Alarm! Vi trenger en utviklingsminister!

MENINGER: Høyres Heidi Nordby Lunde er lei av alt maset etter en utviklingsminister. Men regjeringens forslag til bistandsbudsjett viser med all tydelighet hvor stort behovet for en egen statsråd er.

Av Sturla Henriksbø Sist oppdatert: 18.10.2017

I tirsdagens Utsyn-spalte i Bistandsaktuelt kommer Nordby Lunde med et sterkt forsvar for regjeringens utviklingspolitikk, og slår seg på brystet med at Norge får god omtale for sin bistandspolitikk, både fra ODI og OECD og andre internasjonale aktører. Det er riktig at Norge gir mer til bistand enn de fleste andre land og at bistandens ultimate mål er at bistand skal være overflødig.

Samtidig ser vi en utvikling der mange opplever Norge som en mindre stabil partner med et større fokus på egeninteresse enn det vi tidligere har hatt. Det er større svingninger i bevilgningene, og fattigdomsorienteringen er mindre tilstede nå enn både da de rødgrønne styrte og under Bondevik 2.

 

Ulike roller

Ikke overraskende blir utviklingspolitikken skjøvet inn under den bredere politikken til utenriksministeren når vi står uten en egen statsråd på utviklingsfeltet. For dette er to ulike poster, med et svært forskjellig mandat. En utenriksminister skal bevare og fremme norske interesser på den globale arena, mens en utviklingsminister har et bredere mål om at fattigdomsorienteringen oppnås og at norsk politikk ikke går på bekostning av andre, fattigere land. Den siste ministerposten har Solberg-regjeringen valgt bort, og det får konsekvenser.

Dette ser vi for eksempel i regjeringens bistandssatsning på land som er sentrale for «bekjempelse av globale utfordringer», en ny kategori i regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2018. I denne kategorien befinner blant andre Tunisia og Indonesia seg, to middelinntektsland som nå skal være partnerland og presumtivt prioriterte bistandsmottakere. Det er mangelen på fattigdomsorientering som gjør behovet for en utviklingsminister så prekært. Skal vi nå Bærekraftsmålene om å utrydde ekstrem fattigdom må vi se hvor behovet er størst, ikke nødvendigvis der emigrasjonen mot Europa er størst. I 2011 bodde om lag 40 prosent av de ekstrem fattige i Afrika sør for Sahara. Estimater viser at de tilsvarende tallene for 2030 er på 85 prosent, ifølge ODI. Det må få konsekvenser for våre bistandssatsninger, og vi trenger et lederskap som ser disse realitetene.

 

Mange spørsmål

Det er mange spørsmål knyttet til de nye signalene som kom med budsjettet forrige uke. For det første: Hva betyr det at et land er «partnerland»? Syria er valgt ut, men på hvilken måte skal dette bilaterale partnerforholdet praktiseres? Jeg tror verken Nordby Lunde eller Brende ønsker et tett samarbeid med Assad-regimet, men det må vel ha noen konsekvenser for forholdene til myndighetene? Og hvilke konsekvenser har partnerland for de budsjettmessige prioriteringene? Jordan er et slikt, men får fortsatt null kroner over regionbevilgningene. Og er det slik at å bygge ned den norske bistandsforvaltningen er ønskelig? En svært liten andel av norsk bistand er direkte stat-til-stat bistand; er dette en villet prosess, eller en konsekvens av at stadig mer av pengene går til fond, multilaterale organisasjoner eller andre som operer på siden av staten, samtidig som vår statsrådsstol står tom. KrF har lenge ment at vi må styrke den faglige kompetansen i Norad og UD for å stanse forvitringen av bistandsforvaltningen. Men i forslaget til budsjett nå får Norad dobbelt så mye å forvalte men mindre ressurser til å gjøre det med. Det gir ikke godt forvalterskap.

Det er lett å være enig med Nordby Lunde i at det å få med privat næringsliv i utviklingsland er helt essensielt for å oppnå vekst og skape arbeidsplasser. Men skal vi bidra til å få mennesker ut av fattigdom, kan vi ikke operere på siden av staten. Staten må med, gjennom langsiktige avtaler for å gå de siste, vanskeligste skrittene for å løfte alle ut av ekstrem fattigdom. Og skal Norge spille en rolle må vi være en forutsigbar partner med stor bistandskompetanse. En minister for utvikling er et helt nødvendig og avgjørende middel for at de 35 milliardene Norge gir i bistand blir brukt så effektivt som mulig. 

Publisert: 18.10.2017 06:08:39 Sist oppdatert: 18.10.2017 06:08:40

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.