Norske F16-fly som deltok under bombingen av Libya.Libya-aksjonen til Norge skapte utslipp på 36 432 tonn CO2, skriver Erling Borgen. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret

Norsk media bryr seg ikke om krigsindustrien

UTSYN: Krigen og krigsindustrien skaper sult og ødelegger miljøet. En prosent av verdens kjernefysiske våpen kan skape en hungersnød for to milliarder mennesker og ødelegge økosystemene. Dette omtales og diskuteres omtrent ikke i Norge.

Av Erling Borgen Sist oppdatert: 23.11.2017

Bolivias president Evo Morales har formulert det slik: «Det er ingen verre aggresjon mot Moder Jord og hennes barn enn krigen. Krig ødelegger liv. Ingen kan unngå eller rømme fra krigen. De som slåss lider like mye som alle dem som blir igjen uten mat. Land og det biologiske mangfoldet lider. Miljøet blir aldri det samme etter krig. Krig er den verste ødeleggeren av liv og naturressurser».

Men i Norge dekkes krigsindustriens og krigsherrenes miljøødeleggelser i liten grad av norske media og journalister. Dette er den underrapporterte virkeligheten, som Norge er en del av.

Som utsending for organisasjonen «Nei til atomvåpen», var jeg tilstede i FN sist sommer, den 7. juli, da 122 land undertegnet traktaten som forbyr produksjon, bruk, oppbevaring og transport av atomvåpen. Samme kveld fikk okseløpet i Pamplona større dekning i NRK/Dagsrevyen enn atomvedtaket i FN. 15 sekunder var det NRK brukte på det historiske vedtaket, som førte til at organisasjonen ICAN fikk Nobels fredspris. Den norske regjeringen, representert ved tidligere utenriksminister Børge Brende, har karakterisert prisvinnerne for «populister» og har uttrykt at forbudsvedtaket var «en blindvei og et slag i luften».

 

NATO vil ikke forby

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, sa at dette forbudet mot atomvåpen «…undergraver de framskrittene vi i årenes løp har gjort innenfor nedrustning og ikke-spredning.» Hvilke fremskritt han viser til, er ukjente i en verden der det finnes 15 000 atomvåpen. Brende og Stoltenberg og Norge og atommaktene representerer fortidens politikk og en farlig politikk, der atomvåpen, militarisme, krig og opprustning truer miljøet, verdensfreden og har skapt millioner av flyktninger.

Kampanjen mot landminer, kjemisk-bakteriologiske våpen og atomvåpen viser at avgjørelser rundt slike våpen ikke kan overlates til militære og politiske ledere alene. Som vi vet var det ikke slaveeierne som avskaffet slaveriet i USA og i verden ellers. Det var ikke de hvite som avskaffet apartheid-regimet i Sør-Afrika.

I 2017 besluttet styret for det anerkjente tidsskriftet «Bulletin of the Atomic Scientists» å stille sin dommedagsklokke frem. Viseren peker nå to og et halvt minutt før midnatt. Verdens ledende kjernefysikere og 17 Nobelprisvinnere mener at verden er kommet nærmere en global katastrofe. Samtidig har USA og Russland bestemt å modernisere sine atomvåpen. USA alene tenker å bruke 1200 milliarder kroner på ulike moderniseringsprogrammer for sine atomvåpen frem til 2024.

Atomvåpen er vår tids skrekkeligste terrorvåpen. Atombombene som falt over Hiroshima og Nagasaki tok livet av 210 000 mennesker. En kjernefysisk krig kan drepe flere mennesker i løpet av kort tid enn alle som ble drept under hele den andre verdenskrigen. Helseeksperter har fortalt til FN at en prosent av verdens kjernefysiske våpen kan skape en hungersnød for to milliarder mennesker. Økosystemene ville bli ødelagt og dermed true alt liv.

Ikke bare atomvåpen, men all krig og militær virksomhet ødelegger naturen både i fredstid og i krigstid.

