Trange gater og ekstrem trafikk preger gatebildet i storbyen Lagos. Verst er det i rushtida om morgenen og ettermiddagen. Biler i kø gir samtidig en mulighet for byens gateselgere. Foto: Sunday Alamba / NTB scapnix

#Metoo, sett fra en bilkø i Lagos

MENINGER: Bak gateselgernes vareutvalg og "revirer" skjuler det seg hersketeknikker, kjønnsdiskriminering og trakassering. Vår kommentator, feministen Olutimehin Adegbeye, rapporterer, med utsyn fra en bilkø i Lagos.

Av Olutimehin Adegbeye Sist oppdatert: 01.11.2017

Storbyen Lagos i Nigeria er beryktet for sine mange trafikkorker. Ganske kjedelig og tidkrevende er det, men ikke så galt at det ikke er godt for noe! Mens du sitter der og ergrer deg, kan du ihvertfall glede deg over alle varene du tilbys. Det gjør ihvertfall jeg.

En gammel spøk slår fast at du kan kjøpe alt du trenger til et fullverdig måltid i løpet av de tre-fire timene du bruker på å komme deg hjem fra jobb: Gassovn, kjøkkenredskaper, servise – og selvsagt matvarer. Det er ingen overdrivelse å si at alt som kan bæres i armene eller på hodet kan bli solgt i Lagos-trafikken.

Ved første øyekast er det vanskelig å se noe mønster eller begrensninger i vareutvalget på veiene i Lagos, bortsett fra den praktiske begrensningen at det må være bærbart. Unge, spreke mennesker – også barn – krysser smidig mellom bilene, og sprinter etter penger som holdes ut av åpne bilvinduer.

Andre ganger orker de ikke løpe for å holde følge med bilen. Det gjelder særlig hvis kunden skal ha igjen vekslepenger ... 

 

HVER MORGEN ber min datter meg kjøpe noe til henne på vei hjem. Så nå er mitt daglige ritual å kjøpe noe godt på den siste strekningen før jeg svinger av til nabolaget mitt. Det er ikke så farlig hva jeg har med hjem, poenget er å ha med noe. Så det ender med at jeg bare kjøper det som dukker opp på min vei.

Etter et par uker kunne jeg konstatere at alle som solgte bearbeidet mat, som kjeks, sjokolade og yoghurt, eller importert frukt, var menn. De kvinnelige gateselgerne var færre, og de som solgte bare lokal sesongfrukt, egg, maiskolber og appelsiner.

 

I DET URBANE handelshierarkiet er gateselgerne helt nederst. Det trengs lite startkapital, og fortjenesten er så lav at en dag med dårlig salg betyr umiddelbar sult. Arbeidsdagene er lange og slitsomme. Og dessverre, i denne krevende og usikre situasjonen, trekker kvinnene det korteste strået.

Jeg spurte en ung kvinne hvorfor ingen av de kvinnelige gateselgerne selger bearbeidede varer. De gir høyere fortjeneste, er tilgjengelige i utallige varianter året rundt, og har større nytteverdi for kjøperne enn bare å ha noe å putte i munnen mens bilen deres snegler seg framover. Hvorfor begrenser kvinnene seg til to-tre lokale fruktsorter i sesongen, når det finnes utallige andre muligheter? Hennes svar var enkelt: Sex-trakassering.

For på lagrene og fabrikkene der selgerne skaffer seg forsyninger med snacks, vindusviskere, bordduker, lekedyr eller brettspill for å selge i trafikken, der er kvinnene rett og slett ikke trygge.

En breial mannskultur manifesterer seg i en blanding av ufine tilrop og plystring, grove vitser, «garderobeprat» á la Trump og påtrengende grafsing. Resultatet er at kvinner og jenter i praksis blir stengt ute fra økonomiske muligheter som kunne ha redusert fattigdomsbyrden deres. Av samme grunn begrenses deres mulige fortjeneste til to-tre dollar om dagen.

 

SEX-TRAKASSERING på arbeidsplassen er ikke noe nytt. Men vi mangler forståelse for omfanget av problemet, fordi vi mangler forståelse for denne typen arbeidsplasser. Vi tenker på arbeid som formell ansettelse i et registrert firma som tilbyr kontrakter og betaler skatt. Men flertallet av folk i arbeidsfør alder i verden arbeider i den uformelle sektoren.

Og vi kommer til kort i vår forståelse av hvordan disse arbeidsplassene virkelig fungerer og hva slags utfordringer folk møter der. Sexisme og trakassering på arbeidsplassen rammer ikke bare unge kvinner som får høre på stabsmøter at deres fysiske attributter er «distraherende». Hushjelper, ufaglærte arbeidere og gateselgere blir også rammet av sosiale og kulturelle normer som visker ut deres bidrag til økonomien, og som uvegerlig også krenker deres rettigheter.

Lagos-trafikken er en arbeidsplass på linje med andre. Dessverre betyr det at også her fortsetter kjønnsdiskriminering å begrense kvinners muligheter. 

 

Les også hennes tidligere kommentar: 

Publisert: 01.11.2017 06:33:29 Sist oppdatert: 01.11.2017 06:33:29

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.