Copyright © fotograf
- Vi kan ikke dytte fordeling av inntekt på fattige land, skriver Norfunds direktør, Kjell Roland. Han mener det viktigste er å skape økonomisk vekst som gir sysselsetting. Foto: Gunnar Zachrisen

– Ikke dytt vår fordelings-løsning på de fattige

UTSYN: Kontantstøtte til de fattigste? Det kan virke når det er besluttet av egne parlamenter og betalt av egne skattebetalere. Fattige land må ikke pådyttes inntekts-fordeling utenfra. De må bli bedre rustet til egen verdiskaping og være mindre avhengig av hjelp utenfra.

Av Kjell Roland Sist oppdatert: 07.11.2017

Verden klarte å halvere antall ekstremt fattige før fristen i 2015. Det blir langt vanskeligere å nå målet om å eliminere absolutt fattigdom innen 2030. Det kan kun oppnås ved at det skapes svært høy og inkluderende økonomisk vekst i utviklingsland. Vi må spørre oss: Hva kan Norge bidra med?

Andelen ekstremt fattige i verden sank fra 35 prosent på 90-tallet til 10 prosent i dag. Denne positive utviklingen var i hovedsak et resultat av høy vekst, stor økning i inntektsforskjellene og likevel omfattende fattigdomsreduksjon i Kina og i et par andre land i Asia. Også i de afrikanske landene, som hadde klart å skape høy vekst, sank andelen ekstremt fattige noe. Det som er sikkert er at ingen land med lav eller null vekst har klart å redusere absolutt fattigdom.

Dessverre tyder mye på at videre fattigdomsreduksjon blir vanskeligere å oppnå; den økonomiske veksten i utviklingsland er lavere enn før, og vestlige banker og investorer trekker seg tilbake fra fattige land. Det store spørsmålet er da: Hva kan Norge bidra med?  La oss starte med å realitets-orientere diskusjonen.

 

Må komme innenfra

I bistandspolitikken overdriver vi ofte vår egen betydning, og er for lite ydmyke når det gjelder hvor mye vi ikke forstår om hva som er riktig og virkningsfull politikk for fattige land i sør. Her er det imidlertid mye å lære av norsk historie. På den ene siden ville vi bestemme selv. Vi var lite lydhøre for pådyttede råd fra utlandet, slik USA prøvde i forbindelse med Marshall-hjelpen.

Men på den andre siden var vi svært lærevillige på områder der vi selv forsto at det var noe å hente. Vi fulgte godt med på hva Sverige gjorde, men fant som oftest norske løsninger på oppbyggingen av velferdsstaten. Og prioritet nummer én, før alt annet, var behovet for å skape et lønnsomt næringsliv med betydelige eksportinntekter. Derfor ble det lagt stor vekt på utbygging av infrastruktur, næringsliv og å tiltrekke internasjonal kapital.

Det er mange paralleller mellom norsk historie (men ikke dagens Norge) og fattige land som lykkes med høy vekst og fattigdomsreduksjon i dag.

 

Vekst er ikke nok

Selv om økonomisk vekst var en forutsetning for halveringen av ekstrem fattigdom ved tusenårsskiftet, vet vi at vekst ikke er en tilstrekkelig betingelse for fattigdomsreduksjon. Fattigdom blir bare redusert når veksten bidrar til å skape arbeidsplasser. I tillegg er bygging av bedre skattesystemer viktig og derigjennom inntekter som gjør det mulig å bygge et sosialt sikkerhetsnett. Hvem og hvordan man skaper inkluderende og omfordelende vekst avhenger av mange ting: Landets historie, kultur og ikke minst maktstrukturer og strukturen i økonomien. (Mye olje er åpenbart skadelig).

Vi bør derfor etter 70 år med bistand, ha svært beskjedne ambisjoner om hvordan vi kan lære bort fordelingspolitikk eller eksportere norske institusjoner. Noen argumenterer for at bistanden av den grunn må ta ansvar for fordeling i fattige land ved å gi kontantstøtte til de fattigste. Det har jeg liten tro på.

