FNs bærekraftsmål er i vinden. Men det er viktig at næringslivet gjennomfører tiltak i praksis.

Foto: UN Photo/Manuel Elias

Business og bærekraftsmålene: Fra regnbuevasking til realitet

MENINGER: Verdens bærekraftsmål, med en estimert prislapp på 5 -7 billioner dollar, krever et bredt engasjement fra ulike aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Tilsynelatende omfavner verdens største selskaper bærekraftsmålene, men for at næringslivet skal spille en konstruktiv rolle, må engasjementet operasjonaliseres.

Av Kaja Elise Gresko og Dan Banik Sist oppdatert: 31.10.2018

Forventningene til privat sektors bidrag til 2030-agendaen har vært høye. 43 prosent av verdens 250 største selskaper knytter nå sine aktiviteter til bærekraftsmålene, som ofte blir  trukket frem både som et normativt kompass og et veikart til lønnsom business. Gjennom å synliggjøre nye markeder og muligheter for innovasjon og investeringer, har målene også blitt omtalt som vår tids største forretningsmulighet.

Dermed er det ikke overraskende at næringslivet omfavner agendaen, men entusiasmen kan også ses i lys av økt fokus på bærekraftig business i senere år. Fra å ofte være et sideprosjekt uten reell kobling til bedriftens kjernevirksomhet og strategi, har nå flere bedrifter innsett at en strategisk tilnærming til samfunnsansvar kan gi komparative fortrinn. Globale utfordringer som klimaendringer, proteksjonisme, ulikhet og konflikt utgjør økonomisk risiko for bedrifter, og det som tidligere ble sett på som «ikke-økonomiske tall» anses nå å kunne ha direkte innvirkning på bunnlinjen. Dette har også ført til økende krav om rapportering fra investorer, forsikringsselskaper og banker, og bedrifter må i stadig større grad inkludere bærekraftsdata i sine årsrapporter.

 

Forbi festtalene         

Likevel er det fremdeles et stort gap fra ord til handling. En undersøkelse utført av The World Business Council for Sustainable Development viste at selv om 79 prosent av medlemsbedriftenes rapporter refererte til bærekraftsmålene, hadde kun 6 prosent strategier og mål knyttet spesifikt til disse. I Norge, der kun 30 prosent av de 100 største selskapene knytter sine aktiviteter til bærekraftsmålene, er andelen som har gode mekanismer for å måle sin påvirkning på målene trolig enda lavere.

For å unngå «regnbuevasking» i bærekraftsmålenes fargepalett, er det derfor helt nødvendig at arbeidet med bærekraft operasjonaliseres. Det må forankres i strategi og målbare tiltak, knyttet til spesifikke bærekraftsmål og delmål. Flere etterspør også at bedrifter rapporterer på hvordan de negativt påvirker målene, for å gi et mer helhetlig bilde av bedriftens faktiske påvirkning.

 

Vilkårlig rapportering

Det er myndighetene i hvert lands overordnede ansvar å sørge for oppfølging av bærekraftsmålene, men forventningene til næringslivets bidrag fordrer en systematisk tilnærming til evaluering og rapportering også fra privat sektor. Under FNs årlige oppfølging av 2030-agendaen (HLPF), legger en rekke land hvert år frem sine voluntary national reviews (VNRs) der de vurderer sin fremgang. Her, som ellers i 2030-agendaen, er næringslivets rolle tydelig anerkjent, og i 2018 hadde hele 94 prosent av landene konsultert privat sektor i forberedelsen av sin VNR.

Utfordringen er at konsultasjonene stort sett er anekdotiske innspill, som bidrar til en vag ansvarliggjøring av næringslivet. Også Norge, som fremla sin VNR i 2016, viste til uformelle konsultasjoner med næringslivet, og trekker kort frem Yara og Telenor som eksempler på hvordan norsk næringsliv bidrar til målet om anstendig arbeid og økonomisk vekst. En slik fremgangsmåte, som ikke ser systematisk på næringslivets bidrag, kan bidra til å la bedrifter profilere seg med bærekraftsmålene, uten koblinger til nasjonale og overnasjonale oppfølgingsprosesser.

 

Konkretisering av næringslivets bidrag

Colombia var under årets HLPF det første landet til å inkludere aggregerte data fra privat sektor i sin VNR. I samarbeid med blant annet Global Reporting Initiative, utviklet myndighetene en mekanisme for å samle inn og analysere eksisterende data fra næringslivet som var relevante for SDG-indikatorene. Slik kunne Colombia presentere et mer samlet bilde av næringslivets bidrag i sin nasjonale rapport, og på den måten øke deltakelsen fra ulike sektorer også i den nasjonale oppfølgingen av 2030-agendaen. Den nylig lanserte World Benchmarking Alliance (WBA), som tar sikte på å synliggjøre både ledere og etterslepere innen bærekraft blant bedrifter, kan også bidra til å konkretisere næringslivets rolle i 2030-agendaen.

Det er ingen tvil om at privat sektor må være med på laget om vi skal nå 2030-agendaen. Uavhengig av om motivasjonen er altruisme, forretningsmuligheter eller å sikre bedriftens egen overlevelse, bør man derfor ikke avskrive at næringslivsaktører i økende grad er opptatt av bærekraft. Men for å komme forbi regnbuevasking – der bærekraftsmålene kun blir et verktøy for glossy markedsføring – må næringslivets bidrag konkretiseres i hver enkelt bedrifts strategi og mål. Samtidig må flere land må ta i bruk mekanismer som sikrer bedre rapportering og konstruktiv dialog mellom næringsliv og andre parter.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.10.2018 11.38.18 Sist oppdatert: 31.10.2018 07.40.15