Foto: UN Photo/Marco Dormino

Diskriminering av personer med psykiske lidelser - hva vi kan gjøre med det?

MENINGER: Helse har lenge vært en sentral del av både norsk og internasjonalt bistandsarbeid. Mental helse er imidlertid ofte forsømt. I mange land er kunnskapen om psykiske lidelser farlig lav, og personer med psykiske lidelser møter diskriminering og stigmatisering.

Av Derrick Kizza, Stine Hellum Braathen og Morten Eriksen Sist oppdatert: 21.11.2018

Mennesker med psykiske lidelser stemples ofte som sinnssyke eller gale. Her er det et stort potensial for at internasjonal og norsk bistand kan oppnå reelle endringer. Hvorfor ikke benytte anledningen?

Hvorfor er det viktig å ta opp psykiske problemer i et utviklingsperspektiv? Forskningen gir mange gode grunner. Psykiske lidelser påvirker folks livskvalitet og samfunnsdeltakelse, de er sentrale årsaker til både funksjonshemming og dødelighet over hele verden, og utgjør således en stor del av den totale sykdomsbelastningen. Dette ligger til grunn for at man sier «ingen helse uten psykisk helse».  Psykiske lidelser av stor betydning for folkehelsen. Allikevel er ikke psykisk helse vanligvis en del av innsatsen for å forbedre helse og redusere fattigdom.

Mange mennesker med psykiske lidelser som bor i lav- og mellominntektsland opplever menneskerettighetsbrudd. Dette gir seg utslag i at mange ikke får tilgang til egnede helsetjenester, at de opplever stigmatisering, diskriminering samt manglende evne til å utøve juridiske, sivile, sosiale og politiske rettigheter. Innenfor FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter har disse personene rett på passende tjenester og støtteordninger for å kunne utøve sine menneskerettigheter (United Nations, 2006). Det er godt dokumentert at investeringer i mental helse er viktig for å styrke individets og befolkningens helse og velvære, beskytte menneskerettighetene, forbedre økonomisk effektivitet og oppnå universell helsedekning. Til tross for dette blir personer med psykiske lidelser stigmatisert, diskriminert og nektet deres grunnleggende rettigheter.

Verdens helseorganisasjon oppfordrer regjeringer og andre aktører til å prioritere psykisk helse høyere. I tillegg oppfordrer de til å gjøre noe med kjente barrierer og mangler, inkludert bedre informasjon, bevissthet og utdanning om psykisk helse og psykisk lidelse; forbedret helse- og sosialtjenester for personer med psykiske lidelser; og bedre juridisk, sosial og økonomisk beskyttelse for enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn som er rammet av psykiske lidelser.

 

Eksempelet Uganda

Fra vår erfaring med organisasjonen Mental Helse Uganda, og fra internasjonal bistand, kan vi se at Norge og internasjonale donorer har en viktig rolle å spille for å støtte mennesker med psykiske lidelser i Uganda og andre utviklingsland. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å støtte politisk påvirkningsarbeid, støtte arbeidet for menneskerettigheter og å støtte kapasitetsbygging av funksjonshemmedes organisasjoner, som Mental Helse Uganda. En slik innsats kan få stor betydning for de mer enn 6 millioner mennesker med fysiske og psykiske funksjonshemninger i Uganda.

Funksjonsnedsettelser og psykisk helse er et forsømt fagområde i store deler av verden - også i Uganda.

Den ugandiske grunnloven slår fast plikten til å overholde menneskerettighetene til alle. Landets såkalte Visjon 2040 inkluderer en statlig forpliktelse til å utvikle sosialt vern for de sårbare, og National Development Plan II fokuserer på samfunnsbasert rehabilitering og inkludering av funksjonshemmede i deres lokalsamfunn. Videre tar National Policy on Disability and og Disability Act sikte på å forbedre livskvaliteten og beskytte og fremme funksjonshemmedes rettigheter.

Alt dette høres lovende ut, og godt arbeid har allerede blitt gjort.

 

Usunn hjerne, sinnssyk og gal

Til tross for noen fremskritt er det fortsatt andre eksisterende lover som bruker nedsettende språk om personer med psykiske helseproblemer. Dette språket skaper mindreverdighetskomplekser, negative holdninger i samfunnet og blir i praksis en stor barriere for mennesker med psykiske problemer mot å få rettferdig behandling. De problematiske lovene inkluderer Ugandas grunnlov, straffelovloven, magistrates Court Act, Administration of Estates of Persons of Unsound Mind Act, and the Successions Act. Alle disse lovene refererer fortsatt til personer med psykiske problemer som personer med usunn hjerne, sinnssyke og gale. Det er et påtrengende behov for å støtte prosesser for gjennomgang eller opphevelse av alle disse problematiske lovene.

I tillegg til det nedsettende språket i disse lovene, legger det faktiske innholdet reelle begrensninger på livene til mennesker med psykiske lidelser. Dette er barrierer for tilgang til sysselsetting, eiendomsrett og økonomisk inkludering.

 

Endringer er mulige

I de siste årene har Mental Helse Uganda hatt en aktiv rolle i å revidere loven om behandling av psykisk syke fra 1964. Dette var en utdatert kolonial lov som trengte en oppfriskning for å være i tråd med dagens kunnskap. Noen av de viktigste manglene var bruken av nedsettende språk. Mental Helse Uganda har vært ledende i dette arbeidet og har koordinert funksjonshemmedes organisasjoner og andre sivilsamfunnsaktører i arbeidet med å sikre at den nye loven oppfyller lokale og internasjonale menneskerettighetsstandarder. Blant de viktige endringene er en høyere prioritering av psykiatriske tjenester i lokalsamfunnene; å fjerne nedsettende språk som bidrar til stigma og diskriminering; samt at isolasjon, tvang og behandlingsformer med store skadevirkninger vil erstattes med andre mindre skadelige og ydmykende behandlingsformer. Loven ble nylig vedtatt av parlamentet.

I helsesektoren har det i Uganda og andre utviklingsland vært enkelte forbedringer i tilgjengeligheten for blinde, døve og også for personer med andre fysiske funksjonshemminger. Men fortsatt gjenstår mye i arbeidet med å levere gode tjenester til personer med psykiske problemer. Mange kommer seg ikke til behandling fordi de er enten bor langt unna eller fordi tjenestene ikke er tilpasset deres behov. Dette resulterer blant annet i at mange kvinner med psykiske problemer føder hjemme med hjelp fra tradisjonelle fødselshjelpere istedenfor å profesjonell oppfølging på sykehus.

 

Et rom for norsk støtte

Vår erfaring er at politikere i Uganda og andre steder er positivt innstilt til arbeidet med å forbedre livene og rettighetene til funksjonshemmede. Det er imidlertid en farlig mangel på kunnskap om hva funksjonshemming, og spesielt psykiske problemer, faktisk er. Som bruken av begreper som usunn hjerne, sinnssyk og gal i dagens lover indikerer, blir dagens politikk fremdeles formet av fordommer og utdaterte overbevisninger.

Norge kan bidra til å endre dette. Ved å øke støtten til funksjonshemmedes organisasjoners politiske arbeid over bistandsbudsjettet, kan Norge gi et reelt løft til dette viktige, men underfinansierte arbeidet. Ved å endre politikken kan vi skape reell forandring for millioner av funksjonshemmede i utviklingsland.

 

Derrick Kizza er leder for Mental Helse Uganda. Han besøker Norge denne uken og deltar blant annet på en konferanse om mental helse torsdag 22. november

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.11.2018 09.48.31 Sist oppdatert: 21.11.2018 10.17.16