 

Bistanden snur raskt

Bistanden snur raskt, og fattige som den ene dagen lever av kontantstøtte, risikerer neste dag å stå uten. Historien viser at bistanden er troløs! Særlig i en verden der Vesten svekkes både som økonomisk motor og som rollemodell. Forrige århundre viser dessuten at eksport av -ismer og institusjoner ikke var særlig virkningsfullt, kanskje snarere tvert imot.

Men kontantstøtte til de fattigste, besluttet av egne parlamenter og betalt av egne skattebetalere, har vist seg å være virkningsfullt i mange mellominntektsland. Det gjelder for eksempel Brasil og Mexico, og snart kanskje også India.

Dessverre, eller kanskje heldigvis (i alle fall når det gjelder oss selv) er inntektsfordeling noe land selv må gjøre. I en rekke afrikanske land med høy vekst, vokser det fram en middelklasse som har makt til å ivareta egne interesser. Industrialisering og økonomisk vekst tvinger da fram krav om inkludering, men ikke nødvendigvis for de aller fattigste. Veksten gjør at landenes politikere blir mer avhengige av egne innbyggere og mindre avhengig av vestlig bistand.

Vi så det tydelig under årets NABA Summit, der en visepresident og fire afrikanske ministre deltok. Alle oppfordret oss til å gjøre investeringer i sine land - på kommersielle vilkår. Ingen ba om bistand.

 

Kapital og kunnskap

De nye bærekraftmålene understreker næringslivets sentrale betydning for fattigdoms-bekjempelse. “From billions to trillions” var slagordet fra konferansen om fremtidens bistandsfinansiering i Addis Abeba i 2015.

Dessverre er det langt fra deklarasjoner i vest til handling. Tvert imot ser vi en negativ utvikling i interessen for å investere i utviklingsland. Flere internasjonale banker er på vei ut, og FDI til en rekke utviklingsland går ned. Dessuten er det et uforståelig paradoks at Vestens multilaterale banker i dag investerer mer i infrastruktur i mellominntektslandet Kina enn det Kina investerer i fattige land i Afrika. Her er det Kina som er fattigdomsorientert!

Offentlig bistands viktigste oppgave når det gjelder fattigdomsbekjempelse er derfor å bidra til å mobilisere kapital og investorer. Development Financial Institutions (DFI-er), som Norfund, er satt opp nettopp for å ta høy risiko ved å investere i fattige land og å mobilisere privat kapital til prosjektene. Og det nytter!

For eksempel, for hver dollar Norfund investerer i energi-sektoren kommer det 14-dollar fra andre investorer. DFI-enes utfordring blir å utløse de store beløpene fra private investorer, våre investeringer strekker på ingen måte til. Behovet er enormt. I løpet av de neste 10-15 årene vil antall personer i arbeidsfør alder (15-65 år) i utviklingsland øke med mer enn 600 millioner. Det betyr at det må skapes minst 600 millioner nye arbeidsplasser - bare for å opprettholde dagens situasjon i den fattigste delen av verden.

 

Krevende vei å gå

Vi har en lang og krevende vei å gå. En forutsetning for å lykkes er at vi som jobber med bistand setter alle krefter inn på å mobilisere de ressursene som trengs og bidra til et styrket og bærekraftig næringsliv i fattige land. Men også på dette området er fattige land i første rekke avhengig av å mobilisere egne ressurser! 

Mening

Bistanden snur raskt, og fattige som den ene dagen lever av kontantstøtte, risikerer neste dag å stå uten.

Kjell Roland

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Nikolai Hegertun, stipendiat SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, forsker NMBU

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og frilansjournalist

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.11.2017 07:27:19 Sist oppdatert: 07.11.2017 07:27:20

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.