(c) JanSpeed
Fiskerisektoren i Afrika er i krise. Mange småskalafiskere er rammet. Foto: Jan Speed

Fiskeoppdrett og ernæring fra et afrikansk perspektiv

MENINGER: Vi vil gjerne være optimistisk når det gjelder den naturlige fiskebestanden, men i virkeligheten ser vi en fiskebestand i krise. Derfor er fiskeoppdrett et alternativ for å redusere presset på de naturlige fiskebestandene.

Av Ronald Semyalo, Moses Majid Limuwa, Hellen Chanikare og Knut Andreas Lid Sist oppdatert: 11.05.2017

I en kronikk i Bistandsaktuelt advarer Tor F. Næsje og Jeppe Kolding mot å fremme fiskeoppdrett i Afrika. Ifølge forfatterne vil fiskeoppdrett skade miljøet og ikke være lønnsomt for de fattige. Kronikken setter spørsmålstegn ved effekten av det norske «Fisk for utvikling»- programmet og norsk bistand til akvakultur.

I mange afrikanske land har proteininntaket per innbygger gått ned på grunn av redusert tilgang til fisk og økte priser på kjøtt (FAO 2016). I Afrika er fisk den billigste kilden til animalsk protein sammenlignet med kjøtt fra husdyr (GoM 2016) og etterspørselen er større enn tilbudet. Grunnet overfiske (Tweddle et al. 2015), kan derfor akvakultur være det mest bærekraftige alternativet for å møte etterspørselen etter billige proteinkilder.

Det er interessant at meningene til Næsje og Kolding avviker såpass mye fra andre stemmer innenfor forskning og praksis, i tillegg til den realitet vi som forskere og lokalt sivilsamfunn observerer på bakken. Deres synspunkter står både i motsetning til den generelle oppfatningen i Afrika, om at akvakultur er en lønnsom sektor, og til anbefalinger fra FN.

Næsje and Kolding skriver at de naturlige fiskeriene fungerer godt og er en uerstattelig proteinkilde. Vi mener at den naturlige fiskebestanden i Afrika langt ifra er i så god stand. Kronikkforfatterne påstår også at «Oppfisket kvantum øker jevnt med 3-4 prosent i året og de produserer fisk langt billigere og med mindre risiko enn det fiskeoppdrett kan gjøre.» Dette utsagnet er svært tvilsomt.  Hvis påstanden fra Næsje og Kolding stemmer, hvorfor opplever vi da fiskeforedlingsanlegg som stenger eller reduserer produksjonen – eller betyr utsagnet at kronikkforfatterne ikke inkluderer tall fra Øst-Afrika?

Fiske etter nilabbor i Uganda har for eksempel blitt redusert fra 1,6 millioner tonn i 1999 til 800 000 tonn i 2016. I Uganda, på høyden av fiskeriene i Victoriasjøen i 1999, var det over 20 fiskeforedlingsanlegg. Av disse er nå kun ti fortsatt operative (med mindre enn 25 prosent kapasitet). Arbeidsledighet og stor prisøkning på fisk har gjort fiskemåltider til et uoppnåelig gode for lokalbefolkningen. Samtidig er det stadig befolkningsvekst i Afrika og dette fører til økt etterspørsel etter proteinkilder. I en situasjon med synkende fiskebestander og mindre dyrkbar jord, tilbyr fiskeoppdrett en god alternativ inntektskilde  (FAO 2016) for tradisjonelle fiskesamfunn.

 

Overfiske

De fleste afrikanske land har en politikk som innebærer fri tilgang til fiske. Kombinert med en økende befolkning og forbedrede fangstredskaper, har denne politikken ført til overfiske og tap av artsmangfold.

Vi er enige med Næsje og Kolding i at det er viktig å ta hensyn til miljøet, likevel kommer vi ikke frem til samme konklusjon. Og vi vil gjerne være like optimistiske som Næsje og Kolding når det gjelder den naturlige fiskebestanden, men i virkeligheten ser vi en fiskebestand i krise. Derfor blir fiskeoppdrett sett på som et alternativ for å redusere presset på de naturlige fiskebestandene. Støtte som blir gitt til fiskeoppdrett (selvfølgelig miljøvennlig) i kombinasjon med tilpasset ressursforvaltning, vil på sikt føre til bevaring av lokale fiskearter. Flere studier viser at afrikansk fiskeoppdrett har potensiale i til å fø flertallet av husholdningene med billig fisk (Brummett & Williams 2000; Hishamunda & Ridler 2006; Brummett et al. 2008).

Vi mener akvakultur er en del av fremtiden. Vi håper det norske programmet «Fisk for utvikling» fremmer kunnskapen og teknologien som er nødvendig for å sikre at den uunngåelige satsingen på akvakultur i Afrika skjer på en miljøvennlig måte som også kommer de fattigste til gode.

 

Ønsker norsk ekspertise

Afrikanske myndigheter ønsker den norske ekspertisen på akvakultur velkommen. Det har vist seg at en kombinasjon av lokal og ekstern deltakelse i teknologiutvikling og kunnskapsutveksling  øker sjansen for å oppnå fiskeproduksjonssystemer som er mer produktive og bærekraftige på lang sikt (Brummett & Williams 2000). Men det er viktig at forutsetninger som garanterer bærekraft er på plass.

Den største utfordringen med akvakultur, både stor- og småskalaproduksjon, er effektiviteten. Produksjonen stagnerer på grunn av dårlig fôr, dårlig yngel og dårlig forvaltning. Hvis fiskeoppdrett faktisk skal bidra til å lette presset fra fangstfiskeriene, gjenstår det mye arbeid for å forbedre disse tre faktorene. Men hvis det ikke kommer et alternativ, vil også de få gjenlevende fiskeartene i de naturlige fiskebestandene stå i fare.

Mening

Publisert: 11.05.2017 05:43:26 Sist oppdatert: 11.05.2017 06:13:20

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.