Faksimile fra siste utgave av Bistandsaktuelt, der norske organisasjoners reaksjoner på forliket mellom USAID og Norsk Folkehjelp omtales.

Et kostbart forlik

LEDER: Saken der Norsk Folkehjelp har måttet et inngå et kostbart forlik med amerikanske myndigheter har viktige prinsipielle sider.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 08.05.2018

Saken der Norsk Folkehjelp har måttet et inngå et kostbart forlik med amerikanske myndigheter har viktige prinsipielle sider. Den bærer også bud om en utvikling med potensielt dramatiske konsekvenser for internasjonal bistand. Sistnevnte gjelder særlig muligheten for å drive og få finansiert uavhengig hjelpearbeid i konfliktområder – samtidig som bistandsaktørers nøytralitet er ivaretatt.

I utgangspunktet er det ønskelig at bistandsorganisasjoner har ulike økonomiske støttespillere – for å sikre langsiktig bærekraft og unngå økonomisk avhengighet av enkeltaktører. Norsk Folkehjelp er blant de bistandsorganisasjonene i Norge som gjennom årene har maktet å gjøre seg mindre avhengig av finansiering fra norske offentlige myndigheter, blant annet gjennom amerikansk støtte. Siden 2004 har Folkehjelpa mottatt om lag 1,25 milliarder kroner fra USAs statlige bistandsmyndigheter.

Pengene er blant annet brukt til å finansiere organisasjonens omfattende arbeid med å rydde miner. Tusener av menneskeliv er trolig spart som følge av slike tiltak. I framtiden kan imidlertid slike aktiviteter være truet av at bistandsgivere stiller stadig strengere krav.

At bistandsgivere stiller krav om detaljerte, solide søknader og nøye rapportering av gjennomføring, resultater og pengebruk i det enkelte prosjekt eller program er rimelig. Hovedhensikten med de amerikanske reglene – at man vil sikre seg mot at bistand skal tilfalle «terroraktører» – må man også ha sympati med.

Det spesielle med USAs regler er likevel at landet ikke bare stiller krav til det enkelte tiltak, men krever at amerikansk lovverk gjøres gjeldende også for alle øvrige tiltak utenlandske organisasjoner driver og har drevet, overalt i verden. Det spesielle er også at kravet ikke bare stilles til organisasjonene selv, men også deres lokale samarbeidspartnere, i flere ledd. Når et kurs i menneskerettigheter og demokrati for ungdommer i Gaza blir rubrisert som terrorstøtte ser man hvor kompliserende og kontraproduktive slike krav kan bli.

En lignende tilstramming i amerikansk regelverk – med ødeleggende konsekvenser for helsearbeid blant kvinner i utviklingsland – har vi nylig også sett i forbindelse med gjeninnføringen av The Mexico City Policy (også kalt Global Gag Rule), en regel som skal hindre støtte til organisasjoner som legger til rette for eller informerer om abort.

Uavhengighet og nøytralitet har vært et sentralt prinsipp i humanitært arbeid – helt siden Henri Dunants ideer på 1800-tallet om nøytral beskyttelse av helsepersonell under krig. Dagens utvikling, der amerikansk innenrikspolitikk, sikkerhetspolitiske egeninteresser og ideologisk-religiøse særkrav får økt innflytelse over internasjonal bistand, gir grunn til bekymring.

Publisert: 08.05.2018 07.09.00 Sist oppdatert: 08.05.2018 07.09.01