Illustrasjonsbilder: FORUT

Flere elefanter i rommet

MENINGER: De siste ukers avsløringer om seksuell trakassering og mulige overgrep fra samfunnstopper har utløst en debatt om alkohol som «elefanten i rommet», men alkohol er kanskje ikke engang den største.

Av Morten Lønstad Sist oppdatert: 31.01.2018

Arbeiderpartiet og Unge Høyre har strammet inn på alkoholreglementet på egne arrangementer. FORUT er en bistandsorganisasjon som jobber med sammenhengene mellom alkohol og kjønnsbasert vold i land i sør, og vi har høstet en del erfaringer som kan være nyttige her hjemme. Den viktigste erkjennelsen er at alkohol bare er én av mange elefanter i rommet, og kanskje ikke engang den største.

Kampanjen metoo har satt et prisverdig fokus på samfunnsstrukturer, hvor maktforskjeller og manglende kanaler for varsling gjør at den som trakasserer kan regne med å slippe unna med det. I mange av landene der vi jobber bidrar fattigdom og klasse-/kasteforskjeller til at de mektige kan ta seg til rette, og i verste fall betale seg ut av situasjonen. Som regel vil de ubemidlede aldri klage eller anmelde, og sakene deres kommer ikke for retten. Den første elefanten i rommet er derfor samfunnsstrukturen som gir mektige menn anledning til å begå overgrep og slippe unna med det.

 

Utfordre hierarkier

Diskusjonen vi nå har om forholdet mellom sex og makt, og om trygge kanaler for varsling, er bare en nødvendig begynnelse. Vi må derfor tørre å gå et skritt videre, tørre å utfordre hierarkiene som skaper og vedlikeholder maktforskjeller. Varslingskanaler kan bare bøte på problemet. Vi må se på strukturene som gir noen mennesker makt over andre menneskers muligheter og karrierer, og sørge for flatere strukturer og bedre kjønns- og aldersfordeling i ledende posisjoner. Fattigdomsbekjempelse og antikorrupsjon er viktige bidrag for å endre skjeve maktstrukturer i sør.

Alkohol er den andre elefanten i rommet, og overdreven alkoholbruk er ofte en utløsende årsak til seksuell trakassering. Samtidig er det et problem at alkohol ofte blir brukt som en unnskyldning for trakasserende atferd. Overtramp som skjer i beruset tilstand blir ikke tatt på like stort alvor som når en er edru, og «fylla-har-skylda»-unnskyldningen er relativt allment akseptert. Et annet problem er at det har ulike konsekvenser for kvinner og menn. Det å være overstadig beruset blir i mange tilfeller ansett som en formildende omstendighet for menn, men for kvinner virker det skjerpende og påvirker skyldspørsmålet i høy grad.

Når FORUT har totalforbud mot alkoholbruk på tjenestereise, er det både et middel for å sikre etisk oppførsel av våre ansatte og for å redusere faren for at de selv skal bli utsatt for overgrep. Det at flere partiorganisasjoner de siste dagene har strammet inn på sine alkoholregler, har en sterk symbolkraft og er et godt bidrag til å redusere risikoen for overgrep.

 

Maskuline normer

Den tredje elefanten i rommet er imidlertid så stor at mange ikke har fått øye på den ennå, og det er på tide å se den og diskutere den. Denne elefanten dreier som om de normene for maskulinitet som gjør at altfor mange menn synes det er den naturligste ting i verden å skjenke unge jenter fulle og ta seg til rette. Slik «aggressiv sjekking» er seksuell trakassering som i verste fall kan ende med overgrep. Hva er det som gjør at mange menn ikke evner å se hvor grensa går mellom sjekking og trakassering?

En undersøkelse gjennomført av CARE International Sri Lanka (Broadening Gender: Why Masculinities Matter, 2013) kan gi oss et hint. 2/3 av menn som hadde begått seksuelle overgrep svarte at motivasjonen var «sexual entitlement». På norsk vil det si at de mente de hadde rettmessig krav på å ha sex i kraft av at de er menn. Dette handler om å leve opp til et skadelig maskulinitetsideal. I våre samarbeidsland arbeider vi i FORUT ut fra et integrert perspektiv som erkjenner sammenhengen mellom maskulinitetsidealet, alkoholbruk og vold mot kvinner og barn. Å bevisstgjøre flere menn om at likestilling er et gode både for kvinner, barn og menn, er avgjørende for å endre holdninger og atferd.

Det vil være variasjoner mellom land og kulturer, men vår tese er at skadelige oppfatninger av hva som er maskulinitet og hva menn har rett til å gjøre, er en realitet også i vår del av verden. Det gir prestisje blant menn i å være flinke sjekkere, noe som skaper et sosialt press der menn går lenger for kunne «score» enn de ellers ville gjort. Når en politiker «stikker tunga ned i halsen» på en ung kvinne og en annen skjenker ei jente så full at hun ikke kan si nei til seksuelt samkvem, oppfattes dette som «innafor» det de mener de kan gjøre som menn. Den manglende evnen til å skjønne hvor grensene går er selvsagt et personlig ansvar, men er også et resultat av rådende maskulinitetsnormer. Det samme er omgivelsenes manglende evne til å gripe inn og korrigere systematisk grenseoverskridende oppførsel. Det er derfor nødvendig at metoo ruller videre til vi evner å se på maskulinitetsnormer, maktstrukturer og uvettig alkoholbruk som tre faktorer som til sammen skaper grunnlag for seksuell trakassering og overgrep. I freds- og konfliktforskning snakker man gjerne om bakenforliggende, nærliggende og utløsende årsaker. Dette perspektivet kan også benyttes på seksualisert vold på individnivå. Maskulinitetsnormer, maktstrukturer og alkohol er henholdsvis bakenforliggende, nærliggende og utløsende årsaker. Vi må bekjempe alle tre hvis rommet skal bli elefantfritt. Det er ikke nok at det blir alkoholfritt.

Denne kronikken sto først på trykk i Dagsavisen 26. januar 2018.

Publisert: 31.01.2018 07.42.07 Sist oppdatert: 31.01.2018 07.58.12

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.