Et Norfund-støttet oppdrettsanlegg i Zimbabwe. Foto: Norfund

Ensidig om fiskeoppdrett i sør

MENINGER: De fleste er enige i at oppdrett av fisk bidrar til økt matproduksjon, jobber og inntekter, og at de fattige på sikt kan dra nytte av den økonomiske veksten. Forskerne Jeppe Kolding og Tor Næsje synes imidlertid å stå i en annen tradisjon.

Av Elin Ersdal og Jan Eriksen Sist oppdatert: 04.05.2017

Kolding og Næsje går i Dagens Næringsliv og i Bistandsaktuelt til frontalangrep på nyere norsk bistandspolitikk innen fisk og oppdrett generelt, og på Norfunds investering i ACF/Lake Harvest spesielt.

Forskerne maler med bred pensel. De kommer med generelle uttalelser uten forbehold og uten solid og omfattende dokumentasjon. Forskningssjef ved avdeling for Avl og genetikk i NOFIMA, Ingrid Olesen, sier til oss at hun er «overrasket over at erfarne forskere som Kolding og Næsje gir et så ubalansert og unyansert bilde av en så bred og variert næring som fiskeoppdrett i et helt kontinent som Afrika.»

Vi i Norfund og Norad ønsker en debatt om norsk fiskeribestand velkommen, men vi forventer at professorer sjekker sine fakta og fører en saklig debatt. 

Positivt for lokalbefolkningen - hvis det gjøres rett

Kolding og Næsje sier at norsk bistand «forverrer situasjonen for de fattigste i stedet for å bidra til å forbedre de naturlige fiskeressursene». Dette er vi sterkt uenige i.

Ifølge forskningssjef Ingrid Olesen reduserer akvakultur presset på de tradisjonelle fiskeriene og bidrar dermed positivt for lokalbefolkningen. Da er det imidlertid viktig å videreutvikle småskalaoppdrett parallelt med storskala. Effektivt oppdrett krever for eksempel tilgang til god yngel, fôr, infrastruktur og distribusjon. Dette er typiske områder der større aktører kan støtte opp om de som driver i mindre skala.

Kolding og Næsjes synspunkt om at oppdrett i ferskvann generelt er skadelig støttes heller ikke av tunge fagmiljøer som FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Malcolm Beveridge, Acting Branch Head, Aquaculture (FIAA) i FAO skriver følgende i en mail til Norfund :

«Aquaculture employs some 19 million people worldwide and contributes to food security and nutrition, which is why FAO supports aquaculture as a means of addressing poverty and hunger in Africa and elsewhere. However, aquaculture development must, like other human activities, be pursued in a way that is sustainable and consistent with a country’s policies and objectives and takes account of other competing uses of resources.” 

Faktafeil om Lake Harvest

Kolding og Næsje kommer også med feilaktige påstander om Norfunds investeringsselska ACF/ Lake Harvest. Det er ikke sant at Lake Harvest bruker GIFT-tilapia importert fra Asia. Lake Harvest oppdretter Niltilapia - en art som allerede var godt etablert i vassdraget da Lake Harvest ble etablert og derfor godkjent av myndighetene ved National Parks  i 1996. 

Niltilapia ble angivelig introdusert fra Nilen for oppdrett av Sterling University (og andre) sent på 80-tallet eller tidlig på 90-tallet. Den gang var bevisstheten rundt introduksjon av nye arter lavere enn i dag.

Som investor har Norfund bidratt aktivt til mer lønnsom og bærekraftig drift, både med norsk oppdrettsekspertise og kapital. Tiltak for å hindre rømming fra oppdrettsanlegget har blant annet vært sentralt. I alle Norfunds investeringer settes det krav om at virksomheten skal drives i henhold til internasjonale standarder. I samarbeid med nasjonale myndigheter har ACF en løpende overvåking av miljøtilstanden i sjøen og effekter av driften på økosystemet. 

FAO skriver følgende om Lake Harvest i sin Fisheries Country report: 

A successful private aquaculture company in the country, which is considered to be a model for sustainable fish farming in Africa… has demonstrated that a commercial industrial-scale aquaculture is viable, even under extremely difficult economic conditions.” 

Avl på tilapia - en suksesshistorie

Næsje og Kolding skriver at oppdretterne setter ut «genmanipulert» fisk. Ønsker de å spille på folks negative følelser til genmodifisert mat?

Det brukes ikke genmodifisert tilapia noen steder så langt vi har brakt på det rene. Det brukes oppdrettsfisk som er forbedret og bedre tilpasset oppdrett gjennom systematisk avl, på samme måte som den norske oppdrettslaksen er en forbedret utgave av sin slektning villaksen. Dette er internasjonalt akseptert som god praksis, men det krever at man setter inn tiltak for å hindre rømning.     

GIFT er et eksempel på slik foredlet tilapia, og har vært en viktig årsak til den store oppdrettssuksessen i Asia. Forskningssenteret WorldFish var sentrale her, bl.a. med å trekke på norsk fiskegenetikk-kompetanse. For eksempel er GIFT den mest brukte fisken i oppdrett i Bangladesh. Den brukes fordi den vokser fort og er en rimelig kilde til protein. I dette landet, hvor mer enn 40 prosent av befolkningen sliter med fattigdom og dårlig mattilgang, bidrar tilapiaoppdrett med inntekter og en jevn tilgang av fisk til mat.

Ansvarlighet og bærekraft er viktig

Norad og Norfund har en klar policy om at det skal foretas miljøvurderinger ved alle tiltak. Når det gjelder tilapia har Norad også bidratt til at tiltak ikke har vært støttet, dersom risikoen for negativ miljøpåvirkning har vært for høy. Hverken Norfund eller Fisk for utvikling (Ffu) har bidratt til å sette ut nye arter som ikke allerede var i vassdragene.   

Norsk oppdrettskompetanse er relevant

Det er stor etterspørsel fra utviklingsland etter samarbeid på områder hvor Norge har lykkes, herunder fiskeri/oppdrett. Erfaringsgrunnlaget i Norge er i hovedsak basert på storskalafiske og oppdrett. Dette er derfor en naturlig del av Fisk for utvikling-programmet. I tillegg støtter Norad småskalafiske og oppdrett, blant annet gjennom sivilsamfunnsprosjekter og FN-organisasjonen FAO. Ffu skal dekke bredt, basert på norsk kompetanse og erfaring. Dette inkluderer da også fagområder hvor det er uenighet blant forskere og eksperter.

Ingen land har klart å kvitte seg med fattigdom uten en vesentlig satsing på og utvikling av privat sektor. Derfor er Norfund og Norad opptatt av å bidra til å etablere lønnsomme bedrifter – og rammebetingelser for næringsutvikling, også innen fiske og oppdrett. Oppdrett av fisk bidrar til økt matproduksjon, jobber og inntekter, og på sikt kan de fattige dra nytte den økonomiske veksten.

(Les innlegget fra Kolding og Næsje her.)

Publisert: 04.05.2017 13:09:25 Sist oppdatert: 04.05.2017 13:19:15

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.