 

Eksempler på miljøødeleggelser:

  • I Vietnam sprøytet USA en tredel av landets jord med giftige sprøytemidler. Giften har trengt inn i kretsløpet. Jeg har selv sett noen av konsekvensene på hospitaler, der vietnamesiske barn ligger blinde og med ødelagte hjerner. Det er tredje generasjon etter Vietnam-krigen.

 

  • Under Gulfkrigen ble store sjøområder ødelagt av opp mot åtte millioner fat olje som ble sluppet i havet. Uran-ammunisjon skadet mennesker og soldater.

 

  • Under Kosovo-krigen ble naturen ødelagt gjennom bomber og oljeprodukter.

 

  • I Afghanistan ble det lagt ut hundretusener med landminer og klasebomber. Landets trær forsvinner. Både som følge av bomber og kjemiske skader, men også på grunn av illegal hogst fra landets krigsherrer og hogst gjort av internflyktninger.

 

  • Fra 1946 til 1958 gjennomførte USA 67 atom-prøvesprengninger i nærheten av Marshalløyene. Det har fått store helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen. Jeg møtte selv et av ofrene under sluttforhandlingene rundt traktaten om å forby atomvåpen i New York i juli.

 

  • Amerikanske forskere hevder at Irak-krigens totale kostnader ville ha kunnet betale hele verdens behov for fornybar og miljøriktig energi fra nå og frem til 2030. I følge «Project Censored», ved Sonoma State University, har Irak-krigen ført til så store ødeleggelser, at Irak er forandret fra å være mateksportør til å importere 80% av maten landet trenger.

 

Pentagon en versting

Pentagon er en av verdens verste forurensere. Men likevel er militæraksjonenes utslipp tatt ut av internasjonale klimaavtaler. Miljøorganisasjonen Traprock Center for Peace and Justice i USA har oppsummert situasjonen slik: «Det amerikanske militærvesenet er den største institusjonelle bidragsyteren til den voksende naturkatastrofen, som følge av de globale klima-forandringene». Ifølge Barry Sanders, forfatteren av boken, «The green zone: The Environmental Costs of Militarism» er det «største angrepet mot naturen over hele verden, en institusjon....militærvesenet i USA».

Ingen enkeltaktør bruker mer olje- og petroleumsprodukter enn USA. Landet har 1000 militærbaser over hele verden og 6000 anlegg i eget land. Militærvesenet bruker så mye som 350 000 fat med olje hver eneste dag. Det er rundt 70 millioner liter i døgnet. I tillegg kommer forbruket til militærindustriens kontraktører og våpenprodusenter. Ingen institusjon bruker mer flybensin i verden enn det amerikanske luftforsvaret.

Norge har et medansvar, fordi Norge gjennom NATO-medlemskapet har deltatt i fem kriger siden 1999, mot land og regimer som aldri har angrepet oss: Kosovo, Afghanistan, Irak (med offiserer og våpen), Libya og Syria. Norge deltok i luft- angrepene mot Libya. Jagerflyene slapp 601 bomber over Libya.

Jeg har bedt forsvarsdepartementet om å regne ut hvor store CO2-utslipp de norske flyangrepene utgjorde. Libya-aksjonen til Norge skapte utslipp på 36 432 tonn CO2. 

I verdenssamfunnet synes det å eksistere to ulike økonomiske systemer. En økonomi der det ikke finnes noen grenser for militærindustriens og krigsherrenes utgifter. En annen økonomi der det er lite igjen til de fattige, til flyktninger og andre ofre for krigen. 

Mening

Den 7. juli, undertegnet 122 land FN-traktaten som forbyr produksjon, bruk, oppbevaring og transport av atomvåpen. Samme kveld fikk okseløpet i Pamplona større dekning i NRK/Dagsrevyen enn atomvedtaket.»

Erling Borgen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts nye kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene: 

Oluthimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forsker SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, Civita-analytiker

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Nikolai Hegertun, stipendiat SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp-sjef

Camilla Houeland, forsker NMBU

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og frilansjournalist

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Kjell Roland, Norfund-direktør

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.11.2017 06.38.02 Sist oppdatert: 23.11.2017 06.38.03

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.