Utenriksdepartementet finansierer hvert år nordmenn som jobber i utlandet. Mange er junioreksperter i FN, utsendte for Fredskorpset, Flyktninghjelpen og Nordem. Flere av de groveste historiene fra Bistandsaktuelt stammer fra unge kvinner som har reist ut på slike oppdrag, skriver brevforfatterne.

Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

#AidToo - utenriksministeren må ta grep

MENINGER: Norge må trygge arbeidsforholdene for de som jobber med nødhjelp og bistand. Dette skriver initiativtakerne til donoharm-kampanjen blant bistandsarbeidere i et åpent brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Av Sofi Halling og Line Begby Sist oppdatert: 18.01.2018

Åpent brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide:

Det skal være trygt å gå på jobb. Etter å ha lest Bistandsaktuelts reportasjer den siste måneden er det tydelig at for mange som jobber med bistand og nødhjelp er det ikke det.

Les mer: 

Historiene er rystende. Mange har opplevd grove overgrep og seksuell trakassering, og unge med korttidskontrakt i felt er særlig utsatt. Fredskorpset har hatt 7 tilfeller av voldtekt eller forsøk på voldtekt siden 2004. Norske FN-ansatte opplever så omfattende sexpress fra sjefer og kollegaer at de slutter i jobben.

Samtidig viser Bistandsaktuelts undersøkelse at kun 2 av 10 varsler om overgrep, og at langt under halvparten av de som faktisk varsler opplever at henvendelsen blir tatt seriøst. Dette er bekymringsverdig, og tyder på en sterk underrapportering av saker.

 

350 underskrivere

Over 350 kvinner og menn signerte et opprop mot seksuell trakassering, overgrep og diskriminering i bistands- og nødhjelpsbransjen rett før jul. Dette er god oppslutning, tatt i betraktning en liten bransje som ikke er fagorganisert. Blant kravene som nevnes i oppropet er:

 

1. Nulltoleranse for seksuell trakassering for norske bistandsmottagere

2. Bedre rutiner og oppfølging av norske utsendte.

3. Mer oppmerksomhet mot koblingen midlertidige kontrakter, seksuell trakassering, og underrapportering fra Utenriksdepartementet (UD) og norske organisasjoner.

Flere bransjer og organisasjoner i Norge har etter #metoo-kampanjen tatt tak i egne rutiner for varsling og seksuell trakassering. Men det har så langt vært stille fra UD.

Ser man på julens nyhetsoppslag kommer det frem at én av varslerne i Trond Giske-saken var studentpraktikant i UD. Varslet hun internt? To av historiene som nevnes i Bistandsaktuelts oppslag omhandlet også praktikanter i UD, som ikke varslet.

 

Varslingsombud

UD finansierer hvert år nordmenn som jobber i utlandet (som junioreksperter i FN, utsendte for Fredskorpset, Flyktninghjelpen og Nordem). Flere av de groveste historiene fra Bistandsaktuelt stammer fra unge kvinner som har reist ut på slike oppdrag.

Det er enkelt å si fra seg ansvaret for disse sakene ved å henvise til at den respektive organisasjon UD samarbeider med har arbeidsgiveransvar. Men er dette egentlig så enkelt, gitt at departementet finansierer stillingene, og har klare preferanser med hensyn til tematikk og stillingsbeskrivelser?

Arbeidsministeren har på NHOs årskonferanse oppfordret alle bedrifter og organisasjoner til å ta tak i arbeid mot seksuell trakassering. Dette bør også gjelde Utenriksdepartementet, og stillingene departementet finansierer i internasjonale organisasjoner.

En ordning kunne være å innføre et uavhengig varslingsombud for både utenrikstjenesten og de internasjonale stillingene Norge støtter. Dette kunne både gi støtte til nordmenn i utlandet som er redde for å varsle i egen organisasjon, og gi dokumentasjon Norge som giver kunne benyttet seg av i partnersamtaler for å sikre nulltoleranse mot seksuell trakassering og overgrep.

 

Krav om nulltoleranse

Likestilling og kvinners rettigheter er et av regjeringens satsningsområder. Men for å ha et troverdig arbeid på dette temaet, bør internasjonale organisasjoner som mottar norske midler også styrke egne rutiner.

Et nordisk krav om nulltoleranse for seksuell trakassering i internasjonale organisasjoner kan være en naturlig fortsettelse av vannskillet #metoo har forårsaket. Sverige, med sin feministiske utenrikspolitikk, er en naturlig samarbeidspartner.

Vi oppfordrer med dette utenriksminister Ine Eriksen Søreide til å ta tak i problemene med seksuell trakassering i bistands- og nødhjelpsbransjen. Få varsler betyr ikke at dette ikke skjer, men at det dårlig kultur for å ta opp spørsmålet. En naturlig start kan være et felles møte mellom kontaktpersoner i Fredskorpset, Nordem, NRC og Utenriksdepartementet, i samarbeid med noen av varslerne. Dette kan sikre en åpen og konstruktiv dialog om bedrede rutiner i egen bransje.

(Brevet til utenriksministeren ble sendt før utnevnelsen av den nye utviklingsministeren.)

 

Mening

Publisert: 17.01.2018 09.30.22 Sist oppdatert: 18.01.2018 10.24.08

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.