CICR  ASSISTANCE ET SECOURS,ASSISTANCE AND RELIEF,ECOLE,SCHOOL,PERSONNE DEPLACEE,DISPLACED PERSON,FEMME,WOMAN,PORTRAIT,ENERGIE,ENERGY,USTENSILE DE CUISINE,COOKING UTENSIL, ASSISTANCE ET SECOURS,ASSISTANCE AND RELIEF,ECOLE,SCHOOL,PERSONN

 En kvinne som er internt fordrevet av kampene rundt Hodeida i Jemen koker mat i skolegården. Selv om Røde Kors og andre humanitære organisasjoner forsøker å hjelpe trenger befolkningen i landet fortsatt mye mer humanitær bistand. Foto: Abduljabbar Zaid

 

Desperate etter mat - drømmer om et liv uten krig

MENINGER: Etter flere år i Jemen har jeg sett hva krig og ødeleggelse gjør med helt vanlige mennesker som deg og meg.

Av Johannes Bruwer Sist oppdatert: 20.11.2018

Kvinnene vi snakket med ønsket seg bare to ting: mat og kontanter.

Sulten var konstant. Familiene var utmagret, og barna hadde ikke på seg sko.

Middagstallerkenen inneholdt utvannet mel. Noen ganger hadde de en tomat i tillegg. Barna gikk ikke på skole, et forferdelig paradoks med tanke på at disse internt fordrevne jemenittene bodde i et forlatt klasserom. Tjue mennesker totalt. Historier som dette er hverdagskost i Jemen. 

Til og med da det var fred kunne livet i Jemen være vanskelig. Men konsekvensene av krigen som brøt ut i 2014 har vært knusende for helt vanlige familier.

 

Ikke råd til mat

Bølgen av alvorlig sult som humanitære organisasjoner har varslet om vil legge landet i grus dersom det ikke handles nå. De siste to månedene har matprisene økt dramatisk. Samtidig er devalueringen av den jemenittiske valutaen rialen et faktum, og vanlige mennesker har simpelthen ikke råd til å kjøpe mat. 

Den stadig økende sulten, som nå beveger seg mot en mulig hungersnød, vil ytterligere forverre helsesituasjonen i landet. Økt underernæring vil gjøre utbrudd av kolera, meslinger og difteri enda verre. 

Landet er på vei mot avgrunnen. Uten en snarlig politisk løsning vil vi se en katastrofe utfolde seg, av slik størrelse og intensitet som verden ikke har sett på lenge.

 

Altomfattende krig

Da jeg for første gang kom til Jemen i 2007 var konflikten lokal, fokusert på områder som Sa'daa. Så vokste krigen, og tusenvis ble berørt. I dag er krigen altomfattende, og millioner av mennesker lider.

Av en befolking på 28 millioner mennesker trenger nesten 18 millioner utdelt mat for å overleve. Mer enn halvparten av helsetilbudene i landet er stengt. De familiene som har minst, må ofte ta det umulige valget – mat eller medisiner.

Jeg skal snart forlate Jemen. I nesten tre år har jeg jobbet for den Internasjonale Røde Kors komiteen, på alle sider av krigen. Det er trist, men samtidig et lyspunkt, og tenke på at så langt i år har vi gitt matforsyninger for en måned til nesten 850 000 mennesker. De som sitter fengslet er lett å glemme midt oppi en krig. De har også fått utdelt mat. 

Veldig mange statlige ansatte har ikke fått lønn på over to år. Medisinsk personell får ikke betalt, men allikevel fortsetter de å stille opp for mennesker med behov for legehjelp. De er virkelighetens helter.

 

Vil tilbake til normalen

Jemenitter er et folk fulle av stolthet, evner og ferdigheter. Det at rundt 75 prosent av befolkingen trenger nødhjelp er ikke fordi de ikke vil eller kan klare seg selv. Det er en direkte konsekvens av måten denne krigen blir ført frem på. Vanlige mennesker som strever for å overleve, som strever for å komme seg på beina igjen.

Det er derfor familiene vi møtte på skolen i Hodeida spurte om kontanter. De er desperate etter å skaffe seg mat, klær og medisiner. Og mest av alt ønsker de å kunne ta sine egne avgjørelser, for sitt eget liv. De vil tilbake til normalen, til et liv uten krig.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.11.2018 08.05.34 Sist oppdatert: 20.11.2018 08.16.56