Copyright © Norad, tlf. 22242040
Norges fremste bidrag til verdens matproduksjon vil derfor være kompetanse innen havbruk, fiskeriforvaltning og teknologi. Foto: Jan Speed

Norge kan tilby kunnskapsrik bistand til verdens matproduksjon

MENINGER: På verdensbasis produseres kun tre prosent av maten vi spiser i havet. Det anslås at vi blir nesten 10 milliarder mennesker i 2050, og matproduksjonen fra havet må økes betraktelig. Her vil havbruk spille en nøkkelrolle og vi vet at fisk har betydning for folks helse.

Av Anne Husebekk og Edel Elvevoll Sist oppdatert: 12.04.2017

OECDs (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) nye rapport om fremtidens havøkonomi spår lyse tider for akvakultur. Men selv om norsk lakseproduksjon skulle mangedobles, er ikke laks en viktig matressurs i den fattige delen av verden. Norges fremste bidrag til verdens matproduksjon vil derfor være kompetanse innen havbruk, fiskeriforvaltning og teknologi.

Norsk bistand og fokus på fiskerier i utviklingsland startet allerede i 1952 med Indiahjelpen. Fagmiljøer i Tromsø har lenge arbeidet for å øke innsatsen ovenfor fiskerier i utviklingsland, og Noradprogrammet «Fisk for utvikling» ble tidlig foreslått etter mal fra «Olje for utvikling». I dag er «Fisk for utvikling» finansiert over statsbudsjettet og også omtalt i den nylig framlagte havmeldinga. Programmet skal bidra til å støtte utviklingsland i å sikre bærekraftige fiskerier og økosystemer.

Gjennom en samarbeidsavtale med Norad stiller UiT Norges arktiske universitet sin fagkompetanse til rådighet. Norges fiskerihøgskole har relevant og høy kompetanse innenfor mange av Norads viktige fagområder og arbeidsfelt. Det innebærer at vi vil kunne bidra med faglig rådgivning vedrørende bærekraftig forvaltning innenfor fiskeri, oppdrett, fiskeforedling og handel med sjømat i utviklingsland. Gjennom en årrekke har UiT Norges arktiske universitet tatt i mot studenter som har arbeidet innen disse områdene i utviklingsland. Vi er også tilstede ved partneruniversiteter. Vi mener at gjensidig kunnskapsutveksling er helt avgjørende for bærekraftig produksjon av fisk og sjømat.

 

Oppdrett, småskalafiske, marine økosystemer og fiskerigrenser

Globalt oppdrettes det mye mer av andre fiskearter (73,8 mill tonn) enn norsk laks (1.3 mill tonn). En tredjedel av denne «sjømaten» er planteetende karpe (ferskvann), tilapia, pangassius (brakkvann), skjell, tang og tare som gir lavere klimapåvirkning enn laks. Vi har mye kunnskap om fiskesykdommer, smittesoner, vaksineutvikling og fiskevelferd som kan komme andre nasjoner til gode. Ettersom miljøutfordringer må løses før norsk oppdrettsnæring får vokse, jobber havbruksnæringen aktivt med utvikling av ny teknologi som reduserer negativ miljøpåvirkning. Denne kompetansen kan spille en nøkkelrolle for å få til bærekraftig oppdrett i hele verden.

Småskalafiske er et særdeles viktig område som også må settes mer søkelys på. Det foregår både i havet og i ferskvann over hele verden. FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) anslår antallet fiskere (inklusiv oppdrettere) i verden til rundt 56 millioner, og over 90 prosent av disse anslås til å være småskala. Langs kystene i tropiske strøk fiskes det med alt fra ”kastegarn” til mindre trålere. For mange fattige i utviklingsland er dette fisket en god vei til livberging. Deler av dette fisket bør forvaltes bedre for å sikre bærekraftighet og at ressursene ikke nedfiskes.  Ved Norges fiskerihøgskole har man over flere tiår studert denne typen fiske og UiT besitter dermed kompetanse innen rådgiving, nye lokale forvaltningssystemer og anvendt fiskeriteknologi.

Kunnskap om marine økosystemer og prinsippene i norsk havbruksforvaltning, tilsyn og sertifisering kan tilpasses og overføres til land uten slike systemer. Det er også viktig å avklare havrettslige spørsmål slik som å fastslå landenes kontinentalsokler og legge grunnlaget for å få trukket grenselinjene for maritime økonomisk soner. Dette er en viktig del av ”Fiske for utvikling.” Tilsvarende er våre gode erfaringer med havnestatskontroll for å få slutt på svartfisket en del av tematikken.

 

Nytt fartøy for bistandsarbeid

I slutten av mars døpte statsminister Erna Solberg det nye havforskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen». Mens de fleste av våre forskningsfartøyer går i egen sone og i Arktis, skal nye «Nansen» levere tjenester til partnere i utviklingsland. Fartøyet blir det tredje i rekken siden 1974, og disse fartøyene har vært en hovedpilar i norsk marint samarbeid med FAO om kartlegging av marine ressurser utenfor kysten av Afrika og land i sørøst Asia. På 90-tallet var «Nansen» også aktiv i Mellom- og Sør-Amerika.

«Dr. Fridtjof Nansen» blir sentral i «Nansenprogrammet» som har bidratt til havforskning og bærekraftig fiskeriforvaltning i land i Afrika og Asia i mer enn 40 år. Fartøyet eies av Norad og drives av Havforskningsinstituttet, og vil være en viktig infrastruktur for videre bistandsarbeid. Men fiskeri og akvakulturbistanden går langt ut over dette programmet, og UiT Norges arktiske universitet ønsker gjerne å fortsette å bidra med å gjøre bistanden bedre i forhold til partnerlandenes behov!

 

Publisert: 10.04.2017 12:09:43 Sist oppdatert: 12.04.2017 05:40:32

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.