Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke vil øke innsatsen for å beskytte ytringsfrihet, men i altfor mange land viser lederne forakt for sannheten. Foto: Jan Speed

Hjelper det med sannhet om du sulter?

Mennesker som ønsker fakta, sannhet og ytringsfrihet har et problem. I mange land tror de fleste ikke på det som formidles av de etablerte mediene. Samtidig pågår det en informasjonskrig på sosiale medier.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 30.09.2017

Vi tror kanskje at dette bare gjelder i undertrykkende stater, land med en kneblet presse.

Valget av Trump, Brexit-avstemningen og høyrepopulistenes framgang i mange europeiske land viser at det er mange som protesterer mot det som oppfattes som en elite som ikke taler deres sak. Undersøkelser viser at omlag 20 prosent av befolkningen i vestlige land har stor mistro til det de etablerte medier serverer. 

- Altfor mange mennesker velger å ikke delta i den offentlige samtalen, sa Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke på Nordens største bokmesse og tilhørende Mediedagarna i Gøteborg (MEG). Hun hadde på seg en t-skjorte der det stod: "Silence is NOT golden". Departementet har gjort undersøkelser som viser at hver fjerde journalist i landet ble utsatt for trakassering, trusler eller vold i løpet av fjoråret.

 

Tvil om budskapet

På bok- og mediemessen denne uken ble hyllesten til ytringsfriheten overskygget av tvil. Fakta, sannhet og gode debatter er vel og bra. Men kommer de viktige ordene, bildene eller dokumentarene fram til mennesker som føler seg truet av fremmedarbeidere og flyktninger, eller som har sett sine jobbmuligheter bli rasert av storselskapers utflagging til Asia? Eller til ungdommer som kjeder seg og er frustrerte?

- Det er ikke sikkert at vi kan tale "de 20 prosent" til rette med fakta, fastslår den svenske forleggeren Svante Weyler.

Framveksten av ekstreme grupper med brutale og uforsonlige budskap er tydelig på YouTube, Facebook, i tweeter, blogger og i kommentarfeltene i de mer etablerte mediene. Dette skjer i alle deler av verden.

Noen av påvirkerne har internasjonale agendaer, mens andre fremmer mer begrensede saker. Når vi i Bistandsaktuelt omtaler Syria, Palestina eller Burundi, får vi umiddelbart motinnlegg som har preg av å være samkjørt. (Noen ganger så samkjørt at innlegg roser andre innlegg som ennå ikke er blitt publisert.) Men dette er småtteri. Og så lenge folk er åpne om hva de heter er det bra å få debatt. Mer farlig er det som skjer anonymt.

 

Manipulerer

Ryan Broderick, journalist i det populære nyhetsnettstedet BuzzFeed, har gransket hvordan høyreekstreme grupper manipulerer algoritmene i YouTube, Facebook og Twitter og diskusjonsfora som 4Chan og Reddit til å få fram sitt budskap, spre falske nyheter og konspirasjonsteorier.

- Dette er sammensatte grupper. De har ofte ingen annen agenda enn å få oppmerksomhet for seg selv, og de vil ha en fiende, sa Broderick på et seminar i Gøteborg.

Mens man i Norge har etablert faktasjekk-grupper for å motvirke falske nyheter og påstander, sliter journalister i USA med en president som er opphav til utrolig mange påstander uten forankring i virkeligheten. Fra Det hvite hus kommer en strøm av tweeter med et løssluppent forhold til fakta. Hans versjon av verden får likevel gehør hos store folkegrupper.

Nettsiden og videotjenesten VOX ble etablert for å lage stoff som forklarte og viste hvordan viktige hendelser i verden og i USA hang sammen. De ville sette hendelser som for eksempel Syria eller bølgen med orkaner i en sammenheng. Nest etter CNN er VOX den mest sette nyhetsvideotjenesten på nettet.

- Trump gjør at vårt arbeid blir viktig. Vår oppgave forsterkes. Og det gjør at vi må gjøre enda bedre  arbeid, sier Joe Posner, sjefprodusent i VOX. Noen av deres videoer om Trump har fått seer-rekord. Han holdt innlegg under MEG-konferansen.

 

Økende fattigdom

Vi som arbeider i etablerte medier i Norden er veldig opptatt av å granske makthaverne: Sjekke at myndighetene bruker skattepengene riktig, at bistandsprosjekter ikke sløser og at makt ikke misbrukes. Og dette er selvsagt viktig. Men vi bør også i større grad fortelle historiene til de som er på bunnen i samfunnet, til de som er frustrerte.

- En av de største truslene mot ytringsfriheten er at vi ikke snakker om det økende inntektsgapet i mange land. Demokrati bygger på tillit. Men hvordan skal folk som synker ned i fattigdom ha tillitt, sa den svenske forfatteren Elisabeth Åsbrink.

Nylig var det en sørafrikansk teatergruppe i Norge med stykket «Phefumla» - som betyr «å puste». Regissøren og skuespillerne kom fra slumområdene utenfor Cape Town. De hadde kriminell bakgrunn. De mente at vi i Norge var blendet av bildet av demokratiet og regnbuenasjonen Sør-Afrika og helgenen Nelson Mandela.

- Frihet? Jeg opplever lite frihet. Vi har det ikke noe bedre nå enn under apartheid, sa Thando Doni, regissøren.

For fattige som ikke vet hvor neste måltid kommer fra, eller om de vil bli drept av kriminelle på gata, er demokrati og ytringsfrihet fjerne begreper. Hvordan slike grupper uttrykker sin frustrasjon vil bli viktig for utviklingen i mange land framover. 

  

Publisert: 30.09.2017 07.26.25 Sist oppdatert: 30.09.2017 07.26.26

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.