Øremerket bistand til kvinner og likestilling og like rettigheter i arbeidslivet er sentrale mål i FNs nye bærekraftsmål.

Uten kvinners økonomiske utvikling og rettigheter oppnås ikke FNs bærekraftsmål

MENINGER: Globalt i dag er 5 av 10 arbeidere kvinner. Samtidig er det slik at den store majoriteten er i jobber med lav sikkerhet, ofte i uformell sektor. I snitt tjener kvinner 20 prosent mindre enn menn og utfører det meste av det ubetalte arbeidet – omsorgsarbeid og arbeid i hjemmet.

Av Gro Lindstad Sist oppdatert: 04.08.2017

Øremerket bistand til kvinner er et mål i seg selv (FNs bærekraftsmål 5), og likestilling og like rettigheter i arbeidslivet er tydeliggjort i mål 8. Begge disse målene bidrar også til bedre vilkår for deres barn.

I et debattinnlegg i Bistandsaktuelt 1. august skriver Charlotte Ringdal og Ingrid Hoem Sjursen om en studie de har gjort med 190 ektepar i Tanzania for å teste om mor og far fordelte penger forskjellig mellom seg selv og barn. Studien «Det økonomiske eksperimentet» viser at mødre ikke ga mer penger til barna enn fedre gjorde. Ut fra det konkluderer de i innlegget at det er andre faktorer enn kjønn som avgjør om det er best om det er far eller mor som tar de økonomiske beslutningene.

For det første er det flott at vi har norske forskere som ser viktigheten av å bidra til mer forskning som synliggjør kvinners økonomiske rettigheter og utvikling. Det er behov for både mer forskning og fokus på denne tematikken og utfordringer vi står overfor. Samtidig, og med forbehold om at jeg ikke har lest studien utover det som står i debattinnlegget, så bærer innlegget preg av en rekke svakheter.

 

Tilbakeviser

Verdensbanken publiserte i 2012 sin årsrapport med tema «Gender Equality and Development». I denne rapporten tilbakevises grundig det Ringdal og Hoem Sjursen sier om at det ikke er noen forskjell på prioritering av barn ut fra om mor eller far disponerer familiens økonomi. Verdensbankens rapport sier tydelig allerede i sin innledning (side 5) at der hvor kvinner har større kontroll over husholdningens økonomi fører dette til større investeringer i barn gjennom økt bruk av penger på mat til barna, til økt antall år på skole og til barns økte overlevelsesmuligheter og styrket helse. Det vises til dokumentasjon fra forskning i en rekke land, som Bangladesh, Brazil, Elfenbenskysten, Mexico, Sør Afrika og Storbritannia, hvor all forskning viser at kvinner som har egen inntekt eller inntekt fra kontantoverføringsprogram endrer måten penger brukes på til måter som kommer barn til gode.

Ifølge samme rapport dokumenteres det at der hvor kvinner selv har bedret mulighet til utdanning og helsetilbud gir dette positive effekter for barna deres. Det fører til større bevissthet på riktig kosthold som øker barns overlevelsesmuligheter og bedrer barns helse. Det fører til økt bevissthet på vaksinering og lavere barnedødelighet.

Kvinner som har egen økonomisk inntekt har større mulighet til å flytte og komme seg ut av voldelige forhold. Det har konsekvenser for barns kognitive adferd og deres helse når de vokser opp.

 

Langsiktighet er viktig

Ringdal og Hoem Sjursen henviser til langsiktighet og det er en viktig nøkkel for mange områder av utvikling. Det er vi enige i. Kvinners økonomiske utvikling og rettigheter og prioritering av barn handler ikke om hvor mye penger man gir til barn i det daglige, men om prioritering av penger til mat, helseutgifter og utdanning i det lange løp. Her viser Verdensbankens rapport til en rekke forskningsrapporter fra ulike land som er forskning fra 2000 og utover, og som må kunne anses som nyere forskning.

Forskerne fra Norges Handelshøyskole skriver også at Norge i 2014 brukte nærmere 10 milliarder norske kroner på prosjekter øremerket kvinners rettigheter og likestilling. Det er ikke riktig. OECD DAC (OECDs Utviklingskomite) lager rapporter om medlemslandenes bruk av utviklingsmidler basert på landenes egne innrapporteringer. OECD har en egen kjønnsmarkør som Norge også statistikkfører for å synliggjøre hvor mye som brukes på kvinner og likestilling. I 2014 bruke Norge i overkant av 2,3 milliarder på prosjekter hvor kvinner og likestilling er primærobjektiv for tildeling av midlene. I tillegg ble det brukt ca.5 milliarder på prosjekter som hadde kvinner og likestilling som en delkomponent. Det utgjorde 32 prosent av det totale bistandsbudsjetter, noe som betyr at 68 prosent av all bistand som Norge bevilget i 2014 ikke var ikke øremerket kvinne og likestillingsspørsmål[2]. Av midlene som har kvinner og likestilling som primærfokus brukes en stor andel på jenter og utdanning. Statistikk og forskning fra OECD-land viser at styrking av jenters og kvinners utdanningsmuligheter fører til økonomiske vekst i et langsiktig perspektiv. I OECD-land har det ført til omtrent 50 prosent økning i økonomisk vekst i løpet av de siste 50 årene[3].

 

Begrenset norsk bidrag

Norge bidro i 2014 i minimal grad med midler direkte til styrking av kvinners økonomiske utvikling og rettigheter. Skal vi oppnå FNs Bærekraftsmål innen 2030 må det skje en vesentlig styrking av satsningen på kvinners økonomiske utvikling og rettigheter, og her må Norge også bidra i betydelig større grad enn det man gjør i dag. Det ligger fremdeles en rekke hindre i veien for kvinners økonomiske rettigheter i spenn fra lønnsforskjeller og svake rettigheter i uformell sektor og manglende anerkjennelse av store bidrag i form av ulønnet omsorgsarbeid til manglende rett til å eie eiendom, manglende arverettigheter og manglende rett til å ta seg jobb uten tillatelse fra ektefelle eller mannlig familiemedlem.

Det arbeidet FOKUS og andre organisasjoner gjør sammen med partnerorganisasjoner i en rekke land i det globale Sør handler ikke om hva som føles rett, men hva som dokumenteres å ha gode resultater. Norad og andre stiller strenge krav til resultatdokumentasjon, og det er vi også opptatt av å kunne vise. Det betyr at de midlene vi har til disposisjon brukes på måter som gir kvinner størst mulig økonomisk utvikling og rettigheter. Det kommer også barna deres til gode.


[1]In Brief -  Empower Women: The Movement for Women`s Economic Empowerment 2017

[2] Aid in Support of Gender Equality and Women`s Empowerment. Donor Charts.

March 2017 Statistics based on DAC Members` Reporting on Gender Equality Policy Marker, 2014-2015

[3] OECD, Gender Equality in Education, Employment and Entrepeneurship: Final Report to MCM 2012

Publisert: 04.08.2017 06.35.41 Sist oppdatert: 04.08.2017 06.43.46

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.