For mange mennesker i utviklingsland er veien til e-handel full av hull.

Foto: UN Photo/JC McIlwaine

Digital kløft hindrer utvikling

MENINGER: Man kan lett få inntrykk av at den digitale økonomien er universell, og at netthandel er den naturlige videreutviklingen av handel.

Av Mukhisa Kituyi / Geneve Sist oppdatert: 01.11.2018

I juli solgte for eksempel Amazon over 100 millioner produkter til forbrukere over hele verden på sin årlige Prime Day event. Salgsdagen innbrakte 4,2 milliarder dollar, 35 milliarder norske kroner, og omfattet både bordsalt i India, Coke Zero i Singapore og tannbørster i Kina.

Men slike tall dekker over det faktum at for mange mennesker i utviklingsland er veien til e-handel full av hull. E-handelens vekst er ikke automatisk, og spredningen av dens goder er ikke garantert.

 

Vanskelig å levere

Noen av hindringene er logistiske. På den lille stillehavsøya Tuvalu, for eksempel, er det mindre enn ti av gatene i hovedstaden Funafuti som har navn, og bare rundt 100 hjem har en postadresse. Selv om alle i Tuvalu skulle ha hatt tilgang til internett (noe de ikke har, bare 13 prosent av landets befolkning hadde bredbånd i 2016, ifølge Verdensbanken), ville det vært vanskelig å levere varer kjøpt online.

Flere milliarder mennesker rundt om i verden mangler bankkonto og kredittkort, og i mange utviklingsland dekker ikke forbrukerlover varer kjøpt på nettet. Disse utfordringene gjelder særlig land i Afrika sør for Sahara, fjerntliggende øystater og i flere land uten kystlinje.

I de fleste utviklede økonomier har man derimot velfungerende postvesen og sterke juridiske rammeverk, som betyr at varer kan kjøpes online og leveres uten bekymringer.

 

Trenger hjelp

Men e-handel er bare en fasett av den framvoksende digitale økonomien. Innovasjon, produksjon og salg blir alle omdannet av teknologiplattformer, data-analyser, 3D-printing, og det såkalte tingenes internett (på engelsk forkortet IoT). Innen 2030 er det ventet at antallet IoT-tilkoblede gjenstander vil komme opp i 125 milliarder, mot 27 milliarder i 2017. Denne raske utviklingen av digital sammenknytting skjer mens halvparten av jordas befolkning fortsatt ikke er knyttet til internett.

Om vi ikke gjør noe med det, vil den gapende kløfta mellom under-tilknyttede og hyperdigitaliserte land forverre eksisterende ulikheter. Nivået av digitalisering kan også påvirke om landene er i stand til å nå bærekraftsmålene det internasjonale samfunnet har satt for å takle utfordringer som sult, sykdom og klimaendringer. Det er grunnen til at jeg mener mer må gjøres for å hjelpe fattige land i bestrebelsene for å bli integrert i den digitale økonomien.

Det er vanskelig å forutsi hvordan den digitale økonomien vil utvikle seg. Men vi vet allerede at det som gjøres av regjeringer, donorer og utviklingspartnere vil bestemme veien framover. Et slikt tiltak – prosjektet Going Digital, lansert av OECD i 2017 – hjelper land med å gripe muligheter og forberede seg på teknologisk omkalfatring. Fokusområdene inkluderer konkurranse, forbrukervern, innovasjon og entreprenørskap, forsikring og pensjoner, utdanning, styring og handel. Det er et holistisk utgangspunkt som spesialister på utviklingssamarbeid bør etterligne.

Innen det neste tiåret vil informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) være drivende for økt produktivitet og økonomisk vekst. Folk vil trenge nye kunnskaper og ferdigheter for å blomstre, og landene vil trenge oppdatert politikk for å beskytte nettbrukere. Småselskaper, inkludert de som er eid og drevet av kvinner, vil være særlig sårbare for endringene i business-miljøet.

 

Må styrke digitale evner

Dessverre blir bare 1 prosent av midlene fra Aid for Trade – et initiativ tatt av WTO-medlemmer for å hjelpe utviklingsland med å styrke sin handels-infrastruktur – blir nå brukt til IKT-løsninger. Multilaterale utviklingsbanker bruker også bare 1 prosent av sine totale investeringer på IKT-prosjekter, og bare 4 prosent av disse svært begrensede investeringer blir brukt til policy-utvikling, et arbeid som er avgjørende for å få en velregulert digital økonomi.

I min organisasjon, FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD), arbeider vi med å skape strategier for å bistå utviklingsland med å styrke sine ressurser og digitale evner. Ett initiativ, «e-handel for alle», har som mål å gjøre det lettere for utviklingsland å finne kilder til økonomisk og teknologisk hjelp. Siden programmets oppstart for to år siden har nærmere 30 globale partnere blitt rekruttert, og en online-plattform har knyttet sammen regjeringer med organisasjoner og donorer for å dele ressurser, ekspertise og kunnskap.

Også G20 markerer seg på dette området. I august deltok jeg sammen med G20-ministere samlet i Argentina, i en diskusjon om hva som kan gjøres for å spre godene av den digitale omdanningen. Møtet kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt.

Utviklingsprogrammer og toppmøter kan tilby verdens utviklingsland og minst utviklede land et startpunkt i deres bestrebelser for bedre digital tilknytning. Men mer støtte trengs om vi noen gang skal klare å lukke den digitale kløfta. Når flere milliarder mennesker ennå ikke har tatt første trinn på den digitale stigen, er klatringen til velstand mer utfordrende enn noen gang.

 

Copyright: Project Syndicate, 2018.

 

Mening

Project Syndicate

Nye ideer og debatt er viktig. Bistandsaktuelt ønsker at flere internasjonale stemmer skal trekkes med i den norske samtalen om utviklingspolitikk. Derfor har vi inngått et samarbeid med Project Syndicate. De formidler meningsinnlegg og kronikker fra ledende skribenter fra hele verden. Bistandsaktuelt har enerett i Norge på to kategorier: Visionary Voices og The African Century.

Publisert: 30.10.2018 13.02.17 Sist oppdatert: 01.11.2018 08.09.40