Bevæpnet politi vokter inngangen utenfor barnehjemmet Hogar Seguro der den katastrofale dødsbrannen fant sted onsdag. Minst 33 jenter omkom og mange er alvorlig skadet. Foto: Luis Soto / AP Photo / NTB scanpix

Dødsbrannen i Guatemala var en varslet katastrofe

MENINGER: Dødsbrannen på barnehjemmet i Guatemala, der minst 33 jenter omkom, var en varslet katastrofe. Flere alarmerende tidligere hendelser burde fått denne og lignende institusjoner stengt for lengst, skriver kronikkforfatteren.

Av Maren Christensen Bjune Sist oppdatert: 10.03.2017

Onsdag 8. mars brøt det ut en voldsom brann i en barne-og ungdomsanstalt i utkanten av Guatemala by. Minst 33 jenter har omkommet i brannen og dobbelt så mange er alvorlig skadet.

Det er foreløpig uklart hvordan brannen startet, men det blir sett i sammenheng med at en gruppe av de unge jentene som bodde på anstalten protesterte mot forholdene på institusjonen og spesielt at de blir utsatt for vold og overgrep. Mange forsøkte å rømme, noen ble hentet tilbake og låst inne. Da brannen startet var de fortsatt innelåst, og andre barn forteller at det ikke ble gjort forsøk på å redde dem ut.

Hogar Seguro, som tragisk nok betyr "trygt hjem", er bygget med beregnet kapasitet til 400 personer. Men da brannen brøt ut, bodde det rundt 750 barn og ungdommer der. Disse barna og ungdommene har blitt sendt dit fordi de mangler omsorgspersoner, fordi de har psykisk eller fysisk utviklingshemming, eller fordi de har vært utsatt for grov vold og seksuelle overgrep. I tillegg sendes også ungdom med domfellelse dit. Voldsutsatte barn og voldsutøvende barn, plassert under samme tak.

 

Huset 750 barn og unge

Denne anstalten huset rundt 750 barn og ungdommer som på hver sin måte har særskilte behov for omsorg, men istedenfor beskyttelse har de blitt møtt med ulike former for alvorlig omsorgssvikt, vold, og overgrep. Det som til nå har kommet ut av historier vitner ikke om et hjem, men om et fengsel.

Dessverre er Hogar Seguro ikke et enestående eksempel, verken i Guatemala eller i regionen som helhet. Det finnes et stort antall såkalt makroanstalter som kan huse fra 100 til 1000 barn og ungdommer på samme sted.

I en studie av et utvalg av slike anstalter trekker FNs barnefond UNICEF frem at det ikke bare er antallet barn som er alarmerende, men også det at det er så mange barn med så forskjellige behov samlet på ett sted. Spesielt bekymringsfullt er det at barn med psykiske lidelser ikke tilbys boordninger og omsorgspersoner som er tilpasset deres behov og rettigheter. I tillegg drives slike steder stort sett uten fastsatte retningslinjer og standarder, og det det føres sjelden reelle tilsyn.

 

Private aktører leverer sosiale tjenester

I land med myndigheter som mangler vilje og/eller ressurser til å oppfylle innbyggeres grunnleggende rettigheter, blir sosiale tjenester i hovedsak levert av private aktører. Det betyr at det kan være mer eller mindre tilfeldig hvilke tjenester som tilbys, hvem de tilbys til, og på hvilken måte de leveres.

I Guatemala drives flesteparten av ungdomsanstaltene og omsorgssentrene for barn av religiøse organisasjoner og privatpersoner, noe som legger sterkt religiøse føringer på hva som tilbys av både behandling og aktiviteter til barna og ungdommene. Religiøs eller ikke, for privatpersoner og organisasjoner som kun søker profitt, er det mulig og lønnsomt å samle mange brukere i små og dårlige fasiliteter, med få ansatte. Denne formen for profittbasert omsorg er spesielt uheldig for barn og ungdom med særskilt behov for god og trygg beskyttelse.

