemlandet. De organiserte, mobiliserte og demonstrerte.

Selv i land som framstiller seg  som forkjempere for menneskerettigheter ble eksil-etiopere ansett som forstyrrende, bråkete og vanskelige. Etiopiere, som var best kvalifisert til å snakke om landet sitt, ble møtt med argumenter om at det brutale regimet i Etiopia tross alt  oppnådde økonomisk vekst, stabilitet og oppfylte globale utviklingsmål.

Nå er alt i ferd med å endre seg, takket være Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed. Siden han kom til makta i april 2018, har ting endret seg.  Endelig er Etiopia i ferd med å få et styresett som folket etterspurte allerede før 1976-revolusjonen. Abiy har med sin vennlige og samlende politikk endret mye på kort tid. Politiske fanger er løslatt, unntakstilstand er opphevet, fred og ro gjenvunnet, det er mer samhold. Etiopiere i utlandet møter velvilje. Fred og vennskap med Eritrea igjenopprettet. Etiopiere har begynte å nyte friheten. De kan organisere seg, de kan snakke og skrive kritisk om landets myndigheter. Det er mye som gjenstår, men landet preges nå av stor optimisme og håp.

 

Hvor er norsk entusiasme?

Det har vært en fantastisk politisk sommer på Afrikas Horn særlig i Etiopia. Det er synd at dette ikke kommer fram i norske medier. De er dessverre mest opptatt av å skrive om det onde, det dårlige og mislykkede.

Den politiske revolusjonen som vokser fram har stor betydning for Norge og resten av Europa.  Det er på tide å reise spørsmålet: hvordan forholder norske myndigheter seg til denne politiske utviklingen – både i utenriks- og innenrikspolitikken. Jeg finner ikke den store entusiastiske og konstruktive responsen fra Norge. Vi har sett twitter-meldinger fra utenriksministeren og Norges ambassadør i Etiopia. Vi har ikke sett presseuttalelser eller andre kommentarer fra regjerningen. 

Da vi hørte om de positive enderingene i Etiopia, var det første utspillet fra norske myndigheter at etiopiernes flyktningstatus i Norge bør opphøre. Slike utspill fra Norge er det regionen trenger minst av alt.  

Selv om Norges politikk i regionen preges av bistand og humanitært hjelp på overflaten, er likevel norske økonomiske og politiske interesser mer avgjørende.  Den norske politikken overfor Etiopia må ha som formål å bygge og bidra til utvikling av hele samfunnet i Etiopia. Dette er viktigere enn å se på regjeringer som kommer og går. Samfunnsutvikling er det avgjørende. Norge må hele tiden velge det som gagner det etiopiske folk.

Norge, som et av de få landene med stor tpolitisk og økonomisk overskudd, har mulighet for å påvirke og bidra positivt. Norge trenger en åpent og gjennomtenkt politikk med fokus på gjensidighet.

Det skinner nå et politisk lys på Afrikas horn. Dette er en region mange nordmenn har et forhold til.  Hvordan vil det offisielle Norge forholde seg til dette?

 

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.08.2018 12.01.57 Sist oppdatert: 20.08.2018 07.25.02