Faksimile av ulike samstemthetsrapporter.

Et blåblått godhetsregime gjør ikke bistanden overflødig

MENINGER: – Bistand må bli overflødig, skriver Heidi Nordby Lunde (H), men hederlig omtale av Norges bistand fra OECD og ODI vil ikke gjøre bistand overflødig under et blåblått norsk godhetsregime så lenge god bistand ikke er samstemt med annen politikk i Norge og verden for øvrig.

Av Arnfinn Nygaard Sist oppdatert: 18.10.2017

Når Norge å andre land satser sterkt på bl.a. helse og utdanning i bistanden så skyldes jo det at de landene som får slik bistand ikke har tilstrekkelige ressurser selv eller velger å prioritere andre felt. Skal bistanden på sikt gjøres overflødig må det, slik også Nordby Lunde peker på, gjøres noe med dette. Det krever tiltak og politikk som bidrar til at egen ressursmobilisering i landene det gjelder blir bedre. Utenriksminister Børge Brende (H) hadde et sterkt mandat fra statsministeren til å bidra til nettopp det, men sviktet. I stedet har vi i utviklingspolitikken fått et sterkt blåblått fokus på bistand som snarere kan karakteriseres som et blåblått godhetsregime.

 

Norske interesser

Da posten som utviklingsminister ble avviklet ved etableringen av regjeringen Solberg i 2013 var det med det uttrykte formål at utenriksminister Brende, med samlet ansvar for utenriks- og utvikingspolitikken, skulle sikre en mer samstemt politikk for utvikling. I pressemeldingen fra statsministerens kontor var det formulert slik: ”Formålet med endringen er å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden.”

I praksis har imidlertid regjeringens utviklingspolitikk vært preget av sterkt fokus på bistand, slik også det nylig fremlagt budsjettet for 2018 gjenspeiler, samtidig som norsk politikk på andre saksfelt primært har fremmet og ivaretatt norske interesser.

Brende var tidlig ute med å love et ”taktskifte” bl.a. når det gjelder arbeidet med å fremme global handel, norske næringsinteresser internasjonalt og næringsutvikling i fattige land, saksfelt med stort potensial for å styrke ressurstilgangen i mange land som i dag mottar bistand. Regjeringens meldinger og tiltak på disse feltene har imidlertid vært preget av hensynet til norske interesser, med en kullsviertro på at frihandel vil løse problemene både for oss og verden forøvrig, men uten noen grundig vurdering den faktiske politikkens effekt på utvikling i andre deler av verden.

 

Samstemthetsreform

I tillegg har dagens regjering i liten grad fulgt opp Den rødgrønne regjeringens ”krig mot skatteparadiser” og kamp mot skatte- og kapitalflukt, som kanskje er det saksfeltet med størst potensial for å styrke ressurstilgangen i fattige, så vel som rike land. En rekke andre saksfelt kunne vært nevnt, men det er illustrerende for Brendes innsats på dette feltet at det var først da han lanserte regjeringens bærekraftsmelding i april at han tok ordet ”samstemt” i sin munn (så vidt jeg vet). Brende erkjente da at ”bærekraftsmålene betinger en samstemt utviklingspolitikk”, men det gjenspeiler dessverre også en feilaktig oppfatning av samstemthet. Det er bred enighet om at arbeidet med FNs bærekraftmål krever en samstemt politikk for utvikling, men det gjelder alle politikkfelt, ikke bare utviklingspolitikken.

Nå har et flertall på Stortinget bedt regjeringen om en samstemthetsreform og regjeringen har varslet at den vil etablere et forum for dialog om samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Det er bra og vil gi Børge Brendes etterfølger, eller etterfølgere dersom posten som utviklingsminister skulle bli gjenopprettet, et godt utgangspunkt. Det er med en kraftfull innsats for en mer samstemt politikk for utvikling – i Norge og verden for øvrig - at på sikt kan gjøre bistanden overflødig.

Publisert: 18.10.2017 12:20:55 Sist oppdatert: 18.10.2017 12:29:05

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.