Leder: Helt uten hjelp fra ekspertene

Migrasjon er et av våre hovedtemaer i denne utgaven, der vi blant ser på omfanget og betydningen av migrantpenger for utvikling. Utgangspunktet er at migranter jobber, tjener penger og sender noe av dette hjem til familien. Ekspertene anslår det globale omfanget av slike pengestrømmer til enorme 3700 milliarder kroner per år, om lag 100 ganger det Norge yter i bistand.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 07.09.2017

Vår hjemlige oppmerksomhet rundt migrasjon har gjerne hatt et negativt fokus; trusselen mot «norske verdier», arbeidsplasser som står i fare, store utgifter til bosetting og integrering, risikoen for fremvekst av grupper med radikaliserte ideologier.

Noe av dette er det selvsagt riktig å se på med et skarpt og årvåkent blikk. Samtidig er det viktig å ikke miste av syne det større, globale bildet – at migrasjon også har en rekke positive effekter. At migrasjonspenger på verdensbasis har et voldsomt volum er selvsagt viktig i seg selv. I enkeltland kan denne kapitalstrømmen være enda viktigere – og tilsvare opp imot 20-30 prosent av nasjonalinntekten.

Enkelte bistandseksperter har lagt vekt på at når Pedro, Maria og Muhammed «sender penger hjem», så har det en mindre utviklingsverdi enn tradisjonell utviklingsbistand og landets egne statsinntekter. Slike penger tar ikke veien om statskassen og vil ikke inngå i landets makroøkonomiske planlegging. Det er penger verken staten eller bistandsgiverne har kontroll på. Det er vanskelig å si noe om fordelingseffekten, hevdes det.

Joda, migrantpenger går rett til husholdningene – uten å ta veien om et fordyrende hierarki av byråkrater, bistandsarbeidere og konsulenter. De blir heller ikke gjenstand for misbruk i form av politisk korrupsjon. En rekke undersøkelser viser også at enkeltmennesker og familier i utviklingsland, enten de tilhører de fattige eller middelklassen, som oftest gjør svært fornuftige investeringsbeslutninger.

Er deres mest akutte behov mat, så bidrar det til bedre ernæring. Trenger de penger til å behandle et akutt tilfelle av sykdom, så betaler de for det. Er det håp om å bedre familiens økonomiske situasjon, investeres det i en småbedrift eller i barnas utdanning.

Som metode er det en variant av kontantstøtte, et «bistandsverktøy» som har fått økende interesse de siste årene. Som prinsipp minner det om «mottakeransvar», som i en årrekke har ligget til grunn for norsk bistandstenkning.  

Vår artikkel i denne utgaven (side 28) forteller litt av denne positive historien: hvordan migrasjonspenger bidrar til utvikling for millioner av mennesker i utviklingsland.

Publisert: 07.09.2017 13:02:38 Sist oppdatert: 07.09.2017 13:02:38

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.