Kari Helene Partapuoli på reise i Somalia i juli 2017. I denne åkeren, like utenfor Odeweyne nord i Somalia har plantene sluttet å vokse på grunn av tørken. Det får alvorlige konsekvenser for menneskene som er helt avhengige av å dyrke sin egen mat. Foto: Kristoffer Nyborg

Bekjemp fattigdom med landbruk

MENINGER: De siste ti årene har antallet som lider av kronisk sult i verden sunket hvert år. Men nå har trenden snudd, og FN melder om at sulttallene stiger. Den norske innsatsen på feltet fremstår som halvhjertet, fragmentert og lite helhetlig. Det er på tide at Norge tar større ansvar for å utrydde sult og sikre bedre ernæring.

Av Kari Helene Partapuoli og Siri O. Kvalø Sist oppdatert: 13.10.2017

De siste ti årene har antallet som lider av kronisk sult i verden sunket hvert år. Men nå har trenden snudd, og FN melder om at sulttallene stiger. Den norske innsatsen på feltet fremstår som halvhjertet, fragmentert og lite helhetlig. Det er på tide at Norge tar større ansvar for å utrydde sult og sikre bedre ernæring. 

I en nylig utgitt rapport slår FN alarm om at sult igjen er stigende. Det er nå nesten 40 millioner flere mennesker som lever i sult enn det var i fjor. Krig og konflikt anses som hovedårsaken, med klimaendringer på andreplass. En alvorlig sultkatastrofe i Øst-Afrika, Jemen og Nigeria bidrar til å øke antallet. I år ble det erklært hungersnød i Somalia og deler av Sør-Sudan, mens hungersnød i andre utsatte områder så vidt ble avverget. FN advarer om at det er sannsynlig at det blir hungersnød neste år. Dette er en dramatisk utvikling som må få følger for norsk utviklingspolitikk. Kampen mot sult må intensiveres, og Norge må ta sin del av ansvaret.

 

Norge må gjøre mer for å bekjempe sult

I juni 2015 skrev Utenriksminister Børge Brende at sult er «verdens største løsbare problem» i Aftenposten. Det er over to år siden. Foreløpig er det lite som tyder på at Regjeringen har tenkt å bidra til langsiktige løsninger på problemet.

Verdensbanken er blant aktørene som hevder at vekst i landbruket er mer enn dobbelt så effektivt for å bekjempe fattigdom enn vekst i alle andre sektorer. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan gikk i forrige uke enda lengre, og uttaler nå at landbruket er 11 ganger så effektivt for å bekjempe fattigdom. Gitt at fattigdomsbekjempelse er norsk bistands hovedmål burde det åpenbart satses mer på denne sektoren. Ikke minst siden FN anslår at matproduksjonen i Afrika sør for Sahara vil være særlig utsatt for klimaendringer i tiden som kommer.

Tankesmien Civita skrev i sin rapport «Norsk landbruksbistand: Bistand på lavbluss» at jordsmonn, småbønder og avlingsvekst sjelden setter dagsorden for verken den politiske debatten eller bistandsdebatten. Allikevel er dette blant vår tids største utfordringer for å skape utvikling og bekjempe fattigdom.

Til tross for dette har bistand til landbruket falt fra om lag 30 prosent av bistandsbudsjettet på 1970-tallet til under 3 prosent av budsjettet i 2016. Likevel er det tegn til endringer i det politiske landskapet. Stadig flere politiske partier nevner landbruk og kampen mot sult i sine nye partiprogram. I fjor gikk flertallet i Utenriks- og forsvarskomiteen inn for en økning på 150 millioner kroner ekstra til klimarobust landbruk i Afrika i statsbudsjettet for 2017. Utenriksminister Børge Brende meldte i april at Regjeringen «nå tok stilling til» hvordan midlene skulle fordeles. Det er fortsatt uklart for oss hvordan pengene har blitt brukt for å bekjempe sult.

 

Mange klare til å bidra

Skulle Utenriksministerens arvtager bestemme seg for å gjøre en større innsats for å bekjempe sult finnes det en rekke gode samarbeidspartnere som kan bidra, både i Norge og internasjonalt. I sommer gikk for eksempel 11 norske sivilsamfunnsorganisasjoner sammen om en felles innsamlingsaksjon til sultkatastrofen i Øst-Afrika, Somalia, Etiopia, Sør-Sudan, Nigeria og Jemen. Den Afrikanske Union (AU) har utvikling av landbrukssektoren høyt på sin prioriteringsliste fremover. Det gjelder også landene som Norge samarbeider med. Et godt eksempel er Malawi, et av hovedsamarbeidslandene for norsk bistand. Med halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen og landbruket som desidert viktigste næring er utvikling av landbrukssektoren hovedprioritet. Det som mangler nå er større innsats fra norsk side. Det trengs en ny bistandssatsning: «Landbruk for utvikling».

Utviklingsfondet mener minst 10 prosent av det norske utviklingsbudsjettet burde gå til satsning på landbruk for å sikre nok og næringsrik mat. Det vil også øke sannsynligheten for at de norske satsingene på helse og utdanning lykkes. Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evnen til å lære. Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er knyttet til underernæring. Nå gjenstår det å se hva Regjeringen gjør på feltet i kommende periode. Vi håper at Regjeringen, med støtte fra Stortinget, tar ansvar og øker satsingen på landbruk i norsk utviklingspolitikk. Slik kan Norge ta et større ansvar for å utrydde sult og sikre bedre ernæring.  

Publisert: 13.10.2017 10:53:22 Sist oppdatert: 13.10.2017 11:06:39

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.