I dag er det kun to afrikanske land som dyrker kommersielle GMO-sorter, Sør-Afrika og Sudan. 13 land utvikler imidlertid genmodifiserte planter for å bedre matsikkerheten – dog ikke uten skepsis og interne protester. Foto: Wayne Conradie / NTB scanpix

GMO i Afrika – uhørt eller en del av løsningen?

MENINGER: Få temaer er mer omstridt og skaper større engasjement enn genmodifiserte organismer, GMO. Er det likevel på tide at vi diskuterer om moderne bioteknologi kan bidra til økt matsikkerhet i Afrika?

Av Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge Sist oppdatert: 12.10.2018

Matsikkerhet i deler av Afrika er utfordrende. Befolkningsveksten har raskere takt enn i andre deler av verden. 28 av verdens fattigste land er i Afrika, og nesten halvparten av barna i Afrika sør for Sahara lever i ekstrem fattigdom.

Småbøndene er bærebjelken for matproduksjon. Produktiviteten er imidlertid lav. Afrika ble aldri en del av den «grønne revolusjonen», som fra 1960 til 1990 bidro til kraftig vekst i landbruksproduksjon i andre deler av verden.

Ingen kontinenter vil bli så hardt rammet av endringer i klimaet som Afrika. Klarer vi å begrense temperaturøkningen til to grader, frykter FN likevel at halvparten av Afrikas befolkning kan risikere underernæring.

Når World Economic Forum lister opp åtte tiltak for å øke matproduksjonen i Afrika, er GMO ett av forslagene: «Med Afrikas raske befolkningsvekst kan GM-sorter som tåler kraftige værendringer være en mulighet for at Afrika kan få bukt med matusikkerhet».

Over 130 Nobelprisvinnere har siden 2016 signert et opprop til støtte for GMO. I det vitenskapelige miljøet er det imidlertid også kritiske stemmer, og noen av disse har undertegnet et opprop som tilbakeviser at det er vitenskapelig enighet om at GMO er trygt.

Norske myndigheter har lagt seg på en restriktiv linje når det gjelder bruk av GMO-er. Dette gjenspeiles i en restriktiv holdning til bruk av GMO i norsk bistandsarbeid. I dag er det kun to afrikanske land som dyrker kommersielle GMO-sorter, Sør-Afrika og Sudan. 13 land utvikler imidlertid genmodifiserte planter for å bedre matsikkerheten – dog ikke uten skepsis og interne protester.

 

Bioteknologi i endring

Bioteknologien er i lynrask utvikling. Det åpner for nye muligheter. Med genredigering er det nå mulig å foreta målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. For eksempel gjør flere internasjonale forskningsmiljøer nå forsøk med CRISPR-teknologi for å redigere gener i kassavaredusere alvorligheten av virussykdommen brown streak disease (CBSD). Lykkes de, kan det bidra til å bedre matsikkerheten for om lag 70 millioner afrikanere. 

Motstanden mot GMO bunner blant annet i skepsis mot at store agriselskaper skal kontrollere tilgang til frø, og frykt for at GMO snarere forverrer enn forbedrer levekårene for afrikanske småbønder. Mangelfullt lovverk, mangelfull folkelig forankring, og anklager om at politiske ledere er på lag med storkapitalen har ført til demonstrasjoner i flere land.

Det er imidlertid ikke lenger kun noen få, store selskaper som utvikler GMO-er. Vi ser nå et økende antall små og mellomstore selskaper og akademiske grupper som utvikler genredigerte dyr og planter – også i Afrika. 

Et eksempel er hvordan forskere ved International Institute of Tropical Agriculture i Kenya har utviklet bananer som er motstandsdyktige mot den aggressive bakteriesykdommen visnesyke. Ved å overføre to paprikagener forsterkes plantens naturlige forsvarsmekanismer. Norske forskningsmiljøer er involvert i arbeidet. Et femårig feltforsøk i Uganda viser lovende resultater.

Visnesyke er en betydelig trussel mot matsikkerheten i deler av Afrika. Det finnes ingen bananvarianter som er motstandsdyktige mot sykdommen. I Uganda ble avlingene halvert av sykdommen i løpet av tre år, i Tanzania ble prisen på banan fordoblet. Alt i alt koster visnesyken Øst- og Sentral-Afrika over 500 millioner dollar hvert år.

 

Ingen «quick fix»

Bioteknologirådet har som mandat å fremme debatt omkring etiske og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av moderne bioteknologi.

Å diskutere GMO i Afrika er særlig utfordrende. Her lever om lag en fjerdedel av klodens levende organismer i et biologisk mangfold som omfatter alt fra mangroveskog til ørken, tropisk regnskog til savanner – ja selv snødekte fjelltopper. Tør vi å benytte moderne GMO i et slikt naturmangfold?

Likevel mener vi at man ikke uten videre kan avfeie denne muligheten for et kontinent med sterk befolkningsvekst, og hvor samfunn, økosystem og matproduksjon er sårbart for klimaendringer. 16. oktober tar vi derfor debatten på et åpent møte om GMO i Afrika.

 

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.10.2018 11.32.27 Sist oppdatert: 12.10.2018 05.55.36