Bildet er levert Norad og kan brukes iht avtale.
Foto:
Ken Opprann,
Helgesensgate 10,
0553 Oslo
mob: 90 74 61 50
e-post: kenopprann@hotmail.com
- Norge kommer godt ut på internasjonale barometre for måling av bistand. Det kan ikke være så galt som enkelte hevder, skriver Høyres Heidi Nordby Lunde. Bistanden skal blant annet bidra til fattigdomsreduksjon gjennom å legge til rette for private investeringer og jobbskaping. Foto: © Ken Opprann

Bistand må bli overflødig

UTSYN: Målet innen bistanden må være å gjøre den overflødig. Bistanden må være en katalysator og føre til at landets egne ressurser blir mobilisert – ikke minst fra eget privat næringsliv.

Av Heidi Nordby Lunde Sist oppdatert: 17.10.2017

De siste 25 årene er andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom mer enn halvert. I alt 700 millioner mennesker har kommet over grensen for ekstrem fattigdom. De siste 50 årene har gjennomsnittsinntekten i verden blitt tredoblet.

I 2010 ble størsteparten av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) for første gang skapt utenfor OECD.  Fellesnevneren er en mer åpen økonomi og utstrakt internasjonal handel. Handel er den sterkeste drivkraften for økonomisk vekst og dermed muligheten til å skape arbeidsplasser og økonomisk velstand.

Bistand utgjør bare en liten, men sentral, del av potensialet for fattigdomsreduksjon og demokratiutvikling. I 1990 utgjorde bistand 63 prosent av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere mellominntektsland, i 2013 var denne andelen redusert til 21 prosent. Man skulle tro at dette alene var nok til å løfte debatten om bistand til å dreie seg om mer enn penger.

Årets bistandsbudsjett øker med hele 1,3 milliarder norske kroner. Det er et mindretall av norske velgere som foretrekker partier som vil bruke én prosent av brutto nasjonal inntekt. Da er det enda viktigere at bistanden som leveres har legitimitet blant de som faktisk betaler for den.

 

Norge får god omtale

I OECDs vurdering av norsk bistand i 2016 fikk vi gjennomgående god omtale. Vår internasjonale lederrolle innen utdanning for jenter, arbeidet mot pandemier og arbeidet med å konsentrere bistanden ble også trukket frem. Vi ble også berømmet for arbeidet gjennom multilaterale organisasjoner, fond og kanaler.

Også på ODIs Donor Resilience Index og Global Development Center sin indeks ligger Norge helt i toppen.

Så det kan ikke være så galt som enkelte hevder, der kritikken som regel strander på savnet etter en egen utviklingsminister.

Oxfams snart femten år gamle rapport, «Rigged Rules and Double Standards», estimerte at 128 millioner mennesker kunne blitt løftet ut av fattigdom dersom internasjonale handelsreguleringer tillot Afrika, Latin-Amerika og Asia å øke sin andel av global eksport med én prosent. Denne én-prosenten er altså langt viktigere enn et prosentmål for norsk bistand. Afrika ville økt sine inntekter med over 100 milliarder dollar – fem ganger mer enn hva kontinentet mottar i bistand. Målet innen bistand og utvikling må jo være at bistand skal bli overflødig.

 

Viktigst med vekst

Utviklingspolitikken skal bidra til økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og til at mennesker kan arbeide seg varig ut av fattigdom. Inkluderende vekst er grunnleggende for å få til dette. Det er økonomisk vekst som har vært den viktigste faktoren for det store flertallet av mennesker, som har arbeidet seg ut av fattigdom de siste femten årene. Inkluderende vekst skaper en positiv oppadgående spiral, der riktig skattlegging kan pløye verdier tilbake til viktige samfunnsinstitusjoner som igjen bidrar til vekst og velferd.

Norsk bistand skal bidra til fattigdomsreduksjon gjennom å legge til rette for private investeringer og jobbskaping. Økt innsats for å bedre rammevilkår for private investeringer i utviklingsland og styrket samarbeid med næringslivet er viktige elementer. Katalytisk bistand, bistand som utløser innsats fra andre, ikke minst fra privat næringsliv, er avgjørende. Katalytisk bistand som bidrar til egen ressursmobilisering i landene det gjelder, er enda bedre.

 

Utvikling må komme innenfra

Bistand spiller en rolle, men en varig utvikling for de fattigste i fattige land må komme fra landene selv. Lokal organisering, kunnskap om helse og forebygging, styrking av unge gjennom utdanning og entreprenørskap er viktige faktorer. En selvstendig, bærekraftig utvikling krever en overgang til effektiv markedsøkonomi på lokale premisser. Det krever bedre fungerende arbeidsmarkeder, markeder for varer og tjenester og grunnleggende finansielle tjenester.

Under Arendals-uka i år deltok jeg i flere debatter der arrangørene hadde kastet terning for de ulike partienes utviklingspolitikk. Dette bidrar til fordummende og forenklende grep i utviklingsdebatten, men det var vel også meningen i opptakten til valgkampen. Når den viktigste kritikken viste seg å være at Norge ikke har en egen utviklingsminister, falt litt av debatten sammen. Norge er kjent internasjonalt for å bokse over vår egen vektklasse innen bistand, utvikling og klima. Det er omtrent bare i Norge dette ikke anerkjennes.

Mening

Bistand spiller en rolle, men en varig utvikling for de fattigste i fattige land må komme fra landene selv.

Heidi Nordby Lunde

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Nikolai Hegertun, stipendiat SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, forsker NMBU

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og frilansjournalist

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Publisert: 17.10.2017 05:56:58 Sist oppdatert: 17.10.2017 05:56:59

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.