Den dårlige og ofte tilfeldige organiseringen av slike store institusjoner, og ikke minst den hyppige utskiftning av personell, oftest uten kompetanse til å ta vare på barn med særskilte omsorgs- og trygghetsbehov, gjør stor skade på en gruppe med barn som allerede er blant de svakest stilte i samfunnet.

 

Avdekker grov omsorgssvikt

UNICEF har avdekket grov omsorgssvikt og overgrep på slike makroanstalter og har tidligere kommet med sterke oppfordringer til regionens myndigheter om å stoppe denne måten å internere barn på så fort som overhode mulig. Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter har også uttrykt sterk bekymring for de grove rettighetsbruddene som barn blir utsatt for på disse institusjonene, og ber statene om igangsette en "avinstitusjonalisering" av omsorgstilbudet for barn og unge i regionen.

I Guatemala har man denne uken reagert med sinne og fortvilelse, men det er få som er overrasket at dette kunne skje. Dødsbrannen på Hogar Seguro var en varslet katastrofe. Flere alarmerende tidligere hendelser burde fått denne og lignende institusjoner stengt for lengst.

Hogar Seguro er formelt sett under statlig styring, men likefult finnes det ingen formelle tilsynsordninger og barns rettigheter brytes systematisk på det aller groveste. I etterkant av brannen har ansvarlige myndigheter forsøkt å skyve ansvaret for tragedien over på jentene selv.

 

Krever gransking

Tragedien i Guatemala har aktualisert de sterke oppfordringene fra regionale og internasjonale organisasjoner. Fra sivilsamfunnet i Guatemala kommer det nå tydelige og høylytte krav til egne myndigheter. I dagene etter brannen har det blitt organisert markeringer og demonstrasjoner rettet mot guatemalanske myndigheter.

Barnerettighetsorganisasjonen PENNAT er en av mange organisasjoner som krever at den guatemalanske staten, som ansvarshavende for guatemalanske barns rett til beskyttelse og overlevelse, utfører en full juridisk og uavhengig gjennomgang av hendelsene på Hogar Seguro. Save the Children Guatemala peker på hvordan denne tragedien har avslørt en gjennomgående uholdbar behandling av barn av Guatemalas politikere, politistyrke og rettsvesen. Det kreves også øyeblikkelig, trygg og barnevennlig ivaretagelse av alle barna som hadde sitt hjem på Hogar Seguro.

Norge bør stille seg aktivt bak disse kravene til guatemalanske myndigheter. Den norske ambassaden i Guatemala stengte for ett år siden, til svært mange sivilsamfunnsorganisasjoners og rettighetsforkjemperes store frustrasjon. Men Norge kan og bør likevel bruke sin posisjon og sine kontakter til å støtte opp om arbeidet for å endre praksisen med å sperre inne barn som trenger omsorg og beskyttelse.

I dagene etter brannen har familie og venner av barna og ungdommene samlet seg utenfor de lange og høye murene, med lite eller ingen offisiell informasjon om hendelsen eller tillatelse til å komme inn til barna innenfor. Det har vært sterke scener av bunnløs sorg og voldsomt sinne. Og mens tungt bevæpnet politi har voktet portene på utsiden har pressebilder fra luften vist hundrevis av små gutter og jenter sittende ved siden av hverandre i lange rekker på innsiden.

Disse barna og ungdommene representerer en altfor stor gruppe som så sårt trenger omsorg, men de ansvarlige voksne svarer med å sperre dem inne. Norge bør bidra aktivt for å sikre at disse barna sees og høres og tas vare på, ikke bare når det brenner. 

  

Mening

SISTE: 40 omkomne etter brannen

Internasjonale nyhetsbyråer meldte tirsdag 14. mars at antallet døde etter brannen i barnehjemmet Hogar Seguro var steget til 40. Et av de første ofrene som begravet var 17 år gamle Siona Hernandez Garica. Hun ble fulgt til graven av familie og venner fredag.  (NTB)

Publisert: 10.03.2017 14:05:49 Sist oppdatert: 10.03.2017 14:05:49